I UNESCO arbeides det nå for bærekraftig turisme som krav når nye steder velges.

–Det er 2000 års arv i Venezia. Turisten bruker 2,5 dager på den. I Firenze bruker han bare 2,3 dager. Og forbrukshastigheten øker.

Gregory J. Asworth, professor fra universitetet i Groningen står i en konferansesal vegg i vegg med Bryggen, Bergens verdensarvsted og turistmagnet. Han provoserer gjengs tankegang rundt kulturarv og turisme. I salen sitter et syttitall nordmenn, hovedsakelig verdensarvforvaltere, som på hjemmebane skal prøve å forene arven fra fortiden med bærekraftig utvikling og reiseliv for fremtiden. De skal ikke tro at det er bare bare. De må ha noe å tilby, også utover verdien i arvegodset, og de må gjøre noe.

–Vi har en kulturarv, la oss lage kulturarvturisme og bli rike. Sånn er det ikke, trigger Groningen-professoren videre og spissformulerer igjen:

–Jo mer alene en ting er, desto mindre sannsynlig er det at besøkende kommer tilbake. En går opp i det skjeve tårn i Pisa bare én gang. Du må finne på noe nytt.

Turistkonflikter.

Ingen tenkte på turisme da de første verdensarvstedene ble utpekt for 32 år siden. Nå teller UNESCO-listen 878 steder. Og svært mange av dem tiltrekker seg strømmer av turister – på godt og vondt. Galápagosøyene i Ecuador, Venezia i Italia, Angkor Vat i Kambodsja og Ngorongoro-krateret i Tanzania er blant steder hvor turisttrafikken er så stor at den truer arven. Også i Norge ulmer turistkonflikten. I Geirangerfjorden, som sammen med Nærøyfjorden kom på UNESCO-listen i 2005, har cruisetrafikken økt kraftig og en intens debatt er brutt ut om hvor mange cruiseskip man kan tåle. Det merkes i en liten bygd når 5400 cruiseturister slippes i land.

Arild Molstad, forfatter og UNESCO-rådgiver, tror det vil bli mer og mer kvotesetting for å begrense antallet besøkende på de store verdensarvstedene. Flere har innført det allerede.

–I Machu Picchu er det nå en grense på 150 turister pr. dag, en nasjonalpark i Costa Rica har satt tak på 160 turister. I Ngorongoro har man forsøkt å begrense turisttrafikken med å doble prisene både en og to ganger. Det har ikke hjulpet, like mange kommer. Turistprodukter er underpriset, mener Molstad.

Verdensarvkonvensjonens mål i 1972 var å synliggjøre, bevare og presentere kultur- og naturarv av fremstående, universell betydning. Men verdensarv er blitt som en god merkevare med ofte høy tiltrekningskraft.

–Turisme er en kanal å presentere og videreføre verdensarven gjennom, sier Cecilie Smith-Christensen i Nordic World Heritage Foundation.

–Man må ta hensyn både til de utfordringer og muligheter som turisme og reiselivsnæring representerer for verdensarvstedene.

Nye krav.

Sammen med Verdensarvsenteret i Paris har det nordiske senteret tatt et initiativ for å få inn utvikling av bærekraftig turisme som krav når nye steder skal innlemmes på UNESCOs prestisjefylte liste. Det kan bli innfelt i regelverket på UNESCOs verdensarvmøte neste år.

–Det vil bety økt anerkjennelse av turisme som utviklingsmulighet gjennom bærekraftig bruk, slik at man bedre kan bevare stedene. Det kan bidra til bærekraftig utvikling og lokal verdiskapning sier Smith-Christensen.

Mens Smith-Christensen slår et slag for bærekraftig turisme i tilknytning til verdensarvstedene, har National Geographics Society utviklet begrepet geoturisme og nedfelt det i et charter, som også Innovasjon Norge har undertegnet. Det handler om det samme, turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode. Cheryl Hargrove fra National Geographic mener det er egnet verktøy for turisme rundt verdensarvstedene også i Norge. Det har virket godt andre steder.

–Machu Picchu i Peru er blitt et symbol på geoturisme, breområdet Waterton Glacier i Canada et annet, sier Hargrove.

– Rundt breområdet er det blant annet utviklet lokale aktiviteter som besøkende kan gjøre sammen med lokalbefolkningen i landsbyene. Geoturismen hjelper folk til å bo der året rundt. Opplevelsene som tilbys, er mer utviklet enn før og skaper bedre forståelse for området. Samtidig har turistene som kommer mer utdannelse og de er rikere. Men de har også høyere forventninger.

Fjorder foran Angkor.

Hargrove har et godt blikk til Norge. Hvert år tar National Geographic for seg et hundretall verdensarvsteder, vurderer kvalitet og innhold og rangerer dem. I år skal Geirangerfjorden og Nærøyfjorden vurderes. De toppet rankinglisten sist de ble vurdert, med Bryggen i Bergen på tiendeplass. Til sammenligning kom steder som Angkor Wat, Galápagosøyene langt nede på listen – fordi de var overstrømmet av turister.

–Det er ikke bærekraftig når det er overfylt av turister eller når det er lav kvalitet på opplevelsene, sier Hargrove.