-Kjøp en bit av historien, sier fyren på fortauet. Hanselger bilder fra terrorkatastrofen i World Trade Center.Det er gått et halvt år nå. Livet i "verdens hovedstad" erpå mange måter i gjenge igjen. Men ikke helt. Det er som omdet er kommet en ny verdighet over den digre, merkeligeansamlingen av hus, biler, mennesker og dyr. Er ikke hun idrugstoren på hjørnet litt hyggeligere? Er det ikke littlettere å få bord på de populære restaurantene, sitteplasspå subwayen, drosje på gaten?Jo, det er det. New Yorker blitt en vennligere by der ikke bare brannmennene harfått heltestatus. I forrige uke utropte New York Timesbartenderne til de nye heltene. Bartendere som mikserpopulære drinker, og ikke minst snakker med deg. De erhyggelige. -Ground Zero? Nei, dit vil jeg ikke dra. Deter da bare makabert. Newyorkeren befinner seg bare ensubway-tur fra ruinene av World Trade Center, fra "GroundZero", som kanskje best kan oversettes til "nullpunktet".Det nye turistmålet der den provisoriske plattformen erstedet alle skal besøke. Eamonn Maher, velkleddrestauranteier vil ikke oppleve det. Han er glad han holdertil på midtre del av Manhattan, i de rikeforretningsstrøkene i Midtown og Upper East.-Deter færre europeiske turister. Derfor er det vanskelig formange, særlig i downtown. Jeg er glad baren min ligger her,sier Maher. Nå vil han bare se fremover og håpe på at destille tidene er over for godt, at turiststrømmen skal kommetilbake og at businessen til folk i strøket rundtrestauranten hans skal gå helt som førigjen.

Landsbyfølelsen

Hvor skal man så nytedet "nye" New York? Vi valgte downtown. Stikk i strid medMr. Mahers velmente råd. Velger man å bo på WashingtonSquare Hotel, et rimelig sted til New York å være, er man igangavstand til alle de hyggelige bydelene som newyorkernehar gitt kallenavn etter den geografiske beliggenheten. Deter Soho, syd for gaten Houston, det er Tribeca, triangeletnedenfor Canal Street og det er Chinatown, East Side, LowerEast, Little Italy og det nyeste in-strøket Nolita, sombetyr North of Little Italy.Det er stort sett kaldtdisse første marsdagene i New York. Null grader og vind igatene er som tyve kalde på Røros. Jeg kjøper stillongs(ullstillongs er ikke å få) og prøver å leke vår. Det ertross alt sol og tilløp til folkeliv på en vanlig tirsdag iWashington Square Park.Jeg bor i Greenwich Village,også bare kalt the Village (landsbyen). Jeg føler meg somtilnærmet ekte newyorker på bare en uke. Kjøper New YorkTimes, en av verdens beste aviser, hos avismannen påhjørnet. Om jeg kommer 11 om kvelden eller 11 om morgenenstår han der i den lille provisoriske kiosken sin. Hergjelder ingen arbeidsmiljølov.I den lille snackbarenpå hjørnet drikker jeg caffe latte og blir kjent med folksom gjerne vil titte på deler av avisen min.Det erlett å bli litt stolt av å være europeer i USA. Her står vifor det dyreste, fineste og mest eksklusive. Aller besthadde det vært å være fransk selvfølgelig. På nabobordet påhotellet mitt sitter to venninner og snakkeramerikansk-fransk hver morgen. De er nok amerikanske, menliker å vise verden at de behersker det språket som ses påsom mest sofistikert "over here". På varehuset heter deninnerste og dyreste avdelingen bare "European" og franskerestauranter og bistroer, jo de er fremdeles de hottestedowntown. Selv Robert De Niros berømte Tribeca Grill serhelt parisisk ut. Og Balthazar, som har vært Sohos hottestespisested i noen år nå, er USA-fransk på sitt mest intense.Det vil si, fransk meny, høyt støynivå, liv og røre, se ogbli sett.Det er faktisk det "europeiske" over downtownsom gjør at det er så fint å være turist her. Små ogoriginale butikker, hyggelige barer og mindre restaurantergjør at det ikke blir så vanskelig å finne et hyggelig stedå spise, en morsom ting å kjøpe, et hyggelig menneske åveksle noen ord med.-Du var effektiv og rask,sier hun bak disken i "Eastern Art" i Greenwich Village.Butikken er bare en av de mange som selger antikviteter,sjal og smykker fra Østen i strøket her. Jeg har god tid tilå bestemme meg. Ekspeditrisen bruker minst ti minutter på åskravle mens hun pakker inn gaven den mannlige kunden harkjøpt. Hadde jeg bare hatt mulighet, skulle jeg valgt en avkistene i rødt kinesisk tre eller et av de malte skrinene.Jeg forkaster raskt begge deler og kjøper et par"frakt-vennlige" øredobber.Til den prate-gladeekspeditrisens skuffelse haster jeg videre. Dette er nemligdagen fotografen og jeg har bestemt oss for både å se detmye omtalte "Ground Zero" og å krysse Brooklyn Bridge og seManhattan fra den andre siden.

Stille verdighet

Vi er en stille kø av mennesker som går frabillettkiosken på Pier 16, tvers over syd-enden av Manhattantil ruinene etter World Trade Center. Her, nederst i byen,er det så uvirkelig og øde. Det er først her jeg merker atbyen virkelig er rammet. Vi toger i kø opp til plattformenog ser ut over det som mest ligner en vanlig byggeplass.Selv om det henger rester av klær og gardiner i trærne iparken foran den lille kirken, opplever jeg ikke dette sommakabert. Det føles mer som respekt, som å minnes en bror,en venn. Det kunne like gjerne vært meg og deg.Barenoen kvartaler unna føles ting som mer normale igjen. "Theclosest beer to Ground Zero" (Nullpunktets nærmeste pils),står det på baren. Det føles helt OK å le. Kanskje littverre å shoppe. Her ligger nemlig et av New Yorks mestpopulære varehus, " Century 21", kjent av mange nordmennfordi de selger merkeklær til halv pris. Rett overfor WorldTrade Center ligger varemagasinet, som har vært stengt iseks måneder og åpnet igjen denne dagen. Vi føler ikke forden store shoppingen, men det gjør tydeligvis byensinnbyggere. Her står de i kø for å komme inn. For dem er detkanskje et tegn på at alt til slutt skal bli normaltigjen.Vi går i stedet fottur på Manhattan, krysserlandemerket Brooklyn Bridge. En flott konstruert bro der vigår på en egen trebro med bilene under oss, tre filer i hverretning. Ikke akkurat Nordmarka-luft, men en flottopplevelse. På den andre siden venter "The River Café" mednok en hyggelig bartender og fantastisk utsikt overManhattan.-"Nice" at dere kom, sier han. Førhadde vi masse europeere, nå er det mest newyorkere. Håperdere er et godttegn.