Ti år er lang tid.

På den tiden vokser et furutre fra frø til tømmer. På den tiden rakk Ole Gunnar Solskjær en hel karrière som profesjonell fotballspiller, og du rekker å ta en hel medisinutdannelse og jobbe flere år som lege.

Men det er bare tiden og veien for Tromsø som arrangør av vinter-OL i 2018.

Hvem som blir tildelt mesterskapet, blir ikke klart før i 2011, men innen den tid må det meste være godt planlagt og en del anlegg må være påbegynt. Og så må selvsagt statsgarantien ligge på bordet allerede til høsten.

Til topps

Vi er på Blåtind. På toppen av det som kan bli verdens nordligste og mest spektakulære utforløype i olympisk sammenheng. En lignende utfortrasé har verden aldri sett. En skiheis skal bringe løperne til topps, og løypa vil sno seg helt ned til havet. Men ennå går ingen heis til topps, og ennå snor ingen utfortrasé seg nedover fjellsiden.

Vi har pent måttet gå de 1180 høydemeterne opp. Nå skuer vi nedover den bratte fjellsiden, utover Balsfjorden og Lyngsalpene og hele den endeløse fjellheimen som omkranser Tromsø.

De italienske skientusiastene som er sammen med oss, gir høylytt uttrykk for sin begeistring.

Røldal = masse snø

1 milliard TV-seere

– For oss som driver med turisme, er dette en utrolig sjanse, sier Eirik Bræin Gikling.

Den daglige lederen i Farout event og opplevelse har guidet oss til toppen og lever av å sy sammen opplevelsespakker for turister og næringsliv. Bildene som skal bringes hjem i en milliard TV-stuer, vil vise Tromsøs storslåtte natur – stupbratte fjell og hav i skjønn forening.

At dette blir god PR for Tromsø som turistdestinasjon er knapt noe å tvile på. At den internasjonale Olympiske komité lar seg imponere av den samme spektakulære naturen er heller ikke noe å tvile på, men vil det være nok til å overbevise dem om at Tromsø er det rette stedet å arrangere de 24. olympiske vinterleker? Dét er vel ikke like sikkert. Men håpet er der, for ikke å si troen og optimismen.

Tre år før det blir klart hvem som får arrangere, hersker det nærmest preolympisk stemning i Nordens Paris. Tromsøværingene er i fyr og flamme. Ja, mange av dem da. For det finnes dem som ikke ønsker idrettslekene hit også.

Fra tilsammen tre bussjåfører og en taxisjåfør vi spurte på vår vei, fikk vi tre ja og ett tja . Nei-folket treffer man ikke ute på byen – de sitter hjemme og sturer, skal vi tro den ene av sjåførene.

Alpenes nordiske feriekoloni

Mange ting som teller

Når den internasjonale olympiske komité (IOC) skal ta stilling til hvem som skal få være vertskap for de 24. olympiske vinterleker, er det mange faktorer som spiller inn.

Er tilgjengeligheten til stedet god nok for verdens idrettsinteresserte publikum? Er værprognosene sikre nok med henblikk på å få avviklet alle øvelsene innenfor den angitte tidsrammen? Tilfredsstiller søkerbyen kravene til innkvartering, transport, anleggsstruktur og så videre?

– Vi tilfredsstiller alle søkerkriteriene, det vet vi, sier Bianca Johansen i Tromsø 2018 skråsikkert.

For henne og de andre som jobber i organisasjonen, er det ikke dét som er hovedfokuset lenger, og et eventuelt nei til statsgaranti er ikke engang tema.

Alpene for alle

Vakkert vintervær

Lørdag 1. mars.

Vi sitter i en bil på vei fra Tromsø til foten av Blåtind, en halv times kjøring mot Nordkjosbotn, der målgangen for den olympiske utforkonkurransen er ment å ligge. Solen skinner fra en skyfri himmel og Balsfjorden ligger blikk stille.

Jeg tenker på det indignerte leserinnlegget jeg leste i en avis på flyet fra Oslo. Hvilke idioter hadde kommet på ideen om å søke om OL til Tromsø, der møkkaværet råder ustanselig? Vi har lagt bak oss fem dager med skikjøring i Lyngsalpene i strålende vær, mens tåken tidvis lå som grøt og regnet silte ned over Østlandet. Det gir et noe mer nyansert bilde enn hva den indignerte leser tegner.

På den lille P-plassen står det allerede 10–12 biler, og folk er i ferd med å legge på fellene under randoneeskiene.

– Interessen for toppturer i Tromsø har nærmest eksplodert i løpet av de siste to–tre årene, forteller Stein Feragen.

Han er en av guidene våre i dag, og forteller om en trend som er påfallende i en by som ikke engang har et skikkelig alpinsenter.

Guide til alpin-Norge

Godkjent av Rossi

Eirik Bræin Gikling fører an i bratta opp fra Balsfjord med våre italienske venner og meg på slep. Svetten siler fra pannen. Et stykke opp i fjellet kan vi skue utover den vakre fjellheimen, og der nede ligger Balsfjorden stille og fin.

Eirik forteller og peker ut alle toppene som er fine å stå på ski ned fra. Jiehkkevárri med sine 1833 m.o.h. er den råeste, men også den tyngste å nå. Vår topp er på 1180 m.o.h, og har en profil som gjør den ideell for en utfortrasé i OL-sammenheng. Bernhard Rossi, eksperten fremfor noen på utforløyper og mannen som blant annet valgte Kvitfjell, har selv gitt sin velsignelse til denne toppen.

Et titall toppgjengere ligger før oss opp fjellsiden, og har laget et fint sikksakkmønster i den ellers så urørte puddersnøen i den bratteste delen av fjellet. Her er det nesten umulig å gå rett opp, selv med feller under skiene.

Stein Feragen ser på høydemåleren og kan oppmuntre en sliten forsamling med at vi har 160 høydemeter igjen til toppen. Vi har brukt drøyt to timer hit og det kjennes godt å tenke at vi snart skal spenne bindingen fast ved hælen og slippe på i myke svinger nedover.

Tørr løs snø

På toppen blåser det litt. Med rundt seks minusgrader i luften river det godt når vi kler av oss vått superundertøy og tar på tørre ullklær. Vi pakker fellene ned i sekken, klapper bindingene ned i fast stilling og setter utfor. Våre italienske venner jubler av fryd. Å stå på ski i tørr fin snø fra 1180 m.o.h. og helt ned i fjæresteinene er intet mindre enn eksotisk for alle andre enn nordmenn nordfra.

«Fantastico», sier vår italienske venn Dario Agostini, og slår ut med armene på vår første stopp.

Etter vel 20 minutter er vi nede ved P-plassen – yre av glede og stive av melkesyre. Det var belønningen for to og en halv times svett gange til toppen.

I 2018 kan du kanskje ta heisen til topps her. Det spørs vel om du finner urørt løssnø, men da kan du bare velge en av de 30–40 andre toppene i det alpine landskapet rundt Tromsø, og gå opp. God tur!

Alt om vinter og snø.