Røst har like mange øyer som året har dager. Et øyrike med en sterk, mytisk historie og et raust folkeslag.
Oppdatert: 20.01.10 kl. 11:05
Les også: På topp i Lofoten.
Godt hjulpet av den Gullrute-vinnende dokusåpen "Røst", som ble sendt på NRK i fjor, har øysamfunnet for alvor blitt satt på kartet. Det merkes i sommer. Særlig antallet norske tilreisende har økt. Det er likevel godt om plass, og betydelig lavere turismetrykk enn i resten av Lofoten. Ti mil ute i Norskehavet blir nok Røst aldri noe masseturistmål.Får vi håpe. Det
skal være god plass og lite mas på slike steder.- Det har vært et helt utrolig renn med telefoner og brev fra hele landet. Vi hadde jo aldri trodd at TV-serien skulle ta slik av, sier Oluf Thorsteinsen. Den alltid så underfundige Oluf, som fyller 89 år i slutten av august, ble med sine mange vitser og historier den kanskje største stjernen i TV-serien. Fra kjøkkenkrakken forklarer han at han de siste månedene nærmest har fungert som øysamfunnets "turistminister".- Jeg har vært på TV-intervjuer i Oslo tre ganger, og har nok besøkt Bodø en 18- 19 ganger. Nylig kom det en buss med pensjonister fra Harstad og Tjeldsund, som brukte meg som guide og veiviser. Men det er bare moro å møte trivelige folk, ler han.
- Tre uker med tårer i øynene
Lille speil på veggen der, hvor er det vakrest i landet nå i sommer?Kokken Tommy Østhagen (33) fra Oslo er overhodet ikke i tvil etter ferien med samboeren Vibecke Huseby (29).- Tre uker i Lofoten er tre uker med tårer i øynene. Dette er uten tvil den sterkeste naturopplevelsen jeg noensinne har hatt. Det er omtrent som å putte hodet inn i et tivoli fra du står opp til du går og legger deg, sier han. Lav kveldssol farger himmel, hav, landskap, hus, folk og sjøfugl i et kledelig rødlig lys der vi står utenfor Bryggehotellet på Røstlandet. Hetebølgen som har regjert i flere uker og gitt nordlendinger og tilreisende en makeløs sommer, ser saktens ikke ut til å gi opp ennå.Lufttemperaturen dirrer rundt 25 grader. Badetemperaturen overstiger neppe 12- 13 grader. Likevel bykser Fay Arntsen (12) og kameratene Thor-Sverre Hansen (14), Ray Hardy Johansen (14), Rolf Stian Nilssen (11) og Ole-Martin Hansen ut i det klare vannet, som lekne seler.- Det hær é heilt hærli'! utbasunerer de etter gjentatte sprett og hopp. Med smått blånende lepper forsvinner de etter hvert for å finne seg håndklær.Tommy Østhagen fortsetter sin solide kjærlighetserklæring:- I 30 år ble jeg lurt med at Nord-Norge var kjedelig, men nå er heldigvis den vrangforestillingen forbi. Jeg har reist en del i utlandet. Ingenting kommer opp mot det uberørte og slående flotte landskapet her. Turen hit til Røst har vært et av utrolig mange høydepunkter på årets norgesferie, sier oslomannen. Og gjør det klart at han kunne finne på å flytte oppover med det første.Samboeren drar litt på smilebåndet over den siste kommentaren, og synes kanskje Lofoten og Nord-Norge blir litt vel langt unna slekt og venner. - Men dette er utvilsomt en av de bedre feriene vi har hatt, smiler hun. Paret er naturinteresserte, elsker å fiske og er ivrige hobbyfotografer. I Lofoten og på Røst har de formelig vasset i gode muligheter til å utøve hobbyene.
Djevelens hule?
De 365 øyene og innpå 600 skjærene i området er hjemsted for en av Europas desidert største populasjoner av sjøfugl, med rundt regnet en million fugl i hekkesesongen.Hver dag klokken 13 legger den gamle legeskyssbåten "Inger-Helen" ut på skjærgårdssafari fra Røstlandet langs øybeltet ut mot Skomvær fyr. Vi går langs Vedøya og Storøya før vi sakte dunker forbi gudeøya Trenyken. Åtte- ti havørner svinger seg elegant mellom de tre toppene, som duver som enorme kvinnebryster over det paddeflate havet. Inne i den ene toppen ligger en 85 meter dyp hule, Steigen, som for 3500 år siden ble brukt til religiøse ritualer. Blant annet er det funnet rester av en ofret sel der inne. I huletaket fant forskere fra Universitetet i Tromsø for noen få år siden 75 cm høye, røde hulemalerier av skikkelser med horn i pannen. På folkemunne kalles stedet Helvete.Hele tiden flagrer det forbi oss en fargerik og lydhør fest av lundefugl, alke, ærfugl, havørn, lomvi, havhest, ulike måkearter og svarte kolonier av skarv. I år har lyden fra fuglene et klart islett av desperasjon og melankoli. Den livsviktige småsilda har uteblitt, og hundretusenvis av par med lundefugl og annen sjøfugl har forlengst gitt opp håpet om å berge fugleungene. Nå gjelder det for den voksne fuglen å berge seg selv. Trolig dør innpå en halv million fugleunger her ute denne sommeren.
