Solguden Helios gjorde den fruktbare øya til sin, sier myten. Fra de gamle grekeres soldyrkelse til moderne masseturisme har Rhodos vært et yndet sted. Ett av oldtidens syv underverker, Kolossen på Rhodos, var en ca. 40 meter høy bronsestatue av nettopp Helios, reist i en by som den gang var hypermoderne og hadde fem havner med hyppige anløp fra alle kanter. Den veltet under et jordskjelv i 227 før Kristus.

Gamlebyen på Rhodos er fantastisk, og står på UNESCOs bevaringsliste over verdens kulturarv. Strategisk plassert som den er – mellom øst og vest, mellom Egeerhavet og Middelhavet – opplevde øya tidlig sivilisasjon og velstand. Den har huset ulike folkeslag og kulturer. I 1947 ble alle øyboerne, uansett herkomst, greske statsborgere. Senere kom turistene, i kolossale mengder.

Man skulle kanskje tro Rhodos var nedtråkket, nedkjørt og ødelagt som attraktivt reisemål. Men den frodige øya med høye fjell og til dels røff klippekyst, til dels rammet inn med lange, vakre strender og med en unik festningsby på nordspissen, står grønn hver vår, og har for mye å by på til at den har latt seg kvele av en forferdelig økning i biltrafikken, stadig hotellutbygging og mennesker som forstyrrer naturens kretsløp. Bremsene må allikevel settes på nå. De berømte nattsommerfuglene i Petaloudes, Sommerfugldalen, er for eksempel sterkt utrydningstruet på grunn av turistbråk som hindrer befruktningen.

Fra gammel tid.

En rik og brutalt skiftende fortid har satt spor på øya og i verdenshistorien. Kunsthistorien har mange eksempler på tidlig billedhuggerkunst og dekorasjon herfra. Arkeologiske funn gjør også gamle myter sannsynlige og kaster nytt lys over historien. Midt i turistløypene ligger funnsteder fra oldtiden, oppå der igjen kanskje en rest fra romertiden eller det bysantinske imperium, en ruin fra ridderne og et monumentalverk fra italieneres storhetstid på øya. På Rhodos ligger historien i lag på lag på lag.

Gjestfriheten er stor på Rhodos, der solen mildnes av en mer eller mindre konstant bris, som noen velsigner og andre forbanner. Den sene, greske påskehøytiden er en begivenhet å få med seg; da er det kirke-, familie- og folkefest med høy stemning. Men mai er kanskje den fineste tiden å komme hit. Sesongen begynner for alvor da. Øyboerne mener gjerne at sommeren kommer rundt 1. juni og varer ut oktober.

Naturen.

Vill og vakker eller mild og temmet kan naturen være oppe i fjellene og skråningene, rundt landsbyene og på bondelandet. Det er forbausende frodig her, med pasteller og knallfarger i skjønn harmoni; rosa roser i veikanten, lysegule prestekrager og solgul mimosa, røde valmueenger og blå lavendelheier. Her er mørkegrønn skog med pinjer og sypresser, og lys løvtreskog. Appelsinlunder og olivenlunder på østsiden og vingårder med drueranker på vestsiden.

Områder som ikke var nevnt i oversikter over vakre veier eller severdigheter, kunne faktisk være blant de peneste landskapene vi kjørte gjennom. Det kan altså være en idé å ta seg frem på egen hånd. Vi ble mer betatt av en kveldsstille landsby med parkerte traktorer fra 60-tallet enn av spektakulære utsiktspunkter og mytiske steder.

Vanvittig.

Det skyldtes ikke at vi hadde drukket av kildene i den lille fjellbyen Psinthos, som vi passerte på vei til Sommerfugldalen. I Psinthos beseiret italienerne tyrkerne i 1912. Og altså: Her finnes kilder som gjør deg enten vanvittig forelsket eller bare vanvittig, men ingen vet hvilken kilde som fører til hva. Tryggere da å drikke juice under et tre med oransje appelsiner. Vi ville se litt av hvert de to dagene vi leide bil, og da ble det fjell og innland med berømte steder i den nordlige halvdel av øya den ene dagen, og østkysten med festninger, småbyer, kilder og strender den andre. Jo lenger sydover man kommer, desto villere.

Med base i nord er det mulig å kjøre sydover på østsiden, vestsiden eller i innlandet, og senere på kryss og tvers. Til tross for at ingen av våre kart stemte med virkeligheten, og veiene kunne by på overraskelser, kom vi da frem. Vi kjørte på en fin vei som endte i sammenrast grus. Rundt en sving lå det en hund midt i veien, bundet med kjetting til et tre som kastet skygge. En geit eller fem dukker gjerne opp, og det er ikke sikkert det nytter å legge seg på hornet. Å møte turistbusser på svingete fjellveier kan være et tidkrevende irritasjonsmoment i høysesongen. Da kan det være like greit å være med bussene eller rutebilene, som går mange steder.

De syv kilder.

Det er bare å kjøre ut og ta inn fin natur med mer eller mindre besøkte steder, kirker og klostre. For eksempel ligger Ialyssos som en intetsigende turistghetto på vestkysten, men oppe på Filerimos-toppen med fantastisk utsikt finner vi oldtidsbyen Ialyssos med rester fra dorisk bosetning, bysantinsk og middelaldersk liv; dessuten et kloster og et kapell som italienerne restaurerte, samtidig som de laget et slags Golgata med det store Filerimos-korset, som er opplyst om natten og kan ses langveisfra. Mer imponerende som oldtidsfunnsted er gamle Kamiros litt lenger syd.

