Reiselivet i Nordland har investert millioner for å ta folk ut på spekkhuggersafari. Nå må hele den nye vekstnæringen innse at attraksjonen så å si har forlatt dem.
Oppdatert: 28.12.08 kl. 19:32
Spekkhuggerne i Tysfjord, Ofoten og Vestfjorden oppnådde verdensberømmelse gjennom utallige reportasjer i utenlandsk reisepresse. Intet sted på kloden var det så enkelt å møte hundrevis av spekkhuggere. Turister kom i skarer for å oppleve hvalenes årvisse vinteropphold i regionen. Ett av høydepunktene var snorkling med spekkhuggere.
Men for andre året på rad har stjernene sviktet med et nesten totalt fravær. Bare noen få smågrupper av hval er igjen. Årsaken er åpenbar: Silda, som spekkhuggerne beiter på, har endret vandringsmønster.
–Den tid er definitivt forbi da spekkhuggerne overvintret i store flokker i denne regionen. Den norske vårgytende silda har nå etablert seg med vinteropphold ute i havet, langt nord for Andøya, sier seniorforsker Jens Christian Holst i Havforskningsinstituttet til Aftenposten.
«Himmelblå» en turist-flopp
Varslet i 2002.
Holst påpeker at endringen i sildas vandremønster ble oppdaget av havforskerne og varslet allerede i 2002. Dette var den første årsklassen siden 1988 som forlot fjordene for å ta vinteropphold langt ut i havet.
–Siden vinteren 2006-2007 har bestanden av norsk vårgytende sild vært lik null i fjordene i Nordland. Parallelt med dette har antallet spekkhuggere selvsagt også falt dramatisk. Så lenge vi har kjent silda har den hatt komplett uforutsigbare vandringsmønstre, med stadige skifter. Derfor har norskekysten i mange generasjoner vært full av sildeanlegg som ble ført opp under lokale boomer, for så å gå konkurs over natten da silda sviktet, forklarer han.
Aftenposten har ringt rundt til en rekke av operatørene av spekkhuggersafari. Alle som én bekrefter at det er blitt mye vanskeligere å finne spekkhuggere til gjestene.
Mens treffprosenten pr. tur lenge var på 90-95 prosent, er den nå nede i 30-40 prosent, opplyser skipper Per Ole Lund om bord på fartøyet «Leonora», som utfører safarier for Lofoten Opplevelser.
–I Tysfjord, hvor det jo for få år siden gjerne var 400-500 spekkhuggere samlet, er det i dag helt dødt. Vi må nå gå mye lenger ut, til Vestfjorden, for å finne hval. Gruppene vi ser er vesentlig mindre enn før. Når vi treffer dem jager de som regel mye rundt, åpenbart på jakt etter mat, forteller Lund.
Daglig leder Rolf Malnes i Lofoten Opplevelser mener de er ærlige og oppriktige med sine kunder.
–Vi legger jevnlig ut rapporter på vår nettside om situasjonen, og informerer gjester før de kommer om at naturforholdene har endret seg. Vi har også lagt om turene slik at vi nå retter blikket mer mot andre ting, som havørner, fiske og Norges nasjonalfjell, Stetind. Selv om vi har turer hvor folk ikke får se hval, tar de det på en pen måte, sier han.
Mer enn 100 lesertips fra Norge
Andre ben.
Malnes er ikke bekymret for fremtiden.
–Selv om spekkhuggerne ser ut til å forlate oss for en stund, har vi en rekke andre ben å stå på. Hele området vårt er fullt av mektige naturopplevelser som turistene vet å sette pris på, sier han.
Audun Aanes i Orca-Lofoten i Svolvær, som ble etablert for bare et år siden, vil ikke gå med på at selskapsstiftelsen bærer preg av dårlig timing.
–Vi har et godt produkt som vi fortsatt kan stå inne for. Og vi er klare på forbeholdene i forhold til den nye virkeligheten. Vi ser spekkhuggere på halvparten av turene våre. Også vi konsentrerer oss nå om de andre naturopplevelsene vi har her i området. Om ti år er nok spekkhuggerne tilbake i fullt monn. Vi vet at naturen går i bølger, sier han. Aanes hevder også at det finnes en stasjonær sildestamme i Vestfjorden, og at det derfor alltid vil være spekkhuggere der.
Seniorforsker Holst i Havforskningsinstituttet har imidlertid lite trøst å komme med overfor safariaktørene.
–En og annen leteflokk vil man fortsatt se i Vestfjord-systemet fremover. Disse vil typisk holde stor fart og ha kort oppholdstid ganske enkelt fordi det omtrent ikke er sild igjen i fjordsystemet nå. Ingen med inngående kunnskaper om sild vil tørre å spå om de fremtidige vandringsmønstrene. Vi vet at silden har overvintret på norske fjorder tidligere i historien, men det kan gå lang tid til neste gang, sier han.
