Byen som gjør menneskene rikere Hvor begynner man? Iden evige stad med så mange hundre kirker at selv ikke enerfaren kunsthistoriker kjenner alle? Man skal ha godesko.Jeg skaper et begrenset område i storbyen dermennesket kan forsvinne inn i gamle bygningsidyller og medett befinne seg i småbyen. Roma består av mange landsbyer,strøk som lever sitt eget liv, mens biltrafikken larmer segfrem i nærheten og turister vandrer i flokkevis medfotoutstyr og guidebøker.Start: Piazza Navona. Uretviser 11, jeg har plassert meg på en av verdens vakresteplasser, denne rektangulære oase, omgitt av gammelbygningskultur med kirken St. Agnese som ett blikkfang. Engang var plassen veddeløpsbane anlagt av keiser Domitian.Hvor jeg har satt meg? På Caffe¦ Dolce Vita. Der oppleverjeg gatens teater, der sitter jeg bare, med en panino, enliten kaffekopp og et glass vann. Verden passerer rett foranmine øyne; to prester i sine lange sorte soutaner, tretravle forretningsmenn i Armani-dresser, en gruppe fraAmsterdam med en guide som gurgler hollandsk og beretter ombilledhuggeren Berninis fontene litt lenger ned på plassen.Små flokker av japanske turister står tett sammen ogforeviger Bernini med sine Nikon og ler med fortennene avromersk fryd.-Welcome, sier den unge servitørenpå Dolce Vita med en profesjonell vennlighet som ikke eruten oppriktighet. På piazzaens brosten rusler menneskerover et stadion som ble anlagt allerede i år 86 etterKristus med plass for over 30000 tilskuere. Elvenesfontene spruter utenfor St. Agnese, turister fanges inn avBerninis mesterverk Fontana dei Fiumi, der han har skapt sinversjon av Nilen, Ganges, Donau og Rio de la Plata rundt denhøye obelisk som i oldtiden reiste seg på Cirkus Maxentius.Turismen blomstrer ved den store fontenen, tegnere utførerportretter av den som vil ha sitt eget kontrafei.Ytterligere to fontener å sprutglede seg over på PiazzaNavona. Caffe¦ Columbia og Tre Scalini er steder åhuske.

Turister

Men så får jeg det:Piazza Navona er så turistico! Bare turister, sier dennorske besserwisser. Jeg svarer: Og hva så? Prestene jeg så,var italienske, forretningsmennene, konen med eggene, dengamle knarken med en flaske, de var alle italienere. Ogresten? Turister? Javel, men det er nettopp hva jeg selv er.Er det en forbrytelse å være turist?Det finnes ogsåandre steder med turister, man rusler ut av Navona-riket,over trafikk-åren Corso Vittorio Emanuele II, forbi kirkenSt. Andrea della Valle, i retning av Campo de' Fiori, Romasblomster- og grønnsaktorv. På veien dit får man denneutrolige opplevelse av småby i storby, mennesket gjemmes ismug og trange gater der romerske sjeler utfolder sinvirkelighet og virksomhet, der barer og hoteller og småbutikker viser sitt liv.Campo de' Fiori. I denromerske keisertid fant menneskene et teater på den gamleplassen. Her ble filosofen Giordano Bruno brent offentlig iår 1600 fordi han hadde satt spørsmålstegn ved fastlåsteforestillinger om Guds allmakt. Han ble en fare for denkirkelige autoritet. Giordano Bruno er fremdeles på plassen.Han bronsestår med oversikt over torvkoner oggrønnsakhandlere som er i full virksomhet fra morgengryet ogfrem til klokken 14. Den som bor på hotell, kan bare gårundt og se på grønne fristelser, en opplevelse i seg selv.Hvilket utvalg av krydder og sopp, for et tilbud av ferskfisk og herlige kjøttvarer, dielam og geitekje, som nestenikke er å oppdrive i vårt eget rike, rammet inn av etfargeriktblomstermarked.

