Vi har gjort strandhogg på riddernes øy, midt mellom Afrika og Sicilia. Vi er ikke de første som karrer oss opp klippene. Herrefolk av alle slag har hersket over den vesle øyen de siste par-tre tusen år. Men i dag er det lett å smette forbi alle vakttårnene til johanitterne, og ingen varder tennes når horder av utlendinger velter innover Valletta Waterfront. Cruise er stor butikk i øyriket.

Sporene etter ridderne er meget synlige. Ridderne – Johanitterne, ankom rundt 1530. De sykes gode hjelpere ble smarte kremmere, var dugende strateger – og en anelse selvopptatte etter hvert som velstanden økte i øyriket deres. I dag ser du firkantede tårn over alt på kysten langs hovedøyen Malta og den noe mindre Gozo. Midt i Middelhavet er du utsatt for fiender – men har også muligheter til å tjene fett på handel og service. Og i minilandet gjentar historien seg, i cyberspace og på jord.

Reisetips fra Malta

Fester og mirakler

Andy Wimbly gir oss skyss oss rundt i havnebassenget. Malta er fremdeles midt i skipsleden. Britiske krigsfartøy i klasse nifs, er innom for proviant og landlov. Katamaranen over til Sicilia har havn her. Mafiareiret ligger bare 90 minutters båtreise unna.

Under siste krig blokkerte aksemaktene sjøveien til den britiske kolonien. Men miraklenes mestere glemte ikke øyfolket. Da blokaden nesten hadde tatt knekken på innbyggerne, smatt ett britisk lasteskip forbi ubåtene på selveste St. Marys dag.

En tysk 500 kilos bombe traff midt i domen i den vakre St. Mary kirken i innlandsbyen Mosta, men djevelskapen eksploderte ikke, den bare trillet vegg-i-mellom. Hvem grep inn i siste liten den 9. april i 1942? Malteserne har en forklaring som står til troende ...

Skipper Andys farkost er gammel og velholdt. Den deltar hvert år den 8. september i en regatta til minne om da tyrkerne ble feiet til havs for godt. Dette er også nasjonal fridag. De er flust av slike dager på Malta siden de har mange milepæler og mirakler å minnes. Dagene markeres ofte med fargerike opptog.

Reisetips fra Gozo

Saus i barten

Brun saus på fingrene og i barten.

– Det er slik det skal være slik når du spiser kanin på maltesisk, trøster vår veileder.

Vi har gitt oss i kast med landets nasjonalrett, maltesernes svar på pinnekjøtt og lutefisk. Når familiene samler ung og gammel til søndagens hovedmåltid, ligger det gjerne kanin på fatene. Dyret tilberedes på ulikt vis, men uansett er det skikk og bruk å spise kanin med hendene. Noe annet er faktisk umulig, tro oss.

Flytende tilbehør består av øyens vin, og til kaffen – en skvett maltesisk kaktuslikør. Du tuller ikke med tradisjonene på Malta.

For matelskere

For fotfolk

Et par tusen år før oss, strandet apostelen Paulus her. Han var her bare i tre måneder, men rakk å kristne øyen. Da bodde han en tid i en grotte i Rabat. Katakombene er åpne og verdt en visitt.

Valletta er en av verdens få hovedsteder som det er mulig å vandre rundt på noen timer. Bare følg borgmurene, og det er relativt umulig å surre seg vekk. Byplanleggerne la linjalen på langs og på tvers og bygde etter et enkelt rutemønster. Valletta – altså hele byen, står på UNESCOS verdensarvliste. Byvandreren vil fort skjønne hvorfor.

Vallettas gater har rikelig med butikker og vannhull. Det er bare å snoke i vei opp og ned sidegatene til Republic Street. Gågaten starter ved byporten og vollgraven, der alle bussrutene ender. Gatebildet er ikke preget av de tradisjonelle kjedebutikkene, men de er her de fleste merkene som teller. Butikkene er til dels knøttsmå.

Besøk naboøyene til Malta

Ingen pruting

Parallellgaten Merchant Street er også verdt å tråle gjennom. Her er det stedvis mer markedsliknende tilstander i formiddagstimene. Det kjekke i denne riddernes by er at nesten ingen kremmere som skriker etter deg på skandinavisk: «Special price for you».Pruting er ikke skikk og bruk, men på markedene er det ok å diskutere en god pris på enkelte varer. Vakre duker er blant de mest populære suvenirene.

Visitten i Valletta bør også omfatte St. Johns ko-katedral. Kirkerommet er en åpenbaring av gull og overdådig dekor. I det stille rommet – oratoriet, henger Caravaggios mest berømte verk – «Halshogging av Johannes døperen». Dette hyperaktive italienske geni var litt av bråkmaker. Caravaggio rømte til sikkerhet på Malta, og malte så storslagent at han ble slått til ridder. Men den skapende sjel var ikke som riddere flest. Han brisket seg med tittelen, bar skytevåpen utenfor tillatt territorium og havnet også her i alvorlig bråk. Kranglefanten måtte til slutt flykte fra øyen som en mann uten ære.

Valletta var johanitterordenens gamle hovedkvarter, og derfor er et besøk i stormesterens palass uomgjengelig. Alt som er utstilt der inne av rustninger er ekte saker.

Johanitterordenen skapte en tradisjon for å ta hånd om krigsskadde soldater Deres behandling var forut for sin tid. Dette er også forklaringen på at malte-serkorset med det åttetakkede korset finnes på ambulanser og redningsmann-skaper både i Tyskland og England. I 1798 var det over og ut med ridderne, og malteserne pustet lettet. De innfødte var – ifølge våre guider, passe lei av ridderne som etter hvert ble seg selv nærmest og lot landet forfalle.

Båtflyktningene som kommer over fra Libya plukkes opp fra synkeferdige båter og interneres i tusentall i brakkeleirer. Men da har afrikanerne fått en fot i døren inn til EU, og håper at andre i den europeiske storfamilien etter hvert vil ta imot dem.

Araberne er også tilbake i dette tusenår. Pengefolk satser stort på Maltas godt skolerte befolkning. Ivestorene sikter mot verden etter den globale «pengekrisen». Visjonære arabere vil bygge opp en Smart City, en by som skal tiltrekke seg de smarteste IT-hodene i hele regionen. Historien gjentar seg.