Se video: Johnny sykler for fred - gjennom Hamar

---

- Du verden for en by, sa dikteren Rolf Jacobsen. Han bodde på Hamar i 34 år, i et gult hus kloss ved Dovrebanen. Dikteren fikk ikke sove hvis han ikke hørte skranglingen fra toget. Da ringte han og klaget. Fredsbudbringer Johnny Kim fra Sør-Korea klager ikke i det hele tatt. Tvert imot. - Hamar er en fin by, med hyggelige mennesker. Jeg liker den. Det er mye hyggeligere her enn i storbyer. Det er så vakkert, særlig nær vannet. Og folk her har gitt meg mat og husly, forteller Johnny Kim. Når han kommer syklende - for fred - med sin overlessede doning gjennom Hamars søvnige gågate, vekker det oppsikt. Det er ikke hver dag Mjøsbyen får så celebert besøk, selv om Hamar har litt å vise til fra før. Det var hit konge, storting og regjering flyktet fra de tyske troppene i Oslo 9. april 1940. I all hast ble byen ved Mjøsa Norges hovedstad. Stortinget kom sammen i det gamle rådhuset, Festiviteten. Men allerede samme kveld ble det meldt om tyske fallskjermjegere på Jessheim, og de norske myndighetene måtte rømme videre til Elverum.Johnny Kim rømmer ikke, men sykler, over hele kloden. I løpet av 18 år har 46-åringen vært i Kina, India, Saudi-Arabia, Israel og flere afrikanske land med sitt budskap om fred. I slutten av juni syklet han inn i Hamar sentrum.

Knutepunkt.

Det er ikke tilfeldig at Kim valgte akkurat Hamar. Byen ved Mjøsas bredder har til alle tider vært et viktig trafikknutepunkt, med mange tilreisende. Personer og varer har funnet veien gjennom Hamar til og fra nord og sør. Mjøsa er stadig en hovedkommunikasjonsåre, som Dovrebanen og E6. - Beliggenheten er Hamars største aktivum. Byen ligger med fasaden og oppmerksomheten rettet mot Mjøsa, eller "innlandshavet", som Rolf Jacobsen sa. Og på den andre siden har vi Hedmarksvidda, med løyper helt til Rondane for de sprekeste, sier Hanne Lystad.Lektoren ved Katedralskolen er født og oppvokst i byen, og kjenner hver kvadratmeter. Også hun forflytter seg helst på to hjul, på "Granat", en adskillig mer antikvarisk sykkel enn Johnny Kims. Den er selvsagt med langs strandpromenaden, nylig forbedret og forlenget. - Mjøsa gikk mye lenger inn i landet tidligere, sier Hanne Lystad. Den store diskusjonen nå er om traseen til Dovrebanen skal flyttes nærmere vannlinjen. Sinnene er i kok. - Ja, det er en konflikt mellom det som er planlagt og Hamars stedsidentitet, og om det vil styrke eller svekke det urbane Hamar. Byen er sårbar, sier hun. Hamars sjel balanserer mellom nytt og gammelt.

Sand og vann.

Vi har nådd frem til Koigen, byens nye stolthet. Strandområdet med den nye Mjøsholmen ble åpnet i fjor, og er for lengst tatt i brukt av solbadere i alle aldere, men også skatere, basket- og sandvolleyspillere. Det var snakk om å bygge et nytt hotell her nede, men det ble stoppet av folkebevegelsen "Ja til et grønt Koigen", forteller Hanne Lystad. Hamarsingene vil alltid ha et ord med i laget."Det er det såmmå å'n bor hen i væla, bare en ser Mjøsa", sier hedmarkingene. Norges største innsjø skifter fasett etter lys og værforhold, og er aldri den samme. Hamar hadde heller ikke vært den samme uten den. Mange vil utpå Mjøsa, særlig med DS "Skibladner", Norges eneste hjuldamper. 101 år, fredet av Riksantikvaren og verdens eldste hjuldamper ennå i bruk.

Kulturelt miljøvern.

"Skibladner" blir tatt godt vare på, men ruinene av domkirken ytterst på Domkirkeodden blir vernet som en kostbar skatt. De stammer fra den gamle Hamar domkirke, som sto ferdig i 1200, men ble ødelagt av svenskene i 1567. Da man for 30 år siden oppdaget at de verdifulle ruinene begynte å bli skadet av frost og fuktighet, ble de først pakket inn i en grønn presenning. Men da kunne ingen se dem lenger. For at publikum fortsatt skulle få nyte synet, det ble det besluttet å bygge et vernebygg over ruinene. Det skulle bli Miljøverndepartementets største enkeltsatsing noensinne innen kulturminnevern. Det imponerende glassbygget, også kalt glasskatedralen, tegnet av arkitektene Lund og Slaatto, brukes også til kirkelige seremonier, konserter og teaterforestillinger. Men det aller beste er bare å stå inne i "katedralen" og meditere, og se på det vakre Hedmark-landskapet i bakgrunnen.

