Si San Francisco, og mange tenker umiddelbart på regnbueflagg, homoparader og bydelen Castro. Men visste du at også Sydney, Montreal og den lille badebyen Sitges utenfor Barcelona er kjent for sin tiltrekningskraft på homser og lesber?

Eller at Marrakech i Marokko er et svært populært reisemål blant homofile, til tross for at byen ligger i et muslimsk land?

Yrende homoliv

I alle verdensdeler finnes det slike homoreisemål. Og da ser vi bort fra storbyer som New York, Paris og London, som er populære blant alle, uansett legning. Et homoreisemål er heller et sted som har et uvanlig yrende homoliv, og som besøkes av flere homofile turister enn man kunne forvente ut fra stedets folketall.

Homser og lesber kan naturligvis dra akkurat de samme stedene som heterofile. Men det kan lønne seg å ta visse hensyn. Det er for eksempel ikke så gøy å ende på en strand eller ved et hotellanlegg der samtlige andre gjester er småbarnsfamilier (med mindre du har barn selv).

Det er heller ikke å anbefale å dra til land der sex mellom to menn er forbudt. En ting er at du neppe tør å be om dobbeltrom på hotellet, noe langt verre at du i verste fall kan straffes med fengsel.

I tillegg er det mange som setter pris på en ferieflørt, eller å kunne gå ut på byen og være blant likesinnede. Da er det en fordel at stedet du reiser til har barer, diskoteker og andre tilbud for homofile. I de største homobyene finner du kafeer, teatre, klesbutikker, hoteller og treningssentre som utelukkende retter seg mot homofile.

Visse steder har status

Hva er det som gjør en by til en homomagnet? Lovgivningen er som nevnt viktig. Nederland har for eksempel lenge hatt en liberal homofili- og seksuallovgivning. Andre byer har bygget seg opp en status knyttet til store festivaler, som Sydney Gay Mardi Gras. Og atter andre har fått statusen på grunn av en serie tilfeldigheter.

Grunnen til at San Francisco regnes som en homohovestad, forklares for eksempel med at byen alltid har vært en havneby med et liberalt forhold til seksualitet, med at beat-generasjonen av forfattere hadde sitt opphav her, og med at tusenvis av amerikanske homofile soldater ble dimittert og sendt til San Francisco under andre verdenskrig, og valgte å forbli der. Etter hvert førte dette til at homobydelen Castro begynte å ta form på 70-tallet.

Det er ikke stor forskjell på homsedestinasjoner og lesbedestinasjoner, men noen finnes. Mykonos er for eksempel kjent for å være et reisemål for gutta, mens Lesvos foretrekkes av jentene. Tokyo og Marrakech har også relativt lite lesbeliv.

Men de fleste stedene på denne lista bør være verdt turen for begge kjønn. Ingen norske steder er med på lista. Det skyldes at selv i Oslo, som for tiden har to utesteder for homofile, er tilbudet for ingenting å regne sammenlignet med resten av verden.

Ukens beste reisetipser får et gavekort på 2000 kroner.

Storbyklassikere

San Francisco: Verdens Mekka for homofile, og en by alle skeive bør besøke minst én gang i livet. Noen har tippet på at så mange som 100.000 av byens 750.000 innbyggere er homofile.

Amsterdam: Europas homohovedstad, selv om Berlin truer denne posisjonen. Området rundt Reguliersdwarsstraat er homosentrum.

Berlin: Etter den tyske gjenforeningen har Berlin erobret posisjonen som Europas kreative sentrum. Kunstnere, forfattere, akademikere, arkitekter og homofile fra hele Europa valfarter hit.

Sydney: Sydney Gay and Lesbian Mardi Gras, en festival som holdes i februar, tiltrekker seg flere tusen homofile besøkende hvert år.

Bangkok: En blid lokalbefolkning, billige luksushoteller, ekstravagante transeshow og en større toleranse for homofili enn i mange nabostorbyer gjør Bangkok til Asias homometropol. Skjemmes av sexturisme.

Sol og sommer

Mykonos: Den skeiveste øya i Egeerhavet. Hit dro forfatteren Mads Larsen (Pornopung) for å utforske sine egne grenser. En liten og intim øy med vakre strender og homovennlige overnattingssteder.

Ibiza: Middelahavets fremste partyøy, berømt og beryktet for clubbing og dop. Tilbudene for homofile festløver står også i kø.

Sitges: Denne strandbyen en halvtimes togtur fra Barcelona oversvømmes av homofile, særlig de godt voksne. Bør kombineres med storbyferie.

Key West: En øy helt på sydspissen av Florida, fire timers kjøring fra Miami. Har vært et populært homoreisemål siden 60-tallet. Kjent for dykking, snorkling og tropestemning.

Marrakech/Tanger: Havnebyen Tanger i Marokko var verdens første homo-feriested. Hit dro mange forfatterne fra beat-generasjonen for å leve et dekadent homoliv. I dag har Marrakech overtatt statusen som Markokkos fremste homodestinasjon.

Litt mindre kjente

Montreal: Jazz, festivaler, fransk sjarm og delikatesser fra alle verdenshjørner. Den nest største byen i Canada er en miks av Frankrike og USA, og har en stor homobydel som er en turistattraksjon for folk i alle filer.

Istanbul: Har mer homoliv enn noen annen muslimsk by, særlig i bydelene Taksim og Beyoglu. I 2007 ble den første lovlige homoparaden i et muslimsk land holdt her.

Tokyo: Kvartalet Shinjku ni-chome har flere hundre små barer gjemt i de trange gatene. Mange av stedene er vanskelige å finne, og er tilpasset spesielle kundegrupper.

Reykjavik: Har få utesteder for homofile, men et hipt og vilt natteliv. Bo på homoovernattingsstedet Room with a view, der du kan sitte under åpen himmel i boblebadet og se på nordlyset.

Buenos Aires: Den argentinske hovedstaden har gått forbi Rio de Janeiro som homsenes favoritt i Sør-Amerika. Argentina fikk parnerskapslov i 2002, og byens første femstjernes homohotell er nå åpnet:

Styr unna

Og her er det ikke så lurt å ta med kjæresten ... Disse landene har fortsatt dødsstraff for homofili:

Ukens beste reisetipser får et gavekort på 2000 kroner.