- Schlurp, schmokk, surkle. Fjellstøvler suges ned i gjørme og vått høyfjellsgress. Det er fjellheimen - urtypisk norsk. Klatrende oppover stier, opp lier, knusende høstløv under støvlehælene, så klyvende over knauser, deretter inn i høyfjellet tusen meter over havet. - Der gikk det en tysker utfor. De fant ham lenge etter, sier vår vandreguide Kjetil Nesse. Vi hufser oss og trår ikke for nær avgrunnen. - Disse utlendingene, tenker vi med fjellfolkets overbærende forakt for flatlandseuropeerne og deres halsløse oppførsel. Det kunne ha vært hvor som helst i Furet Værbitt, hvor fjellveteranene slåss mot fjellheimen før de barskt legger seg inn på røffe turisthytter med tåfislukt i krokene og en posesuppe til middag og kvelds.

Nedstigning til matfatet.

Men - slik er det ikke denne dagen. Det finnes alternativer. Klyvingen foregår nemlig i fjellheimen rundt Sognefjorden, med en vanvittig utsikt ned mot fjorden som fortaper seg i solglansen innover. Jo da, ett tusen meter rett opp, nesten, fra fjordens oljestille overflate til Raudmelens varde og følelse av tindebestigning. Der ligger Fjærlandsfjorden og Esefjorden og på den andre siden av fjorden ligger Vangsnes badet i Guds spotlight som med sine skrå stråler beveger seg uanstrengt innover og drypper lysgull på en li der og en topp her. Her venter ingen turisthytte (velsigne dem) på vår lille ryggsekkgjeng, men tvert imot en omfattende nedstigning som lager gelé av knær og lårmuskler, men som heldigvis ender opp like i matfatet og vinkjelleren til Kviknes Hotel i Balestrand. Ah - det er noe annet. En skikkelig varm dusj, litt "mumming" under armene og vi er klare for det historiske Kviknes matsal hvor det tyter ut tyskere, franskmenn, nederlendere, japanere, italienere, spanjoler og amerikanere fra hver eneste krok og krik. De er klare til å helle sjokoladesaus over rakefisken på buffetbordet og smile henrykt over nordboernes merkelige matvaner. Slik kan man både få fjelltur og ganetur samtidig - på samme dag.

Lokale råvarer.

Men - igjen - det er mer her. Kviknes har i tillegg til den obligatoriske buffeten også en egen supermeny laget av den østerrikske kjøkkensjefen Alfred Kerschbaumer. Han kombinerer norsk tradisjonsmat, som for eksempel lam, med en internasjonal stil. Hver kveld skifter menyen i takt med de ferske råvarenes tilgjengelighet. Mye er fra og rundt Sognefjorden. Her er det fjordkreps, fisk, lam fra dalsidene og reinsdyr fra fjellene.- Ja, det er stort sett bare kortreiste varer, sier kjøkkensjef Kerschbaumer. Denne kvelden serverer han sjøkrepssuppe og innbakt lam. Nammete godt alt sammen. Kvelden etter er det elgcarpaccio med valnøttdressing til forrett. Kjøttet er så mørt at det smelter bare du ser på det. Det mangler ikke på overnattings- og bevertningssteder i Norge som har fått en profesjonell fotograf til å komme og ta et glansbilde av en stilisert matrett foran et forelsket, ungt par. Og så er det bare pynt og fjas, og du ender opp med en enkel biff eller ihjelkokt fisk når virkeligheten innhenter drømmen. Vinkjelleren er bare en attergløyme og noen få, kjedelige og overprisede flasker.

Gastronomisk omvendelse.

Kviknes Hotel befinner seg i den motsatte enden, og har virkelig satset:- Vi så jo at det var en nisje i den enden og det å kunne tilby mat og vin på et høyt nivå har vært med på å trekke gjester fra Norge også utenom selve turistsesongen, sier Sigurd Kvikne, som er direktør, eier, daglig leder og trådsamler i den omfattende virksomheten det er å drive hotell midt i Postkort-Norge. Men det har ikke vært sånn hele tiden. En dag for syv- åtte år siden fikk han besøk av Jan Bruse Andersen som bestyrer Park Vossevangen Hotell på Voss. Bruse Andersen, som kanskje har Nord-Europas største og flotteste vinkjeller, holdt på å sette Dom Perignonen i vrangstrupen da han fikk se Kviknes vinliste, som var like dårlig som resten av hopen. Han greide å omvende Sigurd Kvikne, den kvelden, til å ta rev i de gastronomiske seilene og rett og slett gjøre noe. Nå er det blitt en bra vinliste her, kanskje litt i overkant klassisk fokusert, men med absolutt overkommelige priser på de franske klassikerne. Det som skjedde, var at Kvikne selv ble interessert i forholdet mellom vin og mat.- Jo, jeg ble jo det, sier han. Nå har Kviknes Hotel 16 kokker pluss chef Kerschbaumer.- Jeg synes Norge er velsignet med mange interessante råvarer som vi ikke finner i Sentral-Europa, sier Kerschbaumer. Han har vært i Norge i 11 år og har bosatt seg i Balestrand.

Pizza på fergekaien.

Noen nøyer seg imidlertid med det enkle:- Norsk mat, hva er egentlig det? spør Marika og Johan fra Gouda i Nederland. Vi treffer dem under oppstigningen mot Raudmelen der de med rødmussede kinn har trasket i våre svuppete fotefar, men hvor de nå er kommet inn på fjellgrunn. Valget er faktisk 15 forskjellige mulige fjellvandringsturer i området.- Vi overnatter på campingplassen og har ikke sett så mye til den typen, sier de. Nede på fergekaien er det pizza- og hamburgerveldet som rår.