Vi vekker oppsikt der vi går gjennom gamlebyen. Det tar lang tid å gå fra kafeen de få hundre meterne bort til kirken. Vår følgesvenn, forfatteren Ildefonso Falcones, blir stadig stoppet.

- Å er det virkelig deg? Jeg har lest den, den var fantastisk. Å hei, Falcones, jeg har noe jeg bare må si deg!

Den trange gaten vier seg ut til en liten plass. Der ser vi katedralen. Høyt, så høyt at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvordan hele bygningen ser ut. Storslagen og middelaldersk, her midt inne i labyrinten av en by.

Det er denne kirken, Santa Maria del Mar, som Falcones har skrevet en stor tykk roman om. Havets katedral kommer nå på norsk. Den har solgt i 1,5 millioner eksemplarer i Spania, og forfatteren er blitt kjendis. Kirken var populær fra før. Nå er folk i byen enda mer opptatt av den.

Mange har lest Falcones’ spennende historie om hvordan innbyggerne av Barcelona selv finansierte og bygget katedralen fra 1329 til 1384.

- Alt som står om katedralen, er sant. De aller fleste i Barcelona vet hvor mye det kostet innbyggerne å bygge denne kirken. Santa Maria del Mar tilhørte bydelen som lå helt nede mot sjøen, utenfor middelalderens bymur. Inntil for bare få år siden ble det hvert år gjennomført en symbolsk overrekkelse av kirkens nøkler til den katolske kirke.

De ble frie menn.

I Havets katedral forteller Falcones historien til den livegne bonden Bernat Estanyol som rømmer til Barcelona for å redde seg og sin sønn fra den grusomme godseieren. Faren velger Barcelona fordi han vet at byen gir deg mulighet til å bli en fri borger hvis du bor der mer enn et år og én dag. Sønnen Arnau blir havnearbeider og er med på å bygge katedralen på fritiden, sten for sten. Etter at svartedauden tar livet av mesteparten av byens befolkning, slår Arnau seg opp til å bli en av Barcelonas mektigste menn. Til slutt får han tittelen baron. Men store utfordringer venter mannen av folket. Han har fiender, både blant adelen og prestene.

- Å gå fra å være halvveis slave, var en prosess som ofte skjedde i Barcelona. Det mest vanlige var at de ble håndverkere. Bare kongen kunne utnevne en mann til å bli adelig. Derfor har jeg brukt noen friheter for å beskrive disse to personene. Målet har vært å vise hvordan de forskjellige lag av byen levde, sier Falcones.

Santa Maria del Mar får stor betydning i gutten Arnaus liv. Han vokser opp uten mor og snakker til Maria-statuen i kirken som om den skulle være moren han savner. Som slave får han ikke gå på skole. Fascinert følger han byggingen av kirken. Havnearbeiderne blir hans venner, og når faren dør, hans familie. Han blir selv fri og havnearbeider og er med på å bære de mange tunge steinene i den langvarige byggingen av kirken. Også når han er blitt en rik og mektig mann, er det kirken han tyr til når noe er vanskelig.

Grusom overklasse.

Ildefonso Falcones har brukt kong Pedro den tredjes kongekrønike fra 1200-tallet for at mest mulig skal bli riktig i boken. Han beskriver blant annet de utrolige privilegier som adelen hadde overfor landarbeiderne. Blant annet hadde godseieren rett til å ligge med bruden på bryllupsnatten. I middelalderens Catalonia kunne også den som hadde begått en voldtekt, gifte seg med den voldtatte, selv om det var brukt vold under bortføringen. Hvis kvinnen var gift, ble hun straffet som om hun hadde vært utro.

Bokens hovedperson, Arnau, utsettes også for inkvisisjonen, den katolske kirkes opprenskningsprosess, der mange, mange blir straffet med fengsel eller døden fordi de ikke er gode nok kristne. Arnau overlever. Det gjør han også da han gjemmer tre jødiske barn i katedralen. Jødene ble stadig utsatt for massakrer i middelalderen. Blant annet ga innbyggerne i Barcelona jødene skylden for svartedauden, og jødekvarteret i byen ble etter hvert utryddet for jøder.

Når man er blitt kjent med Barcelonas lange og dels dramatiske historie, er det enda mer spesielt at gatene, palassene og katedralene ligger der den dag i dag. Ildefonso Falcones synes også det er spennende å gå rundt i sin gamle by. Så sent som i 1936, under borgerkrigen, ble katedralen påtent. En del av det innvendige ble ødelagt, men i det store og hele er Santa Maria del Mar i dag som da den ble bygget.

