Rødt kjøtt og solgul eggeplomme. Det er ikke noe i veien med biff tartar på norsk, synes mange. Men når du får smake den kroatiske varianten, får du smake på en helt annen måte å gjøre tingene på.

Når du er i Roma, gjør som romerne, heter det direkte oversatt og ment som et godt råd for å gjøre som de «innfødte» når man er på besøk utaskjærs. Skal du spise som «romerne», da er det lurt å oppsøke et spisested som de lokale bruker. Finn gjerne et sted hvor menyen ikke er oversatt på en håndfull språk. Mangler menyen på utsiden av restauranten, kan det være et enda bedre valg. Er det i tillegg godt med folk på spisestedet, ja, da ville hvertfall ikke jeg tvilt på å gå inn.

Romas i lyd og bilder

På slike lokale spisesteder er det kanskje ikke først og fremst gourmet-måltidene du serveres, men du får sjansen til å nyte godt av stedets og landets spesialiteter på matfatet.

Vi har snakket med en del som har spesiell tilknytning eller kunnskap til den lokale maten i noen land ferieglade nordmenn gjerne besøker.

Temasider: Mat og drikke i ferien

Kroatia

Zeljko Tomac har i mange år tatt med seg nordmenn hjem til Kroatia, gått ut på restaurant og foreslått at de skal prøve biff tartar – laget på kroatisk vis. De langt fleste har vært skeptisk til forslaget fra håndballherrenes assistenttrener:

- Men skepsisen forsvinner så snart de får smake, smiler Tomac.

Det kan vi godt skjønne. Kroatisk biff tartar kan anbefales på det sterkeste. Retten er basert på okse indrefilet og masse smakstilsetning. Selv har vi forsøkt den både som forrett og hovedrett. Spis den med sprøristet loff og en god vin til. Bare deilig!

- Tartar er ikke noe du lager i en fei. Kjøttet skal du skrape, gjerne med en gaffel, og så la det ligge en dags tid innsmurt med soyaolje. 17 forskjellige ingredienser hører med; alt fra kapers, sennep og ketsjup til tabasco, paprika og litt konjakk, forteller Tomac.

- Jeg vil tippe at ca. ni av ti restauranter i Kroatia serverer tartar. Ikke alle har retten på menyen, så det kan lønne seg å bestille den en dag i forveien.

Reisetips fra Kroatia

Italia

- Vi kan naturligvis ikke snakke om nasjonalretter for hele Italia. Men i Piemonte kan du godt si at risotto er en slags nasjonalrett, på samme måte som tiramisu i Toscana.

Forfatter Klaus Hagerup har et nesten livslangt forhold til Italia, ikke minst til Toscana, og nå også Piemonte. Sammen med kona Bibbi Børresen Hagerup, Fredrik Skavlan og Tom Karlsen ga han for fire år siden ut en bok bygget på en mat- og vinreise i Chianti. I høst kommer et tilsvarende prosjekt, nå fra Piemonte, den andre av Italias to mest tradisjonsrike vinregioner.

– I Piemonte er maten generelt sett tyngre enn i Toscana. Det spises veldig mye risotto, som helst lages med rødvin basert på de lokale druene, enten barbera eller nebbiolo. Og dersom det står hjemmelaget pasta på menyen, da er det bare én ting som gjelder; riv trøffel over pastaen. Basta!Og når det gjelder den toskanske menyen, hva da?

- Om vi tar en dessert, så er det selvsagt tiramisu, så nær du kan komme en nasjonalrett i Toscana. Jeg har spist alt, alt for mye av den.

- Og den beste har du fått hvor?

- Kona mi lager en ypperlig tiramisu, og det sier jeg ikke verken for å være snill eller for å redde ekteskapet. Det er bare sånn!

Her kan du la deg inspirere til Italia-ferien

Danmark

- Mye er blitt internasjonalisert i Danmark, også i matfatet. København for eksempel er en stor matby, men ikke veldig preget av tradisjonsmat, sier vår internasjonale mezzosopranstjerne Randi Stene, som har bodd i Danmark de siste drøyt 20 årene.

- Den danske mattradisjonen er sterkt knyttet til årets høytider, ikke minst til julen, og da er det and som gjelder. Ikke bare skal det være and. Det er viktig at tilbehøret er riktig. Og da skal det være to typer potet – vanlig hvit og glasserte (brunet i smeltet smør og sukker) – rødkål og brun saus. Til dessert serveres ofte riskrem, ris à la mande, med varm kirsebærsaus.

- Serveres denne tradisjonskosten også på restauranter?

- Ja, men ikke så veldig mange. Vita i København (i Store Kongens gade) er en slik restaurant. Der serveres andestek året rundt.

Det hippe København. Opplev storbyen utenfor turistløypa.

Hellas

For nordmenn på ferie i Hellas er moussaka, stifado, souvlaki og dolmades kjente begrep – og matretter.

- Likevel er det litt vanskelig å få turister, også nordmenn, til å bli vant med den greske måten å spise på, sier Tove Cecilie Fasting. Sammen med ektemannen Christos driver den tidligere journalisten både overnattingssted og restaurant i regionen Makedonia, nord i Hellas.

- Her har vi en tradisjon som ligner den spanske tapas-tradisjonen, selv om meze ikke er helt det samme. Våre ouzeri'er er mer en vanlig restaurant enn en tapas-bar. Men vår meze er en rekke med småretter; for eksempel gresk salat, tzatziki (en slags dip, gjerne sammen med salaten), grillet rødpepper og bouriordi (feta-ost og tomat). De serveres som en slags introduksjon til hovedretten. Derfor kommer hovedretten, om det er (grillet) kjøtt eller fisk, uten tilbehør. Tilbehøret har du spist før, i form av meze, sier Fasting, som nettopp har fullført sin tredje greske bok.

