Det er sykt! Det er fullstendig sykt. Jeg ante knapt at det fantes så mange flasker, bokser og esker i hele verden, som det gjør her, på dekk 2. Og her er det bare vin, 2000 kvadratmeter med enorme mengder vin. På dekket under er det minst like mye øl. Og på to dekk over er det brennevin og diverse. Til sammen er det 8000 kvadratmeter – nesten halvannen fotballbane – med alkohol. 800 typer sprit, 1300 forskjellige viner og 110 typer øl på én kjøl. Noen vil se på stedet som himmerike, andre som et sentralt stopp på veien mot undergangen.

–Det er ingen av delene, det er Border Shop, verdens tredje største butikk for øl, vin og brennevin. De to som er større, er taxfree-butikkene på flyplassene i Seoul og Singapore, sier Anders Engzell, som er pressetalsmann for rederiet Scandlines.

Ved siden av å drive fergetrafikk på mange strekninger i Østersjøen driver selskapet to digre flytende lavprisbutikker – som ikke er taxfree, bare billige. De gamle, ombygde fergene ligger fast ved fergeleiene i Puttgarden og Sassnitz til glede for svensker og dansker som driver harry-handel i et format som får nordmenn i Strömstad til å se ut som et lilleputtlag på tur. Der er det vel ingen som må ha hjelp av truck for å få varene inn i kassevognen. I et grenseløst EU er det bare bilens lasteevne som setter grenser for hvor mye alkohol de kan ta med seg hjem!

Mor og døtre.

Carina Jerlemar smeller fornøyd igjen bagasjelokket på sin stasjonsvogn. Allerede på annet forsøk får hun døren i lås. Bilen er smekkfull av vin, litt brennevin og øl av forskjellige merker.

–Ja, de smaker jo forskjellig, så det er spennende med mange slag. Men dette er ikke så himla mye, to handlevogner med drikke. Det er jo snart midtsommer. Og siden kan det også bli et par sommerfester, og i godt lag går det mye drikke, kvitrer fru Jerlemar, som har tatt med sine to døtre og kjørt de 18 milene fra Malmö for å fylle opp lagrene.

–Vi tar turen en gang i året, det hele er gjort på seks timer. Det er ganske vanlig at folk i Malmö tar denne turen, sier Jerlemar, som holder nøye oversikt over hvor mye hun handler for.

–Nå er det blitt omkring 3500 kroner, sier hun etter å ha studert handlelisten.

Enten har hun fått mye for pengene, eller så forteller hun ikke hele sannheten.

–Prisene varierer; mens øl er veldig mye billigere enn hjemme, er sprit ikke spesielt billig. Fallet i den svenske kronen har gjort at jeg synes det er dyrere her i år enn det har vært før, men alt i alt vil jeg tro at prisene ligger 30 prosent under de svenske. Selv om vi regner med bompengene på Øresundsbroen (770 svenske totalt) og fergebilletten, 420 når vi reiser tilbake i løpet av tre timer, så sparer vi minst en tusenlapp på denne turen, sier hun.

Det er småpenger, siden hun småhandler.

Brødrene Gustafsson er blant de mange som storhandler. Og som sparer mye.

–Vi kjøper blant annet med oss hundre kasser øl. Vi sparer 114 kroner pr. kasse, det blir over 11000 kroner totalt, smiler lillebror Karl fornøyd.

Når du handler som dem, så monner det godt at skandinaver, som skriver under på at de skal ta varene ut av Tyskland, slipper å betale pant på flasker og bokser. I tillegg forsvinner noen kartonger vin og litt diverse inn i den store kassebilen. Enda flere kroner spart.

–Ja, sier Lars Göran Persson, som sliter med å manøvrere en av de spesialforsterkede handlevognene som er lastet til godt over ripa med kostbare dråper, i parkeringsplassens sidevind. –Her er det sånn at jo mer du drikker, jo mer sparer du.

Til eget bruk?

Alle vi snakket med, påsto hardnakket at de handlet til eget bruk. Fru Jerlemar tror ikke helt på det: –Hjemme i Malmö er det et problem at voksne selger alkohol til mindreårige, det kan vel tenkes at mye av det som blir solgt på gaten der, er kjøpt billig her.

–Hjemme hos meg går ikke det, der er det ikke lenger noe marked for svartebørssalg av øl. Alle som er interessert, tar turen hit selv, sier lillebror Karl. Han skal bare ha 20 av de hundre kassene. Resten tar Olle med seg, han bor helt oppe i Nynäshamn.

–Jeg bor i Falkenberg, så det er bare 36 mil å kjøre hit. Går jeg tom for øl, så tar jeg bare en ny tur, smiler Karl, som ikke er bekymret for tollen.

–For øl er det visst ikke lenger noen kvote innen EU. Det står på plakater her inne at vi kan ta med 110 liter, men Olle fikk høre av en toller at vi har lov til å ta med så mye vi vil over grensen, så lenge det er til eget forbruk. Og det er det jo.

–Men blir det ikke mer drikking enn sunt er når lagrene er så velfylte?

–Nei, snarere tvert imot. Nå vet jeg at jeg har så det rekker, og da blir presset mindre, sier Olle.

–På den annen side blir kompisene flere når kjelleren er full av øl, så det går kanskje noe mer, legger Karl til.

Øltruck.

De fleste skal ha mye – mange må innom hentelageret, hvor truckføreren kommer ut med paller tungt lastet med ølkasser – men noen er ikke bare opptatt av kvantitet. Lena og Lasse Christoffersson tilhører den siste kategorien. De vil være sikre på at de kjøper vin som de synes er god, og benytter sjansen til å prøvesmake noen av de tilgjengelige vinboksene i den store smaksreolen – hvor ingen spytter ut – før de går til innkjøp.

–Det nytter ikke å smake seg igjennom alt her, så jeg har grovsortert hjemme før vi dro. Vi har krysset av og lagt opp en plan, og så tar vi den siste finsorteringen her, sier fru Lena, og nipper til enda en rødvin.

De eneste som ikke himlet med øynene over det lave prisnivået, var de to innfødte kundene vi møtte, Tatjana Reif og Silke Rehmann. De var på ferie, og stakk innom skandinavenes harry-paradis for moro skyld, og skulle ikke kjøpe noe som helst. –Siden vi bor i Tyskland, må vi betale pant. Da er det ikke noe særlig billigere her enn i andre tyske butikker. Men de har mye! Jeg visste knapt at det fantes så mye alkohol, gisper Silke.

PS. De eneste nordmennene vi møtte, ville ikke stå frem i avisen.