Stolt av katedralen.

Forfatteren viser oss inn i kirken. På innsiden virker den enorm, takhøyden er imponerende. Det lukter røkelse og stearin. På høyttalerne spilles det kirkemusikk. Som i de fleste katolske kirker er det folk innom midt på dagen. Noen tenner et lys, andre sitter bare stille på benkene.

Kirketjeneren kjenner straks igjen forfatteren av Havets katedral og tenner alt det elektriske lyset så kirkerommet virkelig viser seg i all sin prakt.

- Det er det som er så flott med denne kirken, at den er bygget over en periode på bare 55 år, sier Falcones stolt. Han forteller at katedralen er holdt i én stil, den gotiske, og at den er enkel i stilen og bare har ett eneste stort rom, ingen sideskip.

- Legg merke til at våpenskjoldene til Barcelonas viktige familier mangler. Her finnes det bare bilder av arbeiderne som bygget kirken, sier forfatteren og viser oss flere små relieffer av arbeidere som bærer tunge stener, slik som bokens hovedperson gjorde i flere år av sin ungdom.

- Katedralen har alltid vært et monument over arbeiderne som bygde den, sier Falcones. Jomfru Maria-statuen i sten ved alteret er ikke den samme som slavegutten Arnau trodde var moren hans.

- Jeg bruker denne statuen som utgangspunkt, men statuen som sto her for 700 år siden, var nok annerledes. Blant annet var den i tre.

Jobber som advokat.

Forfatteren er, som mange andre av dem vi møter i Barcelona, en ivrig sigarettrøker. Snart må vi ut i de trange gatene igjen, forfatteren tenner nok en sigarett. Han har tatt seg en pause fra kontoret denne formiddagen. Han er advokat og fremdeles i full jobb. Selv om han har holdt på med skriving som hobby i mange år, er Havets katedral den første boken han får utgitt. Det ligger et enormt arbeid bak, og Falcones forteller at han brukte fem år på den.

- Det som hjalp meg å huske da jeg skrev boken, var familien. Jeg begynte på den etter at barn nummer to ble født og var ferdig da jeg fikk nummer fire.

I dag er yngstebarnet fire år og Falcones har begynt på en ny bok og skriver fortsatt hver morgen.

- Først og fremst har boken ført til at jeg har mye mer å gjøre. Før skrev jeg én time hver morgen, nå bruker jeg to og en halv. Og jeg fortsetter å drive masse research.

Vi er kommet til utkanten av Ribera-strøket, og trange smug erstattes av åpne plasser og brede gater med plass til biler.

- Helt hit opp gikk havet før, peker Falcones. Nå er det mudret igjen, og en ny liten bydel skiller havets katedral fra sjøen. I boken skriver han om hvordan Barcelona, med sin relativt dårlige havn, det meste var egentlig bare en diger sandstrand, kunne bli en av Middelhavets viktigste handelsbyer.

- De som drev med handel, klarte mer enn de tekniske mulighetene egentlig tilsa.

På mange måter er vi i samme situasjon i dag. Vi har ikke hurtigtog som TGV, vi har ikke en flyplass som er tilstrekkelig, handelen utvikler seg raskere og på et mer fleksibelt vis enn strukturen. Da katedralen ble bygget, hadde den gamle romerske havnen blitt stadig dårligere på grunn av sedimentering.

På tross av dette er den internasjonale sjøfartsretten basert på en lov som ble utviklet i Barcelona på denne tiden.

- Hva er ditt råd til norske turister som kommer til Barcelona?

- Det viktigste er å nyte alt byen har. Blant annet er det viktig å nyte natten. Klimaet er så varmt, selv i vintermånedene har vi deilige, vårlige dager.

Det er også viktig å bruke kulturtilbudet. Arkitekturen er spesiell. Modernismen ble oppfunnet i Barcelona.

Picassomuseet må man ikke gå glipp av. I tillegg har du alle spisemulighetene. Mat er jo på moten for tiden.

Når vi spør om forfatteren vil anbefale en spesiell restaurant, blir han imidlertid stum.

- Det er for mange. Jeg kan ikke nevne noen spesiell, sier han.

Vi er fremdeles i gatene i Ribera, ikke langt fra katedralen. I Calle Montcada ligger de gamle herskapshusene fra middelalderen tett i tett.

Her ligger også Picassomuseet og Tekstilmuseet som er plassert i flere slike gamle bolighus for overklassen.

- Jeg anbefaler de gamle bydelene og ikke minst strøket rundt Santa Maria del Mar. Her finner man det meste, også fine spisesteder, sier Ildefonso Falcones.