Denne gangen er tema mat og matskikker.

Turistflom sikrer «Money, money, money». Mamma Mia-feberen herjer.

Tsjekkia

- Tsjekkisk spesialitet i matfatet? And.

Martin Karlik, norsktalende tsjekker som jobber som guide og turtilrettelegger i Praha, er ikke det minste i tvil:

- Jeg vil ikke kalle det en gourmetrett. Skal du ha det i Tsjekkia, blir det helst viltkjøtt eller fisk.

- Men and servert med surkål – den er forresten mildere enn for eksempel tysk sauerkraut – og dumplings, det er en tradisjonsrett som spises både i Praha og andre byer og på landet. Det er dessuten en rett for spesielle anledninger. 1. juledag er en slik anledning, selv om and ikke er den retten som forbindes mest med jul. Det er karpe-fisk.

- Dumplings kan være både mel- og potetboller. Ligner på raspeboller, eller kumle og klubb som man sier andre steder i Norge, understreker den perfekt norsktalende tsjekkeren og fortsetter:

- Dumplings er nok mer vanlig på landet enn i byene. I byene er tilbehøret mer likt det du finner også i andre lands byer.

- Og så må jeg også fortelle at sopp er veldig vanlig i Tsjekkia. Sopp-plukking er nærmest for en nasjonalgren å regne. Dersom noen finner en steinsopp med 20-30 cm stor hatt, da kan det godt hende det blir en nyhet på den tsjekkiske dagsrevyen, sier Martin Karlik.

Her smaker ølet best. Stor guide til ølhovedstaden Praha.

Ungarn

- Du kommer ikke utenom gulasj, sier Ronny Karlsen. Nordmannen driver turistbyrå i Budapest og tar imot stadig flere nordmenn som vil oppleve den ungarske hovedstaden.

- Gulasj er både tradisjonsmat og moderne mat. Det er en kraftig gryterett kokt med oksekjøtt og på kraft av kjøttbein. En slags variant av norsk kjøttsuppe, men med langt mer smak. Her bruker man masse paprika og pepper. Poteter og gulerøtter hører også med.

- Aller helst skal retten lages over åpen ild i ei sort gryte, og har restauranten eller husmor anledning til å lage maten utendørs, så skal den det. Og så skal gulasjgryta koke lenge, i mange timer.

Gulasjen er både en form for husmannskost og også del av menykartene på restauranter i Budapest og andre byer.

- En ganske ny trend i byene er å bruke gulasj som suppe og som forrett, forteller Karlsen

Ti ting du må gjøre i Budapest

Tyskland

- Jeg tenker først og fremst på den nordtyske tradisjonen som heter Kohl- und Pinkelfahrt, sier Rune Bratseth. I sin tid i Werder Bremen var spillerne ut på flere slike ferder.

- Turene har lang tradisjon og foregår på høstparten og utover vinteren. Det kan være turer i regi av både bedrifter og organisert av privatpersoner. Kålen og ikke minst pinkel, ei slags pølse med masse fett, er ment som opplagsnæring for vinteren.

Turene arrangeres helst litt utenfor byene og også som en kanalfart. Familie-turer?

- Nei, det er nok aller mest for voksne. Til tradisjonen hører også med at man har med seg schnapsglass som man har hengende i en snor rundt halsen, forteller Bratseth.

- Næringsrikt og tradisjonelt. Men hva med smaken?

- Veldig godt, men så er jo tyskerne generelt veldig glade i og flinke til å lage pølser.

Temaside for Tyskland

Spania

- Jeg er veldig glad i spekeskinke, og når vi er i Spania blir det derfor mye serrano-skinke for meg.

Eli Hagen og hennes Carl Ivar har serrano-skinke, el jamon serrano, på bordet både når de er «hjemme» hos seg selv, mellom Alicante og Murcia, og også når de spiser på restaurant i Spania.

- Serrano-skinken bruker vi gjerne sammen med melon når vi lager mat i eget hus. På restaurant også, eller som en del av et tapas-måltid.

- Tar dere kanskje også med litt skinke når dere reiser hjem til Norge?

- Vet du, det har vi prøvd, men skinken smaker slett ikke så bra i Norge som i Spania. Omgivelsene rundt måltidene har også mye å si. Det er nesten litt sånn, norsk mat i Norge, spansk i Spania.

Tapas à la Madrid

Sverige

- I min del av Sverige, Norrland, er elgjakt populært og derfor blir det også mye elgkjøtt på bordet.

Mikael Forselius er født i Sundsvall, har bodd i Norge fra midten av 1990-tallet, er utdannet kokk og har fått flere priser for sitt virke som kokk og hotelier. I dag er han administrerende direktør på Røros Hotell. En meget spesiell elgrett kom til ved en tilfeldighet, forteller Forselius. En husmor glemte å ta ut elgsteken fra fryseren tidlig nok. Gode råd var dyre, men damen visste råd:

- Elgsteken ble lagt natten over i ovnen på 80 grader. Om morgenen var den ferdig; ei saftig stek. Dermed var retten tjälknöll («tælestykke») skapt.

- Jeg lar steken ligge ytterligere et par dager i en lake av salt og sukker og gjerne med einerbær og laurbær. Så skjærer jeg kjøttet i tynne skiver og serverer med smørkokte grønnsaker, viltsaus og kanskje også rognebærgele. Et riktig festmåltid, som er blitt veldig populær, først og fremst i Norrland, men også restauranter i Stockholm hvor man har viltkjøtt på menyen, vil jeg tro du kan få tjälknöll, sier Forselius.

Svenskenes hovedstad har mange gamle spisesteder som gjør livet rikere.