1. Himmelens tempel, Beijing

Det er mange gode grunner til å besøke Himmelens Tempel, eller Tiantan som den kalles på kinesisk. Én av dem er at du kommer deg unna Beijing-trafikken. De store hagene rundt tempelbygningene er som skapt for å gå sakte.

De er også som skapt for å gjøre morgengymnastikk. Kommer du tidlig nok -- helst mellom seks og åtte om morgenen -- kan du bivåne store mengder eldre beijingere mens de utfører sine wushu-bevegelser eller gjør andre former for morgentrim.

Selve tempelet er også en studie i gammelkinesisk historie. Dette var stedet der keiseren talte til himmelmaktene. To ganger i året ble Himmelens sønn, som han ble kalt, fraktet ned hit fra Den forbudte by sammen med et følge på flere tusen evnukker og høyerestående offiserer.

På en spesiell stein i sentrum av områdets flotteste og mest kjente bygning -- Det runde alteret -- sto keiseren hver morgen på vintersolhverv og ba om gode avlinger. Steinen hadde en spesiell effekt som gjorde stemmen hans ekstra klar. Du kan prøve selv og se.

Alterbygningen er full av tallsymbolikk, og det meste dreier seg rundt tallet ni. Se deg rundt mens du klatrer opp, og se at de aller fleste elementene -- for eksempel trappetrinnene -- kan deles på ni. Ni var det høyeste tallet tilgjengelig for mennesket, og representerte nivåene i himmelen. Keiseren var den eneste som kunne oppnå dette himmelske nivået, og dette spesielle alteret er derfor spekket av elementer som går igjen ni ganger.

Hold deg unna den turistifiserte nordinngangen når du kommer. Gjør heller som keiseren gjorde, og ta deg inn i parken via vestinngangen.

2. The Bund, Shanghai

På 1920-tallet var Shanghai en av Asias desidert mest spennende byer. Og The Bund var byens desidert mest spennende gate. Den lange streknignen langs Huangpu-elven var stappfull av små og store båter som lempet varer inn og ut.

Og langs elvebredden vokste det opp en rekke bygninger som bringer tankene tilbake til Manhattans art deco-arkitektur.

Bygningene står der fortsatt. På tross av at Shanghai ble bombet i stykker under andre verdenskrig. På tross av at Mao Zedong neglisjerte byen etter at kommunistpartiet overtok makten i 1949.

I dag er Shanghai igjen blitt Kinas store økonomiske sentrum. Og utsikten til denne moderne veksten ser du best fra The Bund. Stå på elvebredden og se over på den andre siden. For 20 år siden var det bare sump der. I dag rager skyskraperne i Pudong-området høyere enn noen andre bygninger i Kina. Gå dit før solen går ned, og se på Pudong mens natten siger inn og lysene tennes ett for ett.

The Bund har også blitt modernisert, og tilbyr noen av Shanghais beste restauranter og mest livlige nattklubber. Men det er historien som trekker turistene hit.

Begynn i nordenden ved Waibaidu-broen og beveg deg sørover. Trenger du et vannhull på veien, anbefales en tur innom Peace Hotel. Sleng deg ned i en av de myke sofaene og drøm deg tilbake til 1920-tallet. Kanskje sitter du i det samme setet som Charlie Chaplin eller George Bernard Shaw satt i da de bodde på dette hotellet.

For virkelig å skru tiden tilbake, bør du få med deg en av jazzkonsertene på det samme hotellet.

3. Terrakottahæren, Xian

I lange tider lå Kinas hovedstad i området rundt byen som i dag heter Xian. På 600-tallet var byen, som den gang het Chang'an, faktisk verdens største by med over en million innbyggere. Trolig var det også en av verdens mest internasjonalee byer -- et sted der tilreisende handelsfolk fra hele verden samlet seg for å utveksle varer med kineserne.

Men byens største attraksjon kommer fra en epoke lenge før Chang'an ble så stor. Grunnen til at millioner av turister trekker til Xian i dag skyldes en 13-årig keiser ved navn Yingzheng, også kjent som Qin Shihuang.

Denne keiseren, som i løpet av sin regjeringstid klarte å samle Kina til ett, sentralstyrt rike og som derfor har blitt hetende "Den første keiseren", begynte nemlig å planlegge sitt eget mausoleum allerede da han arvet makten som 13-åring.

