Underveis inn fra flyplassen får du det første korrekte bilde av Marrakech, en velstående og moderne metropol. Syklister, mopedister og esler har eget kjørefelt på 4-feltsveien. Byen holder seg attpåtil med trafikkonstabler.

Men så, etter den tredje rundkjøring bærer det inn i medinaen. Da brettes det ut et annet, men like riktig bilde av Marrakech. Sett reaksjonsevnen i alarmberedskap. Vi er fanget i en malstrøm av hestedrosjer, esler med og uten kjerrer, biler, taxier, minibusser, fotgjengere, syklister og mopeder, medstrøms og motstrøms.

Magi i Marrakech

Atmosfæren i Marrakech begeistrer motefotografer. Byen er hyllet i guidebøker, og omskrevet i utallige beretninger før denne. Men det er litt vanskelig å fange magien umiddelbart. Førsteinntrykket innenfor bymuren er så overveldende at det skremmer mer enn det fascinerer. Men ta imot millionbyens lukter og lyder med et åpent sinn, dette er tunge ingredienser i sagnomsuste Marrakech.

Den blå oasen i Marokko

Ta pulsen

Første stopp bør være markedsplassen Jemaa el-Fna. Plassen har to ansikter – det ene kyniske som sporer opp turister som lar seg loppe for en neve dirham.

Markedets andre ansikt er handelen som primært betjener byens egne. Etter solnedgang – under hvite markiser og grelle lyspærer, benkes godtfolk ved langbordene. Folk hiver innpå mat og nypresset appelsinjuice i bøtter og spann. Prisene er folkelige.

Dette er byens hjerte. Ta pulsen på noe som er verdensberømt og UNESCO-beskyttet. Svermen av iltre mopeder spyr ut sur 2-taktereksos. Det dufter ikke mye fornem verdensarv her. Og nykommeren som akkurat unngikk å bli meiet ned av en uten lys, spør seg – hva er sjarmen med å bli fotfulgt over hele plassen av en tiggende guttunge?

Leser Inge Flatberg har besøkt Marrakech, og han har mange tips på lager. Ta en titt her.

Ekle krypdyr

Og er det eksotisk at en slangetemmer forgjeves forsøker å få kobraslangen til å bli aggressiv? Ikke mye reisning å spore i den kroppen. Verken spark eller afri-kanske trommer setter fart i dyret. Slangetemmerens fløyte skjærer gjennom all annen lyd på plassen. Ingen tvil om at han hevner seg på drittsekken av turist som ikke ville la seg avbilde med et krypdyr rundt halsen.

Så skjer det noe med den skeptiske turist. Han må stanse enda en gang hos spåkonene, hos slangemannen og han som selger brukte gebiss. Plassens magi har satt seg i klærne, men den standhaftige turist spør igjen – hva er så fordømt sjarmerende med apekatter i strutteskjørt? Og er det artig å få dyttet nedover ørene den sure kalotten til to gnaou-sangere som støyer rundt med kastanjetter i maksi-utgave?

Etterpå forlanger de – relativt intenst, 100 dirham (kr. 70) for å bli avbildet sammen med offeret. Alt handler om penger på Jemaa el-Fna. Ha småpenger lett tilgjengelig, begynn ikke å fomle med lommeboken i denne heksegryten.

Få shoppingtips fra Marrakech av leser Sindre N.

Inn i labyrinten

Vi driver inn i plassens naboskap, soukene, labyrinten av smågåter med butikker og verksteder. Røyk siver ut fra smiene som lager lamper. Grillmesteren trer kjøtt på spydene. Teppehandlerne drikker te og leser avisenes sportssider. Lærhandlerne er ikke mer pågående enn at det er til å holde ut. Butikkenes deres er tettpakket med vesker av enkleste slag – og kopier av de fornemste merker. Dette er pruternes paradis. Vi forhandlet i 10 minutter om et buksebelte til 90 kroner, tilpasset vår midje på stedet.

Et par korte kvartaler bortenfor parterer slakteren saueskrotter med øks og presi-se kutt til en ventende kvinne i sort. En moped jager forbi med en kurv full av levende høns. Kortreist mat.

