Guuri, der er han! Johnny Cash!

Ingen Cash Ved nærmere ettersyn ligner Rick Paravicini overhodet ikke på "The man in black", men snart slår han igjennom, tror han. Etter 12 års klimpring i Music City. ( Foto: ESPEN RASMUSSEN )

Gull alt som glimrer. Nyåpnede Country Music Hall of Fame er en countrykatedral. Men vegg etter vegg full av gullplater. ( Foto: ESPEN RASMUSSEN )

Stjernespottere. Søstrene Sheri Lynn og Brenda Kay arrangerer busstur med celebrity guarantee. Hvis ikke Johnny, Dolly, Garth eller LeAnn befinner seg i nærheten, spotter de noen de syns ligner. ( Foto: ESPEN RASMUSSEN )

Mange strenger. Det er lettere å få kjøpt seg en gitar enn en god kopp kaffe i Nashville. ( Foto: ESPEN RASMUSSEN )
COUNTRY FOR BEGYNNERE
Styr unna ShaniaTwain, Garth Brooks og Heidi Hauge. Soundtracket til "OBrother, Where Art Thou"-filmen (brødrene Coen, 2000) erfint, men heller ikke tilstrekkelig, fordi det bareinneholder pre-nashvillesk musikk. Sett av en helg og lyttdeg gjennom følgende kvalitetssikrede platebunke, så skal duse det begynner å krible i en eller annenkroppsdel:
KONGEN
Hank Williams: "40Greatest Hits". Countrymusikkens svar på Elvis og Beatles påen gang.
GRUNNLEGGERNE
Jimmie Rodgers: "The Essensial" (1996). Udødelig countrybluesfra rundt 1930.
Carter Family: "Country MusicHall Of Fame" (1991). Det hvite USAs fellessangskatt.
Bob Wills: "The Anthology1935-1973" (1991). Kongen av western-swing.
Lefty Frizzell: "The Best Of" (1991). Honky tonk som sattestandarden.
SJEFENE
Johnny Cash: "AtFolsom Prison" (1968) og "American Recordings" (1994). Detnærmeste country kommer rock uten å væredet.
George Jones: "The Best of 1955-1967"(1991). Countryens flotteste sanger?
Willie Nelson: "Red Headed Stranger" (1973). Nasal, sær ogsuveren.
Merle Haggard: "Lonesome Fugetive:The M.H. Anthology 1963-1977". Lyden av levd liv - et tøftet.
Waylon Jennings: "Honky Tonk Heroes"(1973). Trosset Nashville og skapteoutlaw-country.
DAMENE
Patsy Cline: "12 Greatest hits" (1988). Countrydronningen. Så sårt, såvakkert.
Loretta Lynn: "Country Music Hall OfFame" (1991). Kullgruvearbeiderens fantastiskedatter.
Tammy Wynette: "Anniversary: 20 BestOf" (1987). Sanger om hvor tøft det er å væredame.
Dolly Parton: "The UltimateCollection". Dobbelt stor, både som sanger oglåtskriver.
Emmylou Harris: "Pieces of thesky" (1975) og "Elite Hotel" (1975). Utvidet countrybegrepetmed englestemmen sin.
FORNYERNE
Gram Parsons: "GP/Grievous Angel" (1973/1974).Countryrockens far. Inspirerte Rolling Stones til å spillecountry.
Townes Van Zandt: "At My Window"(1987). Dypsindig tenker med cowboyhatt.
Joe Ely: "Honky Tonk Masquerade" (1978). Røff countryrockmed bred rockeappell.
Steve Earle: "Guitartown" (1986). Opprørsk, bittert, reflektert ogærlig.
Dwight Yoakam: "Lookin' For A Hit"(1989). Ujålete, klassisk country med ny frisksmak.
BANDENE
The Byrds: "SweetheartOf The Rodeo" (1968). Etablert rockeband som plutselig blecountryrock-pionerer.
Flying Burrito Brothers: "Gilded Palace Of Sin" (1969). Countryrockmed enorm innflytelse.
Nitty Gritty Dirt Band: "Will The Circle Be Unbroken" (1972). Ungedisipler summerer opp countryhistorien sammen med gamlehelter.
Uncle Tupelo: "Anodyne" (1993).Countryrock med stor dybde.
Jayhawks: "Tomorrow The Green Grass" (1995). Sterke låter og sikkerstil.
STILARTENE
Western-swing: Oppstemt strengeband-musikk med elementer av jazz, blues ogpop. Ble først populær på1930-tallet.
Bluegrass: Akustisk, oftebanjobasert musikk. Ble skapt av Bill Monroe på1940-tallet.
Honky tonk: Country med røtter irøffe sørstats-barer. Ble først populær under andreverdenskrig.
