Det er midt under flyturen mellom Oslo og Malaga det skjer: En kvinne faller bevisstløs om i setet, ektemannen roper om hjelp. Plutselig er kabinen på rute SK 4683 åsted for akutt livredning.

- Alt skjedde så fryktelig fort, forteller flyvertinne Berit Myhrmoen. Kvinnen synker sammen i setet – grå og klam i ansiktet. Berit forsøker å få kontakt med kvinnen, men får ingen respons. Pulsen slår. Kjapt, men rutinert, blir flyets oksygenflaske hentet frem og masken lagt over kvinnens ansikt. Kort tid etter blir kvinnen flyttet bak i flyets kjøkken der hun kaster opp mens behandlingen fortsetter. To sykepleiere som var om bord hjelper de som jobber i kabinen med å gi kvinnen profesjonell hjelp til maskinen tar bakken i Spania.

Det som slår Berit Myhrmoen er at mens dramaet pågår, er det andre reisende som henvender seg til kabinpersonalet og klager over at de ikke har fått kaffen sin.

Eget ansvar

Hendelsen i forrige uke er typisk. Å gi oksygen til akutt syke er den vanligste form for nødhjelp personalet gir. Da situasjonen var avklart for den syke kvinnen på Spania-flyet kunne mannen hennes fortelle at det ikke var første gang kvinnen hadde falt bevisstløs om under en reise.

- Vi er klare til å håndtere slike hendelser, dette driller vi våre kabinansatte på minst én gang i året. Men i utgangspunktet er det viktig å si at den enkelte er ansvarlig for sin egen helse også under en reise. Det er alltid lurt å sjekke med fastlegen først om det er tilrådelig å legge ut på flytur hvis man har den minste mistanke om at noe kan gå galt eller man måtte trenge hjelp underveis, sier Anne Margrete Birkeland. Hun er lege av yrke, og direktør for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i SAS Norge.

Hverdagen helst består i å hjelpe passasjerene med en smertestillende tablett, nesespray eller andre lettere medikamenter. Men det er en lovpålagt oppgave for flyselskapene å sørge for at de ansatte som jobber i luften får trening på de akutte hendelser som kan skje om bord i et fly - der plassen er trang og tilgangen til medisinsk utstyr og hjelp er begrenset. Opplæringen både for SAS og Norwegian foregår på Oxford Aviation Academy på Gardermoen.

Må nødlande

I en virkelig nødsituasjon er det avgjørende at de som jobber i kabinen kan opptre raskt og resolutt. De blir drillet i hvordan det medisinske utstyret om bord skal brukes og de lærer å gjenkjenne de viktigste symptomer.

- Crew skal ikke stille diagnoser, men de skal vurdere situasjonen ut fra symptomene passasjerene måtte vise. Kapteinen skal varsles om at det er en nødsituasjon om bord, men det er kabinsjefen – purseren – som må håndtere situasjonen. Det blir alltid annonsert etter lege eller annet helsepersonell hvis det er nødvendig, og det er slett ikke bare på film at det melder seg en doktor i mange tilfeller. Ellers har jo noen kabinansatte sykepleierbakgrunn, og det kommer godt med, sier Birkeland.

Crew skal lære seg å se forskjell på besvimelser og bevisstløshet, eller om en person er i sjokk. De skal ha kunnskap om å håndtere anfall som følge av diabetes eller epilepsi.

Hvis situasjonen er så kritisk at det er nødvendig å nødlande for å bringe passasjeren til sykehus, er det i praksis kapteinen som tar den avgjørelsen, men i samråd med purser og resten av de kabinansatte.

Dødsfall

Det er ikke ofte det oppstår virkelig dramatiske situasjoner hvor det står mellom liv og død for passasjeren. Men en sjelden gang skjer det verst tenkelige, at folk dør mens de er passasjerer om bord.

I slike tilfeller er instruksen til personalet helt klar:

- De skal holde på med livreddende førstehjelp til lege eller annen kvalifisert person konstaterer at personen er død. Så er det respektive lands myndighet, i praksis politiet, som overtar når flyet lander. Det betyr at crew da må forholde seg til de regler som er i det land de lander i. Når dødsfall er konstatert, vurderes om en kan fly til målet, eller må lande et annet sted, sier Birkeland.

Hjerterstarter

Alle flyene i SAS Norge og Norwegian har hjertestarter om bord og en koffert som går under navnet EMK, "Emergency Medical Kit". Ellers finnes oksygen og andre hjelpemidler som er nødvendige for å kunne drive førstehjelp i tilfelle sykdom eller skader på passasjerer og mannskap. Bl.a. derfor får crew grundig innføring i hvordan utstyret skal brukes og når man kan bruke de enkelte medikamentene som er tilgjengelige.

- Jeg vil si at det er høy kvalitet på opplæringen, og den gjentas alltid dersom crew har vært ute av tjeneste. Hvis en flyvertinne for eksempel har vært sykmeldt i mer enn seks måneder, er det et krav at vedkommende skal gjennom en opplæringsrunde før man flyr igjen, forteller Birkeland.

Alle hendelser, i flyspråket kalt avvik, blir systematisk loggført og evaluert, for å finne ut om selskapet håndterer de ulike hendelsene tilfredsstillende.

- Har personalet vært utsatt for en tøff hendelse blir de alltid debriefet etterpå, sier HMS–direktøren.