Profeten Elias-fjellet med et kapell i ildvognens tegn er et utfluktssted også på grunn av det kuriøse byggverket Hjorten og hinden (Elafos & Elafina), et nyrenovert og kommunalt drevet overnattings- og spisested i alpestil, oppført av det italienske fascistregimet til hjortejakt og friluftsliv, samt et gedigent «ørnerede» som snart raser sammen – tenkt som fritidsbolig for Mussolini. Mer bunkerpreget er kanskje den 185 meter lange tunnelen hvor du kan vasse i ankelhøyt vann nede i en skyggefull dal; Epta piges eller De syv kilder heter stedet med rennende drikkevann og vanningsanlegg for appelsinlundene. Greit å holde seg der i dalen, for terrenget rundt hadde tråkk så bratte at vi fant en død geit og pelsen etter en katt som hadde falt utfor da vi forvillet oss inn i skogen.

Strendene.

Et stolt skue er det når aftensolen lyser mildt over den mektige borgen og den hvite byen Lindos, som kneiser mellom to flotte bukter. Det var lurt å komme dit akkurat i tide til å klatre alle de kantløse trinnene til topps i fred for travle dagsturister og allikevel rekke å se stedet før stengetid. Man stiger inn via riddernes hovedkvarter. Helt på toppen troner Athene-tempelet. Festningen rekonstrueres; gjenoppbygges med rester og nye deler. Det har pågått i mange år, med en himmelstrebende heisekran blant ruinene, og verdien av innsatsen kan sikkert diskuteres. Det ser snodig ut i dag, men virker kanskje helt naturlig om hundre år. Det er svære grotter under borgen på begge sider av klippen. Livet i byen og borgen kan spores gjennom arkeologiske funn hovedsakelig etter 1000 f.Kr. De tre bystatene som dorerne grunnla på Rhodos – Lindos, Ialyssos og Kamiros – er alle nevnt i helteeposet Iliaden, fordi Rhodos spilte en rolle i trojanerkrigen.

Åpent eller i ly.

Rhodos er omkranset av strender mellom røffe klipper. I Lindos er det små og idylliske forhold inne i Paulus-bukten og nydelig i Lindosbukten. Armslag nok får man lenger nede på østkysten, for eksempel ved Kiotari. Ville strender finnes fortsatt, helst i sørvest, og man må ha bil for å nå dem. I sør møtes Egeerhavet og Middelhavet, et paradis for surfing og kiting. Likedan blåser det godt på nordspissen, og nord på vestkysten. På østkysten er det roligere forhold, med fine sandstrender og steinete strender. Noen ligger svært åpent mot havet, andre mer i ly i mer eller mindre lukkede bukter. Bystranden Elli og Akvariestranden i Rhodos by helt nord på øya er populære badesteder. De som bor i byen, tar gjerne buss, taxi eller badebåt til en av de mange strendene like østenfor: Agia Marina, Kalitea, Oasis, Tassos og Niki’s regnes som rene og pene. Det bygges ut endel på østkysten nå; ved den åpne Afandoubukten, der tre strender går i ett, kjørte vi langs vannet med søppel og jordhauger på den ene siden og fri sikt mot Tyrkia på den andre, der det nå bygges fin strandpromenade med stein og palmer. Her kommer nok hotellene på rekke og rad. På den enormt lange sandstranden i Faliraki – ungdomsstedet fremfor noe – var strandløvene, også kalt harpuner, på plass i påvente av jenter. Spa-anlegget i Kalitea, reist av italienerne i art deco-stil i 1929, har forfalt på pynten der ute, men har vært en populær filmkulisse gjennom årene. Nå er bygningene over de helsebringende kildene nyrestaurert, og skinner hvitt og lekkert mellom grottene. Med servering, utstillinger, solstoler og en liten strand.

Folkeliv.

Gamlebyen i Rhodos by er den største bebodde middelalderby i verden, omringet av en mur som er fire kilometer lang og inntil 13 meter bred. Riddergaten Ippoton går mellom Stormesternes palass fra 1300-tallet og riddernes gamle hospital fra 1400-tallet. Her hadde hvert land som de noble menn kom fra, sitt herberge. Stormesternes palass er restaurert og rommer et par faste utstillinger i sine imponerende haller. Hospitalet er nå arkeologisk museum med verdenskjente skatter fra øya, og et eget rom med gravurner fra oldtiden. Dette er museer man i hvert fall bør besøke, gjerne også riddernes katedral, som nå er bysantinsk museum med kristen kunst, og museet med dekorativ kunst fra Dodekaneserne. Samt det ottomanske bibliotek og Süleyman-moskeen i det tyrkiske kvarter.

Innkastere.

På vandring i Sokratesgaten, turistenes hovedåre med butikker og kafeer, kunst og kitsch tett i tett, gjelder det å unngå å bli fanget av innkasterne, som helt sikkert behersker minst ett av de skandinaviske språk og én eller flere norske dialekter – og gjerne vil fortelle om sine venner og turer i Norge. Spisesteder med mer stil finnes blant annet i Sofoklesgaten. Vil du vekk fra folkeflokkene, gå ned i smågatene i utkanten av byen. Det bør man uansett gjøre, for å snuse inn atmosfæren i de ulike bydeler. Her finnes også små, uavhengige hoteller som kan være et trivelig alternativ til designhotellene i bykjernen og de store turisthotellene utenfor. Den nye bydelen har en snev av kosmopolitisk stemning med fine merkevarebutikker og bevertningssteder, nok en levning etter italienerne. Den har også en egen bargate med menyer på skandinavisk og høyt støynivå sommerstid. Nytorget (New Market) ved Mandrakihavnen rett utenfor bymuren danner et trafikknutepunkt og sentralt møtested for folk fra alle kanter, med en rekke kafeer og småbutikker skjermet av en mur i maurisk stil.

Vinn tur til Montenegro