Der biler er uglesett
"Den løpende kelneren " har nok å gjøre i lusjtiden. ( Foto: Rolf Øhman )
Symi
Øy i Dodekanesene, Egeerhavet, 10 km fra Tyrkia. Øygruppen ble offisielt en del av Hellas 7. mars 1948.
Under italiensk styre siden 1912, okkupert av nazimakten under Den annen verdenskrig, overlevert til de allierte 8. mai 1945.
Symiotene valgte å samarbeide med sultanen under det langvarige tyrkiske styret før italienerne kom; bygget rundt 500 båter i året og hadde en rik svampdykkerflåte.
Velstanden og folke- tallet sank dramatisk i årene etter den italienske okkupasjonen, da dampskipene og kunstige svamper ødela næringsgrunnlaget. Mange emigrerte, flest til Australia, og husene deres ble stående og forfalle.
Nye generasjoner vender tilbake, og ruiner bygges opp igjen.
Slik kommer du dit
Det enkleste er å kjøpe flybillett med charterfly til Rhodos. Ta ferge fra en av de tre havnene i Rhodos by, i sommer- sesongen er det gjerne et par avganger daglig. Turen tar 45 minutter med hydrofoil eller katamaran, en time mer med bilferge. Det går dagscruise med turist- båt fra Rhodos, men det er ikke lov å hoppe av. Fra i sommer har Apollo pakketur til Symi. På Symi bør du ikke leie bil eller moped. Ta buss eller taxi hvis du må kjøre.
Overnatting: Bo sentralt nær fergene og badebåtene nede i havnebyen, for eksempel på Iapetos Village – et nybygd, pent anlegg med svømmebasseng, hotellene Aliki, Nireus, Opera eller Kokona. Eller oppe i gamlebyen, på hotell Fiona eller Chorio. Man kan leie leiligheter og villaer. Adresser og mer informasjon – også om sesongens ferger – finnes på symivisitor.com
Strender: Ta badebåt fra havnen til en strand du liker; de er forskjellige. Agia Marina er den nærmeste og mest barnevennlige. Før kom geitene ned og snuste etter mat. Nå er geitene gjerdet ute, og det er kommet et nytt tavernaanlegg med solsenger der. Sandstranden ligger i en lun bukt som skjermes av en liten øy med en bitte liten kirke på. Her er det populært å gifte seg. Nanou er en stemningsfull bukt med steinete strand. Bli med på båttur med bading til steder som St.Emilianos og småøyene Sesklia og Nimos. Eller gå til stranden med taverna i nabo- bukten Nimborio.
Vandringer: Heftet Walks in Symi med 20 foreslåtte turer var ikke lenger å få tak i på det lokale reise- byrået, men skal kunne bestilles på Internett: symi–
Vi seiler vestover fra Rhodos til det dukker opp en steinete øyrygg like i gapet på Tyrkia. Det er Symi – med en havneby som sies å ha den vakreste innseilingen i hele Hellas.
ROLF ØHMAN (foto)
EDEL BAKKEMOEN
Symi
Først publisert: 13.06.09
Oppdatert: 20.01.10 kl. 13:32
Den lille byen Yialos ligger som i et amfiteater med sine pastellfargede småhus, gamle steinbygninger, karakteristiske kirker og klokketårn som vokser fra sjøkanten og oppover i fjellsidene. Lyset og fargene skifter hele tiden. Bebyggelsen kan muligens beskrives som en slags venetianskinspirert kardemommeby i lokal nyklassisistisk stil med bysantinske og barokke innslag.
Den utsikten går jeg uansett aldri lei av. Her har jeg vært mange, mange ganger siden jeg fant et bilde av byen engang tidlig på 90-tallet og bare reiste dit.
Allerede på rutebåten fra Rhodos, et herlig, gammeldags skip som het «Symi I» og duvet på bølgene, men som ikke lenger finnes, møtte jeg likesinnede. De har også har hatt det med å vende tilbake – folk med sans for slike åpenbaringer og stille dager i frisk luft. Dager med vandringer i urteduftende fjell og heier, eller gjennom det som er igjen av pinjeskog etter årene med iherdig båtbygging, ned til bukter og småstrender hvor man kanskje kan bli plukket opp av en båt som frakter en tilbake til byen.
Bli med til et av sommerens mest populære reisemål: Rhodos
Øy for voksne.
Det finnes strender – hyggelige, mindre strender. De er ikke umiddelbart tilgjengelige, og innbyr ikke til langsteking av mennesker i hopetall. Den lille bystranden Nos er pusset opp og holder til en dukkert, men er ikke videre tiltrekkende.
Jeg var borte fra Symi i ti år, og merket forandringer da jeg kom dit på høstferie i fjor, men menneskene var de samme hyggelige. Behagelig å reise utenom den verste varmen og folkemengden, men nå i april var ikke turistservicen, badelivet og utespisingen om kveldene kommet helt i gang. Tiden fra 1.mai frem mot sankthans er den aller beste på Symi. Det blir varmt som i en opphetet wok om sommeren.