Og mausoleet ble enormt -- 120 meter høyt og med den diameter på 2000 meter. Da det endelig var ferdig, sørget keiseren for at alle som hadde vært med på å bygge det ble begravet sammen med ham for at ingen skulle vite hvor det sto.

Først i 1974 ble mausoleet funnet igjen da noen lokale bønder skulle grave en brønn 35 kilometer øst for dagens Xian. Oppdagelsen deres er nå en av Kinas største turistattraksjoner -- keiseren hadde nemlig latt seg begrave sammen med rundt 8000 terakottastatuer formet som soldater. Soldatene står på oppstilling sammen med våpen, hester og utstyr, og skulle hjelpe keiseren på sin ferd inn i himmelriket. Hver soldat er forskjellig, og mange arkeologer tror at de er formet etter virkelige soldater som tjenstegjorde under keiser Qin.

Noen av bøndene som oppdaget den enorme gravplassen sitter fortsatt foran inngangen og signerer fotobøker. Er du heldig, får du høre historien rett fra en av dem som oppdaget en av Kinas største arkeologiske skatter.

4. Tur langs Li-elven, Guilin

Ta en titt på 20-lappen når du er i Kina. Nei, ikke se på portrettet av Mao. Snu heller lappen rundt og betrakt sukkertoppfjellene i drømmelandskapet langs Li-elven.

Turen begynner i byen Guilin, en by som i seg selv har mye interessant historie å by på. Men det er elveferden sørover fra byen som trekker turistene. Her får du noe av den vakreste naturen Kina har å by på.

Poeten He Jingzhi er blant dem som har forsøkt å sette ord på følelsen av å seile nedover elven:

Å, skyenes gud

Ånden i tåken

Kommer fra Guilins fjell

Følelsenes dybde

Drømmenes skjønnhet

Komer fra Li-elvens vann

Få steder påkaller nasjonalromantiske følelser i Kina som dette området. Og det med rette. Det grunne, grønne vannet blir flankert av små, postkortvakre bakketopper.

Små fiskelandsbyer vitner om et annet Kina enn det man opplever i byene. Det blir som å reise tilbake til en svunnen tid.

Den beste tiden å reise på er mellom mai og september, når landskapet er på sitt flotteste og elven på sitt dypeste.

Flere reisebyråer i Guilin selger billetter til båter som tar deg ned til Yangshou, 85 kilometer sørover, og tilbake.

5. Vestsjøen, Hangzhou

Mange hørte nok om Hangzhou for første gang da det norske kvinnelandslaget i fotball spilte VM-kamper her i fjor. Men byen har vært et yndet kinesisk turistmål i lang tid, noe som i stor grad skyldes innsjøen som markerer byens vestlige grense.

Det er mange som har latt seg imponere av denne byen, som en gang var Kinas hovedstad, opp gjennom årene. Marco Polo lot seg begeistre da han var guvernør her. Og Richard Nixon, som besøkte byen på 1970-tallet, uttalte at Kinas hjerne kanskje lå i Beijing, men hjertet måtte ligge i Hangzhou.

Langs innsjøens bredder går en vakker sti, godt skjermet fra trafikkmaset som preger resten av byen. Her kan du gå i ro og mak mens du betrakter kinesere som spankulerer, spiller sjakk, drikker te og padler i småbåter.

Og ikke la sjansen gå fra deg til å nyte litt av den lokale teen selv. Rett utenfor Hangzhou ligger nemlig landsbyen Longjing, der noe av den beste teen i landet blir laget. Det er absolutt verd en tur å kjøre bort til landsbyen for å smake teen i sin ferskeste form.

Ifølge legendene ble Vestsjøen skapt da to udødelige barn i himmelen (Jadedrage og Gullføniks) mistet en perle de hadde laget slik at den falt ned på jorden. Da den traff det jordiske land, ble den til Vestsjøen.

Og innsjøen er unektelig vakker. Står du med byen i ryggen og ser utover vannet, ser du på et grønt landskap av åssider og fjell som kan ta pusten fra deg. Solnedgangen er spesielt vakker.

Og du er garantert å høre følgende utsagn fra enhver kineser du treffer mens du er i byen:

- I himmelen finnes paradis. På jorden finnes Hangzhou og Suzhou.

