Hvor ellers i en hovedstad kan du sitte naken på fortauet bare med et håndkle rundt livet og drikke øl?

De lettkledde fyrene på fortauet lar seg ikke sjenere av sin lette påkledning.

–Jo da, det er damer her også, de har badstu i 2. etasje. Men de kommer ikke så ofte ned på gaten for å kjøle seg ned.

Ari Ahleskog er en av stamgjestene i Helsinkis eneste gjenværende vedfyrte badstu. Han kommer hit minst tre ganger i uken og blir her i mange timer. Midt i det gamle arbeiderstrøket Berghäll, eller Kallio på finsk, i første og annen etasje i leiegården, ligger Kotiharjun sauna.

Det er sommer i Helsinki, og en helt brukbar sommerby er det. Sauna er en helårssak. Men det er nå det er flott å ta en av de mange fergene ut i skjærgården; bade, besøke Sveaborg, festningsanlegget som ligger på en øy en kort fergetur unna, eller spasere på hovedgaten Esplanaden, Salutorget eller sette deg på toppen i det lekre nyoppussede hotell Torni, baren med Helsinkis beste utsikt. Det er også nå samtidsmuseet Kiasma virkelig kommer til sin rett. Museets uteservering må være en av byens fineste der den ligger lunt på solsiden av bygningen. Her kan du nyte sommeren og se hva hippe, trendriktige helsinkifolk har på seg når de er på byen.

Mirakelet i Espoo.

Hva er det med Finland egentlig? Selvstendig som oss, først på 1900-tallet, med en økonomi som blomstrer, selv uten olje. God design har de fått patent på, og både julenissen og elgen har de adoptert og gjort til sine. Langs Esplanaden ligger butikkene på rekke og rad. Her står kjøpevillige amerikanere, tyskere, russere og japanere i kø for å skaffe seg finske elger, julenisser troll og kofter. Og Marimekko i alle varianter selvfølgelig, og Iittala-glass og Arabia-kopper.

Forfatteren Kjell Westö, en av Finlands mest kjente finlandssvensker som har skrevet hele fire romaner fra Helsinki og holder på med den femte, prøver seg på et svar.

–Det er Nokia det.

Mobiltelefonen altså. Den er Finlands oljebrønn. Nokiakonsernet, som har hovedsete i Espoo, ikke langt fra Helsinki, er verdens største mobiltelefonprodusent med 40 prosent av verdensmarkedet. Over hundre tusen ansatte i mer enn hundre land bidrar til en omsetning større enn den finske statens inntekter. Det rare er at det har skjedd over så kort tid, mener Westö.

–Vi var dypest nede i begynnelsen av 1990-tallet. Det kunne skjedd med oss som med Argentina, vi kunne gått konkurs. Men så var det altså noen som satset. Det handler vel om unge land som vil vise hvem de er. Finland begynte å bygge sin identitet via idrett og kultur som musikk og design. Vi hadde viktige frontfigurer som Sibelius og Alvar Aalto.

Westö har påtatt seg å vise oss rundt i byen denne formiddagen. Så sent om i 1917, i forbindelse med den russiske revolusjon, fikk Finland sin selvstendighet fra russerne. Før russerne var det svenskene som regjerte. I 1918 var det bitter borgerkrig i Finland. «De røde» sosialdemokratene fikk støtte fra Russland, «de hvite» borgerlige ville ha et fritt demokratisk Finland og fikk støtte av tyskerne og svenskene. 37000 mennesker ble drept, og det foregikk utstrakt terror fra begge sider i kampene.

Forfatteren skriver om denne tiden i sin siste bok Der vi en gang gikk som fikk svært gode kritikker også i Norge. Her skriver han om overklasseungdommen i Helsinki i tiden fra 1905 frem mot 1930. Om hvordan de danser og fester og lever livet og om Allu fra arbeiderklassen som strever med en alkoholisert far og som blir aktiv på de rødes side i borgerkrigen.

–Her ved Longabroen gikk grensen mellom de røde og hvite, ikke bare under borgerkrigen, men på hele 1900-tallet, sier Westö og viser oss de mange kulehullene som fremdeles er der. Da tyskerne hjalp de hvite å ta Helsinki, kom det til skuddveksling mellom tyskerne og de røde akkurat her.

–Borgerskapet bodde på sørsiden av broen. Det var den gangen en sa: Over Longabroen går jeg bare hvis jeg har en pistol i lommen.

Vi kjører nordover inn i de gamle arbeiderstrøkene. Westö viser oss de siste restene av arbeiderboligene i tre som er blitt bevart. Boliger som en gang var usunne og trange boliger for store familier i strøket som heter Vallgård eller Vallila på finsk. Boliger der tuberkulose og andre sykdommer lett fikk taket i de kalde, uisolerte husene. I dag bor det unge mennesker i leilighetene som fremdeles er små. Da murgårdene kom etter 1910–20, ble mange av dem revet.