Skomakerne sitter ved sine lester, og stoffselgeren måler opp nydelig grønt og indigoblått i løpende lengder. Vi går forbi enorme mengder sølvblanke tekanner og messingfat, og montere smekkfulle av gullringer og smykker.

Mandelselgeren stikker hodet opp av hauger med nøtter, og kremmeren ved siden av trer fiken på lange snorer. Det er her Marrakechs sentrumsboere handler, nå som før. Turisten vil oppdage at jeans-prisene hos kleshandleren i souken er om lag en tredel av hva butikkene på Mohammed V-avenyen forlanger.

Tiden har stått relativt stille i soukene, om vi ser bort fra den voksende horde av turister. Vi vedtar at Marrakech er makeløs, kanskje til og med magisk.

Ute igjen på Jemaa el-Fna.

– Plassen er ikke til å kjenne igjen. Bare spetakkel og lureri for å lokke dirham og dollar fra godtroende til-reisende. Her opererer lommetyver og hasjselgere. Proffene sirkler inn klientene fra langt hold. Altfor mange utlendinger kommer til byen bare for å bruke stoff, sier en lokal kilde.

Leser Jan Stedje har gode tips til opplevelser i Marrakech. Les hans reisetips her.

Bopel viktig

Hvor skal du bo i Marrakech? I en riad, sier kjennere av det marokkanske. Dette er små enheter, pensjonater som finnes i alle prisklasser. Vi har "testet" ut to, og trivdes begge steder.

En riad ligger ofte i en bakgate i medinaen, og vandringen fra taxien til bopel kan være en prøvelse med koffert på slep. Syklister og mopedister kjører hensynsløs slalåm i smugene, og fotgjengere har nullverdi.

I riadens patio vokser gjerne en palme, og ofte har stedene takterrasse. Her ser-veres enkel frokost.

Mange ansikter

Vi nyter å stå på riadtrappen hver morgen. Esler med kjerrer fulle av sand eller sement vrenger rundt gatehjørnet. Kjørekaren smatter og pisker på dyret, mens mopedister og syklister på motgående kurs piper og plinger. Og alltid skjer miraklet, ingen blir påkjørt eller trampet ned.Tiggerdamen med slør har inntatt fast plass vis-à-vis fruktselgeren. Barnet hennes sover tillitsfullt i armkroken. Rørende vakkert? Så langt ifra. Du kommer tett på hverdagen i strøkene rundt riadene. Denne storbyens mange ansikter gir den mottakelige turist innblikk i muslimsk levesett og tradisjon, styresett og storhet, fattigdom og velstand. Marrakech er en makeløs miks.

Slik finner du billige flybilletter

Gladiatorenes by

Ta en dagstur til «filmbyen» Ait ben Haddou, tre timers reise ut fra Marrakech. Det var her deler av Oscar-vinneren og gigantfilmen «Gladiator» ble spilt inn. Byen utnytter dette celebre besøk maksimalt.

Litt av gladiatorkulissene står igjen, og så er det bare å la fantasien fremkalle dramatiske kampscener og buldrende massemønstringer. Viktigst med besøket i Ait ben Haddou er likevel vandringen gjennom kasbahen, et særegent marokkansk fenomen. Samfunnet ved Ait ben Haddou ble bygget opp på 1200-tallet. Nå er det tomt i husene, men turen til tårnet på toppen forteller mye om boformen. Oppe fra toppen hadde innbyggerne full kontroll. Når vaktene så en karavane nærme seg, posisjonerte skatteoppkreverne seg nede i dalsøkket. Ingen kameldriver slapp for-bi uten å betale avgifter.

---

På Aftenposten.no/reise kan du laste ned gratis storbyguide til Marrakech og 274 andre storbyer.

---

Kasbah er fremdeles en slags stat i staten og eksisterer som boform andre steder i den marokkanske fjellheimen. Bebyggelsen kjennetegnes av et høyt tårn, og i tårnhuset regjerer den fremste blant kasbahens likemenn.

Turen til Ait ben Haddou går over fjellkjeden Høye Atlas. Reisen er i seg selv en opplevelse. Veien vrir seg i krappe svinger opp til vel 2400 m.o.h. Naturen er karrig, men der man minst venter det, beiter en flokk geiter.