– Vi har et stort hjerte! Folk i Vancouver har et gedigent hjerte, faktisk. Vi skammer oss ikke over våre 1500 uteliggere. Tvert i mot, vi ønsker dem velkommen. JJ, er en sjarmerende skjeggete bamse av en kar og innehaver av pent luksuriøse Barclay House på Barclay Street, et kvartal unna travle Robson Street. Han setter meg pent på plass etter at jeg har ytret forbauselse over at denne vakre, velordnete lille store byen har så mange synlige uteliggere.

Canadas yngste by

Vancouver, vertsby for Vinter-OL 2010, synes svær fra lufta – den ligger fabelaktig til på en halvøy mellom Burrard Inlet og False Creek med fjell som Mount Seymour og Grouse Mountain i bakgrunnen.

Langs Sunset Beach på vestsiden av Downtown, står skyskraperne som nedstukkede glassflasker langs stranden og speiler seg i English Bay. Nord for Downtown ligger Stanley Park og forsyner folk i Vancouver med klorofyll og grønn atspredelse.

Vancouvers historie kan, utformet i noen få setninger, se slik ut; Byen er Canadas yngste by etablert i 1886 i kjølvannet av gullrushet. Det er gjort funn av urfolk, Stoloene, indianere, altså, for 4500-9000 år tilbake. Sitt elegante, musikalske navn har byen fått etter oppdageren George Vancouver som utforsket Burrard Inlet i 1792. Mot slutten av 1800-tallet hadde Vancouver 5000 innbyggere. Siden har byen vokst, ikke minst på grunn av den ideelle havnen. Under byggingen av jernbanen strømmet det til med kinesere, noe som har ført til at Vancouver har Nord-Amerikas nest største Chinatown.

Storby og natur

Jeg har akkurat fått sving på en litt for kort offroader og tar fatt på sentrum av Vancouver, eller Vancouver Downtown. Tja, hvor begynner man egentlig som førstegangsreis på et nytt sted; skal jeg ta the bad strip først, bortover langs lange, møkkete East Hastings Street og spa opp Dayton Boots - sjappa som lager og selger de råbarske bootsa til Johnny Depp, eller hva med hippiestrøket Kitsilano på andre siden av English Bay, eller rett over Granville Bridge til det gamle industriområdet Granville Island, som nå er forvandlet til shopping- og galleriområde.

Tja, jeg tror jeg starter med noe naturmessig og billedskjønt. Stanley Park, selve sjela til Vancouver er på 400 hektar, litt større enn NY Central Park, ligger nord for Downtown og er en skogkledd halvøy omgitt av hav.

Dette skal være et område for folket – en folkepark.

Sykler sørover mot Downtown igjen, holder meg langs kysten ved Devonian Harbour Park ved Coal Harbour på østsiden av Downtown. Været er bra. Luksusbåtene ligger tett og passer fint inn i det moderne, vellykkede oppblomstrende Vancouver. Et og annet sjøfly tar av fra sjøflyhavna ved Harbour Green Park. Her er det herlig å sykle. Brede fine avenyer for sykkel, joggere, rollerbladere langs hele kystpromenaden ned til Canada Place, et slags Utzonkopiert ’sirkustelt’, fem master som holder oppe fem seil, som sto klart til Expo utsillingen i 1986.

Drar sørover langs Coal Harbour Seawalk deretter Waterfront Road, opp til West Cordova Street og havner etter hvert i Water Street i bydelen Gastown, arena for Vancouvers tidlige industri og oppkalt etter ’Gassy’ Jack Deightons. Gassy rodde over Burrard Inlet og lovte et arbeidslag all whiskyen de maktet å drikke hvis de hjalp ham med å bygge en bar. 24 timer senere sto Globe Saloon klar.

Et amerikansk par spør meg om veien til Steam Clock som er en type turistdubeditt som tiltrekker seg turister, en klokke som hvert 15 minutt lager lyd og damp. Gastown er en oppjustert turiststripe med dølle suvenirsjapper, men ikke for det – trivelig nok med sine lave mursteinshus og grønne avenyer. Her finner du mange bra restauranter, gallerier og antikvitetsforretninger. Tar en kaffe og en blings på trivelige Blake’s ved Maple Leaf Square og det underlige trekanthuset Hotel Europe.

Uteliggerne

Så plutselig er jeg i Hasting Street. Med uteliggerne. Det er bare litt rart. Det er som å bevege seg blant en gjeng med Haight Ashbury-frikere og etterlevninger av gullrushet på attenhundretallet. Denne delen av Hasting Street utgjør noen kvartaler og er et relativt stort stykke med forfall og tragedie. Rusa folk som går inn og ut av gamle bygninger, beveger seg raskt og fjernt og eller ligger på gaten. Ikke at jeg føler meg utrygg eller truet, men mer overrasket over det brå sceneskiftet etter å ha vandret rundt i pyntelige og lune Gastown.

Plasserer sykkelen på kufangeren på bussen, leggmusklene skriker. Ti minutters busstur fra Gastown og jeg er i Nord-Amerikas neststørste Chinatown.

Bussen suser under den kinesiske bybuen. Vancouver ligger nærmere Japan enn England og 30% av befolkningen har asiatisk opprinnelse. Vancouvers Chinatown er den nest største, etter San Franciscos Chinatown. Chinatown er ikke så enormt spektakulær, ikke overlesset med severdigheter, men her er fint hverdagsliv.

Moderne industriområde

På toppen av Burrad Bridge har jeg prima utsikt. Jeg ser Seymor Mountain. Stanley Park. Strendene på Sunset Beach. Granville Island. Men først og fremst English Bay; seilbåter som ligger pent over i den fine høstvinden, digre lasteskip som skal til Japan og karusellbåtene som trafikkere mellom Granville Island og Downtown.

Over til Kitsilano eller Kits. Kits er surfehippieområde med villabebyggelse og hyggelige Vanier Park i forlengelsen av Kitsilano Beach. Det er bratt opp fra Cornwall Avenue og opptil 4th Avenue. Men det er hit du skal for de små kafeene og de små butikkene. Mye surfeklær. Mye yoga og vegetar. Mye outdoor gear.

Følger 4th Avenue over til Granville Island. Her har også vancuverske myndigheter vært flinke til å omgjøre gamle industriområder til moderne, men menneskelige områder, spesielt langs Granville Street. En ting vankuverfolka har skjønt, organisk dyrket mat. Ta deg en tur innom noen av fruktoggrøntsjappene her – mmm, som Meinhardts på nettopp 3002 Granville Street.

Trendy Vancouver

Vancouver er i ferd med å få sin tid. Og det er vel fair. Etter å ha ligget i skyggen av USA i et århundre eller så, er vel klima inne for en liten forandring der. Folk har plutselig oppdaget Canadas vestkyst, British Columbia generelt og Vancouver spesielt. Innen 2010 regner man med at Vancouver International Airport vil betjene 21 millioner passasjerer.

Det er ikke rart folk trekker hit. Ikke bare har byen et suverent utgangspunkt for all verdens naturaktiviteter, Vancouver er rett og slett en forbasket hyggelig by. En ung, uferdig by. Uten en helt definert identitet. Består av ulike bydeler som ennå ikke helt er vevd sammen til ett komplett teppe. Men en by for everyman. Trygg, vakker sjarmerende og alt det der. Instant karma. Jepp, det er Vancouver det.