–Broholmen var sosialdemokratenes høyborg. Her flyttet de inn i leiegårder av mur og syntes de hadde fått det fint. Noen kvartaler lenger nord hadde de tenkt å ordne gatene som på Manhattan, etter nummer.

Fortsatt skille.

Westö peker på gateskiltet der det står «Fjärde linjen». Det ble med noen få gater etter dette systemet.

–Det er fortsatt skille mellom nord og sør i Helsinki, sier forfatteren. Vi kjører gjennom strøkene i nord, i Berghäll/Kallio. Her ligger massasjeinstituttene tett.

På vei sørover i byen igjen stopper vi ved det gamle Olympiastadion fra 1952. Helsinki hadde sommer-OL og Oslo hadde vinter-OL det året. Vignetten på veggen er påfallende lik den som henger på Bislett stadion i Oslo. Her er utkikkstårnet der turistene får det aller beste utsynet over Helsinki, og her ligger også den moderne idrettsarenaen bygget av Finnair.

På veien kjører vi forbi de mange monumentale bygningene i 1920-tallsstil og moderne arkitektur. Et blaff av stolthet tar Aftenpostens journalist og fotograf. Vi syntes vår opera i Bjørvika er finere. Westö er bare delvis enig.

– Folk kaller den sukkerbiten. Ja, den ser kanskje ikke så bra ut, men den er fin inni, sier Westö, som syntes det er flott at Helsinki klarte å bygge en opera i ned- gangstidene på nittitallet.

Helsinki-forfatteren, som vokste opp i en drabantby og takket være suksessen har skaffet seg leilighet i beste sør, vil også gjerne vise oss denne delen av byen. Her er Bulevarden, en gate med fine butikker og kafeer. Ned mot havnen går Villagatan, med fine hus fra 20-tallet. Den ender i Havsgatan, promenaden mot sjøen og Brunnsparken. Her ligger seilbåtene i rekke og rike kjendiser bor i de store leilighetene. Det er en touch av riviera, men forfatteren ville ikke bodd her selv. Han trives i strøket bak, der leiegårdene ligger mer i ly. Her langs havnen kan det være iskaldt om vinteren.

Fin sommertur.

Sjøsiden av Helsinki er imponerende. Her kan du ta båt ut og bade på den fine stranden på Rönnskjær, eller ta fergen til Sveaborg, som de finsktalende kaller Finskeborgen – Suomenlinna. Fergen går ofte, og det er mye å se og oppleve der. Hvis du vil bade, finnes det til og med en strand. Svenskene bygde anlegget på 1700-tallet. I krig er det brukt bare én gang, da Gustav 3. erklærte krig mot Russland. I dag er det 850 fastboende, og øya er et attraktivt utfartsmål. Her er det museum, gallerier, leketøysmuseum, båtliv og festningsverk. Det er fint å gå en tur i det grønne og sette seg i solen på kafé Valimo ved småbåthavnen og nyte livet.

Helsinki er kanskje for nær til at vi nordmenn er så opptatt av den. Klimaet er kanskje for likt. –Sommeren varer bare to uker, klager drosjesjåføren. Han ser vel litt mørkt på det. Sør-Finland har ikke noe dårligere sommervær enn Sør-Norge, skal vi tro statistikken. Russerne har i hvert fall oppdaget naboen i vest. Under den kalde krigen var russerne helt fraværende, nå strømmer de nyrike til. En rik oligark har betalt nytt gull på den ortodokse kirken. Og når det er russisk nyttår en stund etter det finske, er byen tilnærmet russisk.

Uansett når du måtte komme til Finland, burde du unne deg en tur i badstu. I Helsinki finnes det flere. Vår venn Ari Ahleskog i den vedfyrte badstuen i Berghäll mener som kjent at det bare er én som teller.

–Det er som «en kvinnes hand» skulle gå over huden din. Du svetter bedre. Sosialt er det et viktig sted. Her er alle like. I løpet av årene har jeg fått mange venner her, utlendinger også. Særlig om sommeren er det internasjonalt.

Han peker inn døren der en av mannfolkene akkurat er på vei inn i varmen igjen. Det går gjerne fire–fem timer før badstuseansen er over. Man skal ut og inn mange ganger, og det skal prates mye.

–Vi fødes i badstu, og vi dør i badstu, sier Ahleskog og forteller den litt makabre historien om en gang da en bekjent falt om og faktisk døde der og da. Selv er han nærmest født her; var her første gang i 1950 da han var seks måneder og 24 dager gammel. Den 10. september i høst feirer Kotiharjun sauna 80-årsdag. Vi er alle hjertelig invitert.