Tvillingkirkene

Jeg viltil en annen plass og til en deilig hage, til Piazza delPopolo og Villa Borghese. På den enorme plassen har denmektige obelisken stått siden år 1589. Barn og unge boltrerseg i bassenget rundt støtten med løveskulpturene somspruter vann. Tvillingkirkene med den hellige jomfru Mariasnavn flankerer Via del Corso. Men den største Mariakirken erSanta Maria del Popolo, der Martin Luther oppholdt seg entid i konventet som tilhører kirken da han fant ut at hanmåtte bryte med den romersk-katolske kirke.Renessansemaleren Caravaggios tolkning av Paulus' omvendelseog St. Peters korsfestelse tar jeg med meg før en campari påCanova på Piazza del Popolo 16.Tungt å rusle brattoppover mot Villa Borghese, denne mirakuløse fredelige parkmed romere på formiddagspromenader. På Monte Pincio harmennesket hele Roma foran seg. Kupler av barokkirker ragermot himmelen. Peterskirken hever seg over alle, byen leverfor ens føtter. Så lett å begripe Bjørnstjerne Bjørnsonsbegeistring for denne utsiktsperle. Inntrykkene samlet han idiktet "Fra Monte Pincio", som Edvard Grieg tonsatte.På vei fra parken tar vi veien mot kirken Trinita§ deiMonti, som befinner seg øverst på verdens mest berømtetrapp. Den spanske trapp er "et must". Ganske sakte fotgårman seg nedover befolkede trappetrinn, forbi huset derdikteren Keats trakk sitt siste pust bare 27 år gammel. Medett yrer folkelivet, og Via Condotti ligger der med sinelekre handlefristelser for mennesker med fete kredittkort.Caffè Greco ser ut som den gjorde da Ibsen og Bjørnson ogStrindberg var gjester. De henger på veggen i den berømtekafé. Det samme gjør Sigrid Undset. Men ikke vil jeg settemeg ned der, selv om kelnerne ser fornøyelige ut i sinelange snibler. Det er dyrt, men ikke så spennende å bli, mankan nøye seg med en titt.
Via del Corso er denstore, smale hovedgate som strekker seg som en rett, tynnsnor fra Piazza del Popolo til Piazza Venezia. Handlegladekan bli gladere. Og en kirke der også, San Carlo al Corso,rett til høyre når man kommer fra Via Condotti, en praktfullbarokkirke med noe som spesielt interesserer nordmenn.Kirken har et eget alter viet den norske helgenkongen St.Olav.Solveig Meum er blant de mange norske turistersom nyter kveld på Piazza della Rotonda. Pantheon liggermektig foran oss som en veldig avslutning av den innbydendeplassen. Påbegynt av Marcus Agrippa i år 27 før Kristus somet tempel for alle guder. I år 609 ble Pantheon vigslet tilkirkelig bruk. Italienske konger og den store kunstnerenRafael hviler under den sylinderformede kuppelen med denberømte sirkelformede åpning i taket, som slipper dagslysetinn.-Roma er byen i mitt hjerte, sier SolveigMeum, som er eiendomsmegler i Fredrikstad, 55 år ung.-Jeg trodde Fredrikstad var byen.-Den også,så klart. Men det som trekker meg til Roma, er kulturen oghistorien. Her er historie på hvert hjørne. Så er detarkitekturen, stemningen, romernes liv. Det skaper trivsel.Jeg kommer hit for å bli fylt med entusiasme og inspirasjonsom jeg bringer tilbake i hverdagen. Alle nordmenn børoppleve Roma to ganger i året. Jeg elsker å gå i kirkeneher, tenne et lys for dem man er glad i og for de menneskerman har bekymring for. Roma har gitt meg en ny dimensjon,sier Solveig Meum.

Kveldshygge

Tamilerfotograferer og selger blomster, prester, uteliggere,turister, donnaer i Gucci, grupper med guide. Det er på Bardella Rotonda med Pantheon i ansiktet jeg nyter kveldshygge.Olli serverte her i flere ti år. Nå er han flyttet tilTempio Bar få meter unna. Olli heter i virkeligheten Robertode Sisti og er storartet mot dem han liker.Har manførst fått tenning på natt i storby, venter Jonathan i Viadella Fosse. Et herlig nattetablissement med Europas mestoriginale toalett, rene kjempeakvariet av surrealistiskefarger og dunkel belysning. Roma er ingen utpreget nattby.Men Bar Brasile på Piazza Venezia er åpen hele natten.Der sitter jeg gjerne til lyse morgen.Neste dag:Peterskirken, Colosseum og Forum Romanum, lunsj hos Antonionær Pantheon, kvelden i bydelen Trastevere med middag påCapo di Fero, drikke foran Santa Maria in Trastevere ognattfest i Bar Calisto, som er littuvøren.