Countryrock: Country spilt avrockeband. Oppsto på slutten av1960-tallet.
Roots: Samlebetegnelse (langtutover country-musikken) som tar opp i seg tradisjonellamerikansk musikk spilt med et slags rock-uttrykk.Betegnelsen americana er i ferd med å overta.
(Kilde:Asbjørn Bakke, musikkanmelder i Aftenposten)
Nashville! Bare i countryens hovedstad kan jeg få testet fordommene mine en gang for alle, tenkte jeg og la ut på en slags omvendt pilegrimsreise.
TRUDE LORENTZEN Nashville, USA
F�rst publisert: 19.04.02
Oppdatert: 16.11.07 kl. 10:41
VI PLEIDE Å KALLE DET TRAILERSJÅFØRMUSIKK. Men så en dagble det kult å lovprise Emmylou Harris og akke seg over atGram Parsons døde så altfor, altfor ung. Kompisene minekastet seg over The Carter Family. Trond Berg Eriksen stofrem som Hank Williams-fan.Ja, så stueren bleplutselig countryen at jeg også måtte prøve å like den. Jegspisset ører, men hørte bare honky-tonky-honky-tonk. Gnedmeg i øynene, men så fortsatt kun lisseslips, boots oghårete overlepper.Kjære Nashville, kan du lære meg ålike menn med hatt, bart oggitar?
- GARTH BROOKS!!! DER ER HAN! På fortauet der, han med hatten!!!Byenangripes best om bord på en rosa buss. Vi er påkjendisspotting med søstrene Sheri Lynn og Brenda Kay, somhenger ut av vinduet og peker og hoier:- Oh,Garth, we're so starstruck!Hattemannen på gaten - enMr. Hvemsomhelst - strener fryktsomt avgårde.Nashvillianerne vet hvilken fare som truer når kultfenomenetNash Trash Tours ruller ut fra Farmers Market, gjennomGermantown, forbi fyllearresten og ned til downtown. Forsøstrene selger bussbilletter med celebrity guarantee. Oghvis ikke Garth, Dolly, Willie eller noen av de andrecountrystjernene tilfeldigvis befinner seg langs traseen,ja, da utpeker de en forbipasserende de mener lignerlitt.- Og der, folkens: Dolly Paaarton!, roperSheri Lynn.Stjerne/fan-relasjonene i countryverdenener ekstremt sterke. På tross av at jeg bare vet navnet på enhåndfull artister, merker jeg et snev av opphisselse idet vicruiser ned Music Row, platepampenes gate, forbi Sony,Warner og Mercury. Brenda Kay serverer kjeks med cheddarostfra sprayboks, og sladrer i vei om hvem som"signer"/sparker/ligger med hvem i musikkindustrien.- Ohmygod!!! roper søsteren.-Se hvem som gårut av bilen der borte, LeAnn Rimes!!! Sammen med, hva i allverden..? Puff Daddy!!! Dette er hva vi påfagspråket kaller en kjendis-klynge.- Wow, sier vituristene på bussen, og klemmer kameralinsene våre motruta.
MUSIC CITY, USA, er ettreffende kallenavn på Nashville. Fordi byen strengt tattikke har andre betydelige attraksjoner å by på.Etterrekognoseringen avskriver jeg arkitekturen som nestenspektakulært uspennende, på nivå med Hamar. Til gjengjeld ercountrykulturen allstedsnærværende og Big Business:Iform av plekterøredobber og gitar-fluesmekkere til salgs påhvert gatehjørne. Mini-cowboyhatter med jordbærduft.Bestselgerbøker som "Baby Photos of The Country Stars" og"Cookin' With Country Stars" (Alison Krauss avslører sinhemmelige eggedosisoppskrift). Skinnjakker med rysjer oggule strutseboots til 9000 kroner. TV-kanaler (CMT og TNN)som sender non stop country 24 timer i døgnet. Og CD-stativbugnende av "The Best of The Best of Hank's All TimeGreatest Hits".Musikken som en gang handlet om hjerte,smerte, tårer og støv, er i dag styrt av cash og kommers.Garth Brooks har solgt over 100 millioner plater. ShaniaTwain tjener 500 millioner kroner i året. Og akkurat somfilmstjernespirene stimler til Hollywood, ankommer ethundretalls Shania-wannabes Nashville hver eneste uke. Medgitar på ryggen, struttepupp og et flørtende blikk underhattebremmen.