Suzhou, som ligger like i nærheten, er også verd en tur hvis du er i området. Men det er Vestsjøen i Hangzhou som er regionens store stjerne.

6. Steinskogen Shilin, Kunming

Yunnan-provinsen i det sørvestlige Kina er en av landets mest spennende regioner. Her finner du et stort antall etniske minoriteter som kan gi et helt annet inntrykk av Kina enn hva du finner i resten av landet.

Og området er ekstremt variert når det kommer til naturinntrykk, også. Yunnan kan by på både jungel og enorme fjellkjeder.

Hovedstaden Kunming er et godt utgangspunkt for en Yunnan-tur. Og steinskogen Shilin, 60 kilometer utenfor byen, gir en naturopplevelse av de sjeldne.

For rundt 600 millioner år siden var dette området dekket av hav. Da sjøen trakk seg tilbake, hadde naturkreftene formet kalksteinen i området til en rekke spisse formasjoner som gjør et stort inntrykk på synsnervene.

Det finnes flere slike steinparker i Kina, men dette er den mest kjente og mest spektakulære. De sorte steinene utgjør en diger park der man kan vandre rundt og la seg imponere.

Prøv å komme deg unna turistene, som samler seg i området nærmest inngangen. Det er langt mer interessant å gå på tur i dette naturlige mesterverket enn det er å bli tatt bilde av sammen med folk kledt i sine lokale nasjonaldrakter.

7. Gulefjellene, Huangshan

Hvis du har sett et kinesisk landskapsmaleri, er sjansene store for at du har sett et motiv fra Gulefjellene. De bratte skråningene, omgitt av skyer og spekket med trær, er brukt som motiv i århundrer av kinesiske kunstnere.

Går du inn i en kinesisk kunstbutikk, vil du se utallige variasjoner av det samme motivet.

Det hevdes i Kina at dersom du har nådd toppen av Gulefjellene, vil du ikke ønske å bestige noen andre fjell. For en nordmann kan dette være vanskelig å akseptere, men synet av Huangshan er like fullt svært imponerende.

Fra bambusskogene reiser de bratte fjellveggene seg majestetisk opp mot himmelen. Kommer du tidlig om morgenen, er sjansene størst for å få med deg tåken mens den driver mellom fjellene.

Fjellene anses som hellige i Kina, og det er et mål for enhver kineser å bestige dem minst en gang i løpet av levetiden. Det kan derfor bli trangt om plassen, iallfall i nærheten av kabelvognstasjonen som tar det et godt stykke oppover.

Men jo lenger du går, jo færre mennesker vil omgi deg. Går du langt nok, har du hele utsikten for deg selv.

Langs stiene vil du oppdage at kjettingen på rekkverket er full av små hengelåser. Årsaken til dette er av det søte slaget. Mange kinesiske par som reiser opp hit har med seg en hengelås, som de fester på kjettingen. Deretter kaster de nøkkelen ned i juvet. Dersom en av partene ønsker å gjøre det slutt, må de klatre ned i juvet, finne nøkkelen og låse opp hengelåsen.

Da Aftenposten var på stedet så vi mange som kastet nøkler, men ingen som klatret ned for å hente igjen nøkkelen.

8. Shamian-øya, Guangzhou

Guangzhou er kanskje mest kjent i Vesten som Canton. Denne handelsbyen var selve inngangsporten til Kina på 1800-tallet. Det var her Opiumskrigene brøt ut, noe som førte til at kineserne ble tvunget til å åpne opp grensene sine andre steder i landet.

I dag er Guangzhou hovedstaden i Guangdong-provinsen, et av de viktigste områdene for produksjonen av alle varene vi kjøper så billig i Norge og resten av verden. Guangdong-provinsen er derfor også blant de rikeste områdene i Kina.

Guangzhou ligger rett i nærheten av Hongkong, og er selve sentrum i Sør-Kina. Norge valgte nylig å legge et nytt generalkonsulat her i byen, noe som vitner om hvor viktig denne delen av Kina igjen har blitt for oss.

Byen har mange attraksjoner -- blant annet kan du finne en av verdens aller eldste moskeer her. Det beryktede Qingping-markedet er også verd en tur, om ikke for andre grunner enn å få bekreftet tesen om at sørkinesere spiser alt på fire bein bortsett fra bordet.