"Min by."

Veien ut til Domkirkeodden er enda flottere enn strandpromenaden, og mindre kunstig. Langs veien ligger noen av Hamars mest majestetiske villaer. Og langs vannkanten er Mjøsas egen sand og/eller småstein, mørkere. Camilla Jønsrud, Camilla Westad Kolsrud og Live Torgersrud nøler ikke med å fosse uti Mjøsas skvalpende bølger. Alle tre studerer andre steder, men nyter å være i fødebyen noen uker i sommerferien. Hamar er mange berømtheters fødeby, men bare Kirsten Flagstad har fått eget museum og til og med årlig festival. Hennes fødested, Strandstua, er Hamars eldste bygning og nå museum.- Jeg sier alltid at jeg er fra Hamar - jeg er så stolt av det, jeg føler det fremdeles slik at Hamar er min by. Jeg har en sterk slektsfølelse og hjemstedsfølelse, og hver gang jeg kommer til de brede bygder og hører språket man taler der, føler jeg at her er det jeg har min rot, her hører jeg hjemme, sa "verdens største stemme". Hun holdt sin siste offisielle konsert i Hamar i 1958.

Rundt og rundt.

Men Hamar har kanskje fått aller mest ære og berømmelse på en helt annen arena, nemlig skøytebanen. Allerede i 1894 arrangerte byen sitt første EM. Og 30 000 tilskuere var til stede da Hjallis satte ny verdensrekord på 10000-meter med 16.32,6 i 1952. Det var derfor en selvfølge at Hamar fikk en av verdens største skøytehaller, Vikingskipet, til Lillehammer-OL i 1994. Den brukes også til helt andre formål i dag, blant annet The Gathering - en stor årlig samling for unge dataentusiaster ved påsketider. Puben Siste Indre er legendarisk. Der henger alle verdensmestrene, laubærkranser, skøyter og andre klenodier på veggene. Her sitter Roar André Bakken og Arne Furuset og spiller sjakk. Bakken er kunstner.- Jeg maler, skriver dikt og komponerer musikk, forteller han. - Jeg flyttet til Hamar for 15 år siden. Det er en grei by. Koigen er et fint tilskudd. For meg, som har vært innom psykiatrien, er det bra å slappe av her. I Oslo er det mer stress. Her er det litt lenger mellom folk. Det er ganske sant. Selv i gågaten er det aldri snakk om noen stim av mennesker.

Varierte butikker.

Det er derfor heller ikke kø i byens erotiske innslag, butikken Ossimellom, som våger å annonsere en rimelig vibrator midt på gaten. Hamar er mer frigjort enn man tror. Kjetil Holen selger noe helt annet, nemlig fisk. Det har familien gjort siden 1925. Knutstad & Holen er en av Norges beste fiskeforretninger, med et utrolig utvalg fersk fisk og hjemmelagede produkter. - Henter du varene i Mjøsa?- Nei, den er miljøforurenset, dessverre. Så noe kommer fra Valdres, resten er saltvannssfisk, sier Holen, som synes Hamar er en fantastisk by å bo i. Det er så mange muligheter, og så kort vei til alt. Selv setter han mest pris på skog og fjell for jakt og turer. Men oftest er han bak disken for å ta imot kunder som ofte kommer langveis fra. Ikke til Hamar med slakt, men til Hamar etter fisk.

Bevegelse.

- Det er en stor tilflytting til Hamar for tiden. Det bygges mange nye boliger. En del er pendelere, det tar jo ikke mer enn en time og tre kvarter inn til Oslo, sier Hanne Lystad. Hamar er et stort administrasjonsentrum i dag, blant annet med Statsarkivet, Riksrevisjonen, NVE, Eidsivating lagmannsrett og Norsk Tipping. I stedet for å si "du verden for en by" er det egentlig riktigere å si "du verden for en region". Det er det Hamar selv markedsfører seg som. Regionen inkluderer Løten, Stange, Vang, Ringsaker, ja, hele Hedmarken, med alt det de nære naboene har å by på. Det aller beste er nok å si "du verden for en innsjø". Mjøsa, "den skinnende", som den heter. Det synes i hvert fall Hans Nyen, som akkurat har lagt til ved bryggen i Hamar i kveldssolen. - Jeg kommer fra Brummundal, sier han. Nei, han vil ikke prøve fiskelykken, han vil heller gå på pub og kose seg litt. - Det er mye bedre fisk i fiskebutikken. Men jeg liker sjøen. sier Nyen. Så tøffer han tilbake. Det er da vi ser det, Hamars største severdighet. Solnedgangen over Mjøsa. Der hjelper det ikke med nesten tusen år gamle ruiner eller moderne vikingskip. Naturen er størst. - Du skal få en dag i mårå . . .