- BAAABY. I'VE BEEN SO LONELY since my horse diiied, synger de.Midt pålyse dagen, foran en halvtom tipsbøtte og et ditto lokale påTootsies Orchide Lounge. På Legends Corner, Wolfy's og deandre bulene langs hovedgatene Broadway og SecondAvenue.Selv har jeg fått nyss om et sted som heter"You're The Star" der hvem som helst kan synge inn sin egenvinylsingle for en neve dollar. Dolly Partons "Jolene" harklart å lure seg inn i hjernen min, men jeg kvier meg for åfortelle fotografen at jeg vurderer å benytte meg avtilbudet. Vi setter oss isteden på Robert's Western Worldmed hver vår vassne Coors-pils. På et podium står en fyr ogklimprer på stålgitar.- JohnnyCash... Kan jeg skrive at han minner omJohnny på en overskyet dag?- Øh, tror ikke det.Han der har jo trønderbart, påpeker fotografen.Vednærmere ettersyn, og etterhør, noterer jeg på blokken atmannen ligner svært lite på Cash. Men Rick, som han heter,kommer bort og slår av en prat likevel. For alt han vet ervi talentspeidere fra Warner. Rick har vært i Nashville i 12år for å bli countrystjerne, forteller han. Gjennombruddeter rett rundt hjørnet, så snart han får sjansen til å viseseg frem på Grand Ole Opry.
GRAND OLE HVA? Grand Ole Opry er tidenes lengstgående radioshowog verdens viktigste make it or break it-arena foroppadstormende countryartister. I 77 uavbrutte år harprogrammet honkytonket live på lufta hver eneste helg. Vi erheldige. For i kveld skal det sendes fra sørstatenesCarnegie Hall, det famøse Ryman Auditorium.- Tenkat Elvis ble anbefalt å holde seg til lastebilkjøringen dahan forsøkte seg her, hvisker jeg.Lyset senker seg. Visitter trangt på en ubekvem kirkebenk og mannen foran osshar urimelig stor cowboyhatt på hodet. Men det jeg likevelklarer å se - og høre - i løpet av de fire påfølgende timeneskal tvinge meg til en innrømmelse:Country er ikkebare country. Lisseslipsfolket leverer sin lisseslipsmusikk,javel. Men jeg hører også noe som svinger som bare rakker'n.Oioioi som de gnukker på el-fela, de seks smukke brødrene iThe Clark Family Experience! Og på celloen, gitaren, banjoenog kontrabassen. De svetter. De ler. Gauler og synger.En stund føler jeg noe farlig nær vekkelsesstemning. Helttil et par fordums cowgirls i krymplinkjole griper mikken.En nitti år gammel cowboy med gåstol blir likevel såbegeistret at han må bæres vekk frascenen.
LIQUID LOUNGE. Vi burdeskjønt det på navnet, at det ikke var helt smart å avsluttekvelden sammen med countrybabsene på et sånt sted.Formiddagen derpå går med til å restituere kroppen med fetfrokost på Loveless Cafe. Ugreit navn det også, men det erikke noe klanderverdig å finne hverken ved sconesene ellerskinkeomeletten der.
HATT OG BART? Ikke helt. Så overbevist og inspirert er jeglikevel at jeg vil bruke de siste timene mine i Nashvilletil å gjøre det: Jeg vil feste en nyversjon av "Jolene" tilrillene.Det er kanskje ikke den mest countryete sangenjeg har valgt meg ut, men jeg tror det er viktig ikke åoverdrive heller, så tidlig i forholdet til en nymusikkgenre.Jolene, Jolene. I'm begging you. Please,don't take my maaan.Jeg har øvd og øvd og er sværtoppstemt.Men når vi endelig finner riktig adresse, erplatestudioet nedlagt for lengst. En østeuropeisk spåkonehar overtatt lokalet. Hun har ingen kunder, men trekker baresurt på skuldrene og vil ikke bli forstyrret midt iyndlingssåpen på TV.Det blir ingen single vedpilegrimsreisens slutt.
ALLE REISEMÅL

Pangstart på årets laksefiske.Les saken

Slik gjør du det.Les saken

Berlins nye hage er større enn både Central Park og Hyde Park.Les saken