Tørrfisk fra paradis
Ifølge gamle myter skulle man kunne følge skarven nordover fra Røst til alvelandet Utrøst. For egentlig var skarven huldreskikkelser som var sendt for å berge fromme eller fremsynte mennesker som kom i skipsnød. Mang en fisker og sjøfarende utenfor kysten av Nordland har fortalt om sine mirakuløse møter med disse skikkelsene, som bodde på en stor, flat øy med frodige kornåkre, brygge, kai og krambu. Mytene har klar parallell til virkelighetens redningsdrama, da den venetianske adelsmannen Pietro Querini og restene av hans mannskap kraftig ute av kurs strandet på Sandøya i en livbåt i januar 1432. Da hadde Querini forlist med to handelsskip på vei fra Heraklion i Hellas til Flandern i Belgia. Av det totale mannskapet på 68, ble 11 berget og holdt i live av befolkningen på Røst frem til sommeren.Querini skrev at han hadde vært i "Paradisets første krets" da han senere innleverte en beretning om det som hadde skjedd til Vatikanets bibliotek:
"Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres. Så troskyldige er de at de ikke bryr seg om å låse for noe, ikke engang kvinnene passer de på. Og dette var lett og se, for i samme rom der mann og hustru og barn lå og sov, der bodde også vi, og i vårt påsyn kledde de seg nakne når de skulle gå til seng."Den respektfulle beretningen om troende, fromme og ærlige røstværinger står i sterk kontrast til det meste av reiseberetninger som de neste 400- 500 år ble skrevet ned av fint folk sørfra, om "primitive nordlendinger og samer". Querini og hans menn fikk med seg en betydelig last med tørrfisk da han etter noe over fire måneder på Røst reiste tilbake til Italia. Siden har Røst-samfunnet vært evig skjebneknyttet til italienerne, gjennom stor eksport av tørrfisk.Røstværingene er stolte over at hver og en av dem bidrar med ca. 300 000 kroner i eksportverdi årlig. Slik er det å bo midt i det rike matfatet av lofotskrei.
Fotografenes drøm
Det er ingen tvil om at Røst-samfunnet fortsatt betar og smitter besøkende med et kjærlighetsvirus, som i mange tilfeller blir livsvarig.Naturfotografen Jan Erik Wessel fra Horten er en av dem som nylig har tapt sitt hjerte til øyriket.- Jeg kom hit med sykkel og telt for seks år siden. Etter det har jeg tilbrakt hver eneste sommer pluss mange vintermåneder her oppe. Februar og mars, når Lofotfisket står på, er en fantastisk tid. Det er et yrende folkeliv med 300- 400 fiskebåter langs kaiene her i ukene fisket foregår, forteller han. Wessel har i dag et imponerende galleri med naturbilder fra Røst på kaien utenfor Bryggehotellet. Gå ikke glipp av det!Naturfotografkollega Geir Arne Midtgaard (58) fra Oslo mistet kona Annlaug av kreft i november i fjor, etter 40 års lykkelig samliv.- Hver dag siden november har jeg tenkt fremover på denne ferien. Lofoten og Røst er ekte og ren sjelebot, sier han da vi treffer ham sammen med kameraten Tor Kråkenes (58) fra Måløy på ferga MS "Røst" fra Bodø, via Moskenes og Værøy. Etter en sjøseilas på åtte timer, kunne vi gå i land på fergeleiet på Røstlandet.En røstværing som er kamerat av svigersønnen til Midtgaard, har lånt vekk huset. Selv har huseieren gjort den store tabben å reise bort fra drømmeværet i nord, til drittværet i Kristiansand. Via en mobiltelefon til regntunge Dyreparken veiledes kameratene til det rødmalte huset en snau kilometer fra fergeleiet. Der har huset stått klar til feriegjestene sørfra i flere dager, med nøkkelen i døren! De har også fått beskjed om at de gjerne kan disponere huseierens 12-fots jolle med påhengsmotor.- Er ikke dette helt utrolig, så vet ikke jeg, sier Midtgaard idet han inspiserer idyllen.
Helseeffekt
Professor dr. med Per Fugelli var i tre år på 1970-tallet distriktslege på Værøy og Røst. Han tok doktorgraden sin på sammenhengen mellom helse og levevilkår her ute, og mener det hersker en helt spesiell folkementalitet på øyene. I sin bok "Doktor på Værøy og Røst - Lege på Utrøst", som kom i ny versjon i fjor, slår han fast at folket her har en helt egen evne til å tåle trøbbel, mestre farer og ikke minst, le av seg selv. Det er rett og slett et sted å reise til for å få bedre helse.Fugelli skriver i boken:
"Hvis det svevde en satellitt over Norge med lydsensorer som fanget opp frekvens og desibel latter og beregnet pr. innbygger, ville Værøy og Røst lyse som to røde punkter dag og natt." På Røst finnes ingen minibank. Så ta med cash! Og da vi var der, hadde bensinstasjonen vært tom for bensin i mange dager. Veinettet er dessuten bare fem kilometer. Derfor et velment råd: Hvis du ikke har altfor mye å drasse på, la bilen stå igjen når du tar fergen utover til øyriket.