Vi reiste miljøvennlig med tog fra Oslo til Albufeira i Sør-Portugal. Og fikk med oss to komprimerte storbyferier i Paris og Lisboa på veien.
Oppdatert: 21.07.07 kl. 10:59
Les også:
Tøff, tøff turist
Slik blir ferien klimavennlig
Ta toget til Syden
Test deg selv! Er du en miljøturist?
Toget ruller langsomt ut fra Oslo S. Vi er på vei til Albufeira på Algarvekysten, men det er ikke Flytoget vi sitter på. Istedenfor å gå av toget på Gardermoen 19 minutter senere for å ta et charterfly til Faros flyplass, vet vi at det er mer enn 48 timer før vi når vårt mål. Dyr, miljøvennlig galskap? Eller en ferieopplevelse verd pengene og tiden?
NSB Utland hjalp oss med alle togbillettene.Ved å kjøpe Interrailpass og betale ekstra for sitteplasser og sovekupé, har vi funnet den rimeligste og mest effektive måten å reise med tog på. For 3500 kroner pr. person én vei, har vi fått togbilletter gjennom hele Europa, med sluttdestinasjon Albufeira.
Oslo- Göteborg- København: 8,5 timer
På morgentoget fra Oslo S til Göteborg er ikke inntrykkene overveldende eksotiske. Det svenske landskapet er ikke dramatisk annerledes enn den norske landsbygda. Men de gyngende bevegelsene og den gode boken utgjør en deilig reisekombinasjon.
I Göteborg får vi 30 minutter før vi skal videre til København. Fredagstoget til Kongens by er fullsatt. Landskapet flater ut desto lenger sør vi kommer. De mektige vindmøllene snurrer langsomt i vinden og de frodige, skånske åkrene bretter seg ut på alle kanter. Så når vi Øresundsbroen. Den nesten åtte kilometer lange forbindelsen mellom Malmö og København gjør overgangen til kontinentet enkel. Broen har to plan, for biler over og toget under. Kort tid etterpå tøffer toget inn til perrongen i København. Her får vi et to timer langt opphold før vi skal videre til Hamburg, så vi passer på å spise middag.
København- Hamburg- Paris: 15,5 timer
Fredagsettermiddagen på Hovedbanegården i København er hektisk. Toget til Hamburg annonseres på spor 7, men få minutter før avgang blir sporanvisningen endret. "Scheisse, fünf!" roper to tyskere. Vi løper etter og med få minutters margin hopper vi på toget på spor 5.
Det er bra at vi fikk tid til å spise middag i København. En vakker restaurantvogn, med pent dekkede spisebord er ikke et tilbud til dagens togpassasjerer.
Brødmat og pulverkaffe utgjør bevertningstilbudet om bord. Etter et par timer kjører toget inn på fergen til Puttgarten på tysk mark. Taxfree-butikken er et velkomment tidsfordriv på den timelange overfarten.
I Hamburg hopper vi på nattoget som skal ta oss videre til baguettens hjemland. Vår private sovekupé med egen dusj og toalett kostet ca. 500 kroner ekstra pr. person, og det er den verd. Alt er nytt og rent, køyesengene veldig behagelige og den varme dusjen like behagelig som på et hotell. Den tyske natten passerer vuggende forbi vinduet, og det drøyer ikke lenge før vi sover.
Morgenen etter inntas den inkluderte croissantfrokosten i sovekupeen, mens Paris' forsteder passeres. Vi ankommer Gare de Nord tidlig og kan se frem til seks timer i den franske hovedstaden, god tid til å spise, shoppe og se oss omkring. Vil man bli litt lenger, kan man legge inn en natt på hotell.
Paris' gatekafeer, majestetiske bygninger og vakre broer over Seinen gjør inntrykk hver gang. Vi spiser lunsj på et lite crêperie i den pittoreske gaten Rue Mouffetard i Latinerkvarteret. De salte pannekakene med smeltet ost, skinke og salat er franskmennenes svar på kebab. I løpet av timene i Paris rekker vi å se Notre-Dame, broen Pont Neuf, Eiffeltårnet og flere andre severdigheter i tillegg til shopping i Châtelet-Les Halles og Rue de Rivoli.
Har du gjort Paris mange ganger før, finnes muligheten å ta toget direkte til Irun samme morgen. Da kan du tilbringe en halv dag i den frodige fjellbyen i Baskerland, istedenfor i Paris. Eller hva med et stopp i Bordeaux, kjent for sine kvalitetsviner?
Paris- Irun: 5,5 timer
Fra Gare Montparnasse tar vi superraske Le Train Grande Vitesse - TGV. Vi farer gjennom den franske landsbygda i over 300 kilometer i timen og nærmer oss etter noen timer Bordeaux. Små og middelstore vinavlinger passerer oss alt oftere. Vognene er utformet som de fleste nyere tog i Norden, med store seter, freshe toaletter og en enklere matkiosk. Heller ikke i matnasjonen Frankrike finner vi restaurantvogn med vinglass på hvite duker.
Kanskje like greit egentlig, for TGV-toget skumper like mye som alle andre tog.
Irun- Medina del Campo- Lisboa: 13 timer
Klokken halv ti er vi fremme i Irun. Overraskede nok får vi beskjed om at lørdagsnattogene til Lisboa er erstattet med buss mellom Irun og Medina del Campo, i hvert fall frem til 14. juli. Nattesøvnen vi så frem til, er totalt ødelagt. Først klokken halv fem om morgenen får vi sette oss på et tog igjen. Det er gammelt, og uten deilige køyesenger. Vi blir plassert i en gammeldags sittekupé med brune lærsofaer. Det lukter vondt fra doene og her finnes hverken god eller vond kaffe å kjøpe. Vi halvdupper sammen med to middelaldrende, lokale menn gjennom de neste seks timene og ankommer Apolonia togstasjon i Lisboa klokken elleve på formiddagen.
Portugals hovedstad er en vakker by, bygget på syv koller. En perfekt by å ta en togpause i. Vi hopper på en sightseeingbuss for å se store deler av byen på kort tid, men rekker også å spise en av de over 300 portugisiske bacalaovariantene til lunsj og en tur på stranden med det lokale toget.
Lisboa- Albufeira: 3 timer
Seks ganger om dagen går toget fra togstasjonen Oriente i Lisboa til Algarvekysten i Sør-Portugal. Dette toget er av en betydelig nyere utgave enn vårt forrige. Det minner veldig mye om norske tog, med et stort unntak. På dette søreuropeiske toget kan man nemlig kjøpe vaskeekte espresso i serveringskiosken til kun ti kroner. Landskapet utenfor vinduet begynner å bli tørrere og oliventrærne har forlengst erstatter vinavlingene lenger nord. Da toget ruller inn på den lille togstasjonen i Albufeira, er mottagelsen nesten ikke til å tro.
Her, i Algarvekystens absolutte chartersentrum, hvor over 30 000 nordmenn ferierer hvert år og hvor flere hundre tusen europeer reiser på pakketurer, venter nemlig ikke en eneste taxi. Hadde det ikke vært for at det sto Albufeira på skiltene på plattformene, ville vi begynt å tvile. I over én time venter vi på den lokale bussen som tar oss inn til Albufeira sentrum, der vi omsider blander oss med charterfolket.
Og du kan vedde på at de ikke kom hit med toget.