Eva Sannums bryllupsgave til kronprinsparet, TV-reklame for Farris, sildebord og norske glassblåsere.
Oppdatert: 21.06.07 kl. 10:29
- Hvem vil prøve? Ikke en sjel svarer. Et hundretallsmennesker i den store verkstedhallen flytter urolig påføttene, stirrer ut i luften. Det er høyt under taket,betong på gulvet og nærmere 30 grader varmt. Hallen erpyntet til fest, langbordene dekket med tradisjonsrik kost,salt sild og poteter, øl og svensk akevitt.- Jegskal gjøre det, svarer til slutt en dame som er blittmodigere etter akevitten. Hun får prøve seg som glassblåser,med jernrøret for munnen blåser hun en gigantiskglassballong som henger slapt ned mot gulvet etter somglasset kjølner av. Det er lett å blåse opp, men verre åforme noe.
Men før vi kom så langt hargjestene stirret forhekset på hvordan et fargerikt ogvakkert Kosta-fat vokser frem mellom Mikael Erlandssonskyndige hender og sikre traktering av jernrøret, tempoet erhøyt og presisjonen imponerende. Det er reprise nesten hverdag, Minst fem dager i uken gjentas forestillingen. ISmåland er "hyttsill" - sild servert i glassblåsernes hytter- en unik kombinasjon av gammelt håndverk og modernemarkedsføring.Glassblåsing er årelang trening, godelunger, høyt tempo og sikker formsans. Jernrøret ogteknikken har vært kjent siden før vår tidsregning. Detflytende glasset formes fortsatt i dype tresleiver. Opptil12 mann kan være i sving med å forme et et krystallglass hosKosta. Men da tar det ikke mange minutter å produsere hvertglass.
Glassblåserne ermestere i sitt fag, et fag det tar 10-12 år å lære seg åmeste til fingerspissene. I motsetning til norske glassverkhar de svenske glassverkene i Småland satset på opplæringfor å sikre rekrutteringen til et yrke som kan virke fjernti en tid at Internett, ny teknologi og kjappe løsninger. Nyegenerasjoner skal lære et gammelt håndverk, og elevene stårbokstavelig talt i kø for å komme inn. Kampen omlæreplassene er hard, forteller en norskelev.Da Tanja Eli Sæter var skolejente,og det er ikke mange år siden, visste hun ikke hva hun villebli. Hun tenkte og spurte om råd, satte opp liste overprioriterte yrkesvalg. Det funket ikke. Så fikk huntilfeldigvis se en TV-reklame, den varme og tørsteglassblåseren som hentet krefter og ny energi fraFarris-flaksen.- Det ville jeg bli, glassblåser,forteller Tanja Eli Sæter.Det var lettere sagt enngjort. Kunnskapen om glassblåserfaget var ikke omfattende. INorge, som også har flere tradisjonsrike glassverk, finnesdet ingen utdannelse. Etter mye strev fant Tanja ut atskulle hun bli glassblåser, måtte det skje i dypet avSmåland.Det har hun ikke angret på. Hun gikkglassskolan i Kosta fra 1996 til 1999 og er nå i ferd med åopparbeide seg et navn som designer og glassblåser.- Det har bare vært helt fantastisk, jeg ante ikke hvajeg gikk til da jeg begynte her. Kosta trodde jeg var etsted i Spania, ler Tanja Eli Sæter.
Hun har etterhvert begynt for seg selv. Hun leier seg inni en mindre glasshytte for å produsere glasskunst hun selvhar designet.
" Kosta trodde jeg var et sted iSpania" Tanja Eli Sæter, norsk glassblåser |
Markedsføringen krever også mye tid, men isommer fikk hun drahjelp da Eva Sannum valgte en glasskål avTanja som gave til det nygifte kronprinsparet.- Ogalle trodde det var et keramikkfat, ler hun.PS! På de10 milene mellom kystbyen Kalmar i øst og Växjö i vestligger 16 av Sveriges 17 glassverk. Kosta er eldst ogstartet opp i 1742, Boda, Orrefors, Åfors og Bergdala vokstefrem i annen halvdel av 1800-tallet. Dårlig jord og mye skogla grunnlaget for de smålandskeglassverk.
Berlins nye hage er større enn både Central Park og Hyde Park.Les saken