Symi er en øy for spesielt interesserte. Med trange, labyrintiske gater, bratte trapper, ulendt terreng og strender som best nås med båt, er den ikke særlig småbarnsvennlig, eldrevennlig eller handicapvennlig. Hovedferdselsåren fra havnebyen til gamlebyen er en eneste lang trapp, med 375 trinn, et utall avstikkere og en utsikt som er noe for seg selv. Den ble anlagt på 1800-tallet og heter Kali Strata – god trapp. Før den tid gikk folk og fe Kataraktes, en snodig ferdselsåre også i dag. Men det er flere måter å komme seg opp og ned mellom de to bydelene på. Det er bare å prøve seg frem. Oppe i gamlebyen er det nok av bebodde og ubebodde gater og smug å utforske, enten de fører til festningsruiner, kirker, museer eller bondeland med nydelig utsikt.
Det er en flott øy for voksne, oppegående mennesker som griper og nyter dagen mer enn nattelivet, men det finnes et barliv ut i små timer.
Finn din Syden-favoritt
Vernet bebyggelse.
Det er ellers en del saker og ting som ikke eksisterer på Symi, av slikt som masseturisme krever. Det er blant annet fraværet av alt dette som gjør Symi attraktiv for enkelte blant oss. Mens noen kunne blitt her for alltid for å vandre rundt blant de utrolig mange kirkene og klostrene, ruinene og utsiktspunktene, vil sikkert andre kjede seg etter et par dager. De fleste nøyer seg med en dagstur fra Rhodos – og denne dagsturismen med tre timers opphold i byen er en hovednæringsvei på øya – da fylles havnen og torget og tavernaene og butikkene. Men gleden for mange er nettopp å være der i fred og ro når hordene er borte. Det er små og oversiktlige forhold, ikke noe stygt å se, folk er blide, rolige og vennlige, og man har alt man trenger.
Øyboerne er glad i hjemmet sitt og gjør så godt de kan for å holde liv i det lokale nærings- og kulturlivet, samt barneskolen – som har akkurat nok elever til å få lov til å eksistere.
Bebyggelsen har vært vernet noen årtier. Her følger de den særpregede byggeskikken med stolthet, og ingen nye hus oppføres i mer enn to etasjer. Den karakteristiske, høye gavlen på de tradisjonelle husene skaper imidlertid god romfølelse innendørs. Ruiner restaureres uten stygge tilbygg for å møte tidens krav til komfort. Eslene stavrer seg tunglastet med sementsekker frem til trange byggeplasser.
Sommerens 10 på topp
Stillheten er brutt.
Symiotene er ikke like flinke til å ta vare på samferdselsskikkene. Nå er stillheten brutt; lyden av putrende mopeder og brølende biler flerrer luften på de smale veistrekningene rundt havnen og oppi fjellet. Fortsatt skal det være bilfritt om natten, om sommeren innføres det kjøreforbud etter et visst klokkeslett. Da hører man bare esler, ugler og noen forvirrede haner som galer på hver sine kanter og ekkoene som gjaller.
Før var saken grei: Det var stort sett bare bussen som kjørte et stykke på veien. Det fantes en humpete grusvei over øya til det severdige Panormitis-klosteret, som er viet til erkeengelen Mikael, skytsengel for Symi og sjøfolk over hele verden – samt noen få avstikkere innover i fjellet. Skulle du ut på veiene, var det å melde seg på det lokale reisebyrået for en organisert jeep- og fottur.
Fortsatt kan turistene gå tur i heiene med lokal guide. Men nå er det flere bil- og mopedutleiefirmaer i byen, veien er blitt asfaltert og forsynt med gatelys. Folk er ekstremt opptatt av denne utviklingen, og er enten sterkt imot eller for.
Bruk bena. Ikke lei kjøretøy på Symi. Det er unødvendig og ødeleggende. Sykkel er heller ingen god idé i de trange gatene. Bruk bena, båt eller buss. Symi-bussen kjøres av sjåføren Lucky hver hele time fra havnen til gamlebyen og nabobukten Pedi, og går tilbake hver halve time. Fotografen, som ikke hadde vært her før, ristet på hodet over bilbruken og foreslo at kun elbil burde tillates, og at denne øya burde bli et foregangssted for myk trafikk og økoturisme.
Det kan aldri bli masseturisme på Symi. Det er ikke plassen for store hoteller, og havnen er for trang for mange store skip. Vannressursene er knappe. Ferskvannet kommer med rustholken «Dafne» fra Rhodos, og blir liggende lenge ved kai for å tømme tankene sine. Det kan allikevel bli knapt med vann i dusjen.
På kaien selges svamper, honning og urtekrydder fra Symi, og det finnes forretninger med utsøkte varer og håndverksprodukter. Alt på Symi er hakket dyrere enn på Rhodos og naboøyene. En snev av sunn eksklusivitet merkes i atmosfæren som hviler over øya – en blanding av ren natur med rustikk, gammeldags enkelhet og en sivilisasjon med lange røtter og kulturell dannelse under en høy himmel.
Glad i å reise? Bli inspirert på ap.no/reise
Sol og varmeALLE TEMAER
RhodosALLE REISEMÅL
Dette er charterselskapenes nyheter. Les saken
Linn Sebjørnsen vant stor premiepott i «Vil du bli millionær?» - og ga seg selv som fortjent. Les saken
Sol, sommer og sand mellom tærne er viktig. Les saken