For et inntrykk av det gamle Canton bør du ta turen til Shamian-øya, der de vestlige handelsfolkene ble stuet sammen fordi de ikke fikk tilgang til selve byen. De gamle kolonihusene er bygget i vestlig stil, og bilbegrensingene på øya gjør dette til et svært hyggelig sted å spankulere.

I Kina er det vanlig å ta bryllupsbildene flere uker før selve vielsen. Den rolige og sjarmerende stemningen på Shamian gjør at mange par velger å ta bildene sine her. Det er morsomt å gå rolig rundt på øya og se på de lykkelige, unge parene mens de lar seg fotografere i hvite bryllupsklær.

9. Mogao-hulene, Dunhuang

Alt for få turister tar turen innom Vest-Kina. De går glipp av mye. Et av høydepunktene langs den gamle Silkeveien er den vesle byen Dunhuang, som med sitt rolige tempo og hyggelige stemning gir utgangspunkt for en svært hyggelig Kina-opplevelse.

Sanddynene utenfor byen utgjør en fantastisk utflukt der man kan ri på kameler inn i solnedgangen. Men det er Mogao-hulene som er den store attraksjonen i Dunhuang.

Gjennom 1000 år (fra rundt 300 til 1300 e.Kr.) samlet munker seg i en fjellskrent utenfor Dunhuang, der de leste seg opp på gamle tekster og laget buddhistisk kunst i grotter som de gravet ut i det porøse fjellet.

Hulene blir stadig restaurert, og det er fortsatt mye å se på selv om vestlige arkeologer gjorde sitt beste for å røve til seg de flotteste kunstverkene på begynnelsen av 1900-tallet. De intrikate maleriene på huleveggene, de store Buddha-statuene, den spennende historien -- dette er en opplevelse av de sjeldne.

Dessverre er mange av hulene stengt for publikum. De store folkemengdene gjør at museumsledelsen ikke tør å utsette de mest sårbare kunstverkene for besøkende. Noen av hulene skal også være stengt fordi munkene malte motiver som er alt for seksuelt eksplisitte for dagens kinesiske myndigheter.

10. Gamlebyen, Kashgar

Kashgar er blitt mye mer tilgjengelig enn det en gang var. Da denne Aftenposten-journalisten besøkte byen første gang i 1998, var det kun mulig å reise dit med buss. Og nærmeste storby lå nærmere 60 timers busstur unna.

I dag kan man reise til Kinas vestligste by med både tog og fly, noe som har gjort at byen har mistet litt av sin gamle, muslimske sjarm. Men det er fortsatt mulig å skimte mye av byens gamle historie.

Dette var ett av de store knutepunktene på Silkeveien. Og hver søndag samles fortsatt tilreisende handelsfolk seg utenfor byen for å danne et av Sentral-Asias største markeder.

Resten av uken finner man den gamle kulturen til uighur-folket -- en tyrkisk folkegruppe som utgjorde hoveddelen av befolkningen i Kinas vestlige Xinjiang-provins for 50 år siden, men som nå er i mindretall -- i god behold.

Begynn på den store plassen utenfor Id Kah-moskeen, et gult mesterverk fra 1442 som samler tusenvis av troende hver fredag. Fra moskeen kan du bevege deg inn i de små, trange gatene der livet leves som det gjorde i gamle dager. Gule leirhus står tett-i-tett mens barna leker i gatene. Små butikker selger varer som blir laget av lokale håndverkere.

Noe av det flotteste du kan kjøpe er Kashgar-kniver, som blir vakkert dekorert og som fungerer godt som brukskniv. Håndverkerne er også gode på å lage varer av kopper og tre.

En behagelig og spennende kulturopplevelse er å ta turen innom et av tehusene, der lokalbefolkningen samler seg for å slappe av og ta en prat. Fotoopplevelsene er mange, og befolkningen er generelt svært vennligstilt og åpne.

Men ikke glem at dette er et politisk minefelt. Forsøk å unngå å snakke om kinesiske styresmakter. uighurene er i hovedsak misfornøyde med å leve under kinesisk styre, men det kan være farlig for dem å snakke om det.

Kasghars gamle sjarm er i ferd med å forsvinne. Reis derfor dit så raskt som mulig for å få med deg den unike kulturen.