Pedalene går av seg selv, og vi suser gjennom landskapet. Med vinden i ryggen, solen i ansiktet og majestetiske fjell på alle kanter er det lett å bli salig.

Lofoten ble i fjor kåret til verdens tredje beste øyrike av National Geographic Traveler. Sykling kåres herved av Aftenpostens Lofoten-team til den beste måten å ta inn all skjønnheten på.

Vi leide sykler og la ut på oppdagelsesferd fra knutepunktet Solvær, via lille Henningsvær til Gimsøya, som byr på midnattssol og nesten bilfrie veier. Fra Gimsøya gikk turen videre til Stamsund, der vi hoppet på Hurtigruten, som brakte oss tilbake til Svolvær.

Å forklare syklingens fortreffelighet for en som aldri har våget seg utenfor Ring 3, kan være vanskelig, men la meg prøve: Den største forskjellen på å sykle og å kjøre bil er tilstedeværelsen. Du er en del av landskapet. Alt kommer nærmere, luktene er sterkere, fjellene føles høyere og havet blåere. Forskjellen på å kjøre bil og å sykle er som forskjellen mellom å lukte god mat og å faktisk spise den.

Syklet fra Frankrike

Ernand Trabbia (79) vet godt hvor fantastisk livet på to hjul kan være. I april i år syklet franskmannen fra hjembyen Grenoble i Frankrike, med kursen nordover. 4000 kilometer senere utforsker han Lofoten fra sykkelsetet.

–Det er så rent og vakkert her. Når det er sol, slik som nå, er det helt utrolig fint, sier Trabbia, mens han får igjen pusten. 79-åringen har syklet gjennom Belgia, Nederland, Tyskland og Danmark før han har tilbakelagt nesten hele Norge på to hjul.

–Jeg sykler rundt seks mil hver dag. Hvis bakkene blir for tunge, går jeg av og triller sykkelen. Det er ikke noe nederlag, smiler Trabbia.

Sykkelen hans er tungt lastet, vesker foran og bak og telt på bagasjebrettet.

–Hotell er altfor dyrt, så jeg telter. Av og til finner jeg en campingplass, men som oftest setter jeg bare opp teltet et sted langs veien, forteller Trabbia.

Sykler i snø

I Henningsvær sentrum triller Petr Jelinek Chrudim rundt med søkende blikk. Han speider etter biblioteket, der det skulle være mulig å koble seg til Internett. I to og en halv måned har tsjekkeren vært på hjul, og fra tid til annen passer han på å sende livstegn til familie og venner i hjemlandet.

I likhet med franske Trabbia har tsjekkeren tråkket seg gjennom store deler av Europa for å komme til Lofoten. 24. april syklet han hjemmefra.

–Jeg var litt lei av alt, så jeg sa opp jobben for å dra på tur, forteller Chrudim. I løpet av halvannen måned på sykkelsetet har han bare hatt fire hviledager, tvunget frem av forferdelig vær.

–Jeg har syklet i snøstorm, men snø er egentlig ikke så ille, for snøfnuggene blåser av klærne og gjør meg ikke våt. Regn er verre, sier syklisten.

Også han har med telt og sover ute i naturen. De fleste måltidene lages på den medbrakte primusen. Ett fedd hvitløk hver dag er med på å holde ham frisk gjennom kraftanstrengelsen, og en energiblanding bestående av grønn mate-te og guarana gir ekstra energi til motbakkene.

–Norge er litt dyrt, men bortsett fra det er det et supert land for sykkelferie. I Lofoten er det mye opp og ned, men det er små stigninger, så man sliter seg ikke ut. Dessuten er landskapet fantastisk, sier Chrudim.

Aftenpostens reportasjeteam kan ikke annet enn å være enig i sykkelturistenes lovprisning. De jevnlige drikkepausene brukes konsekvent til å kommentere hvor usannsynlig vakkert alt er. For hver pause blir superlativene sterkere. På begynnelsen av dagen slår vi fast at Lofoten sannsynligvis er det fineste stedet i Nord-Norge. Men jo flere mil vi tilbakelegger, jo større blir begeistringen, og før sykkelturen er omme, er vi nesten sikre på at Lofoten er vakrest i hele verden.

Impulsiv dagstur

Man må ikke nødvendigvis sykle i månedsvis med telt og medbrakt energiproviant. Man kan for eksempel gjøre som de syv Erasmus-studentene, som leide sykler i Svolvær for å ta en dagstur til Henningsvær.

–Vi er fra seks forskjellige land og har studert sammen i Oslo et halvt år. Vi måtte se Nord-Norge før vi dro hver til vårt, sier Michelle Blankenburgh (24) fra Nederland.

–Vi kjøpte billige flybilletter til Bodø, og har bodd ganske billig i rorbuer med plass til mange. Det er dyrt å reise i Norge, men bankkontoen har vært hardt prøvet i seks måneder. En liten ferie gjør ikke den store forskjellen, sier Blankenburgh.

Hun forteller at midnattssolen har vært det mest spesielle på reisen. Den første natten var det mange som slet med å få sove.

Vennegjengen er også imponert over naturen.

–Det er som et filmlandskap – en blanding mellom Ringenes herre og Pirates of the Caribbean, sier Chloe Martens (22) fra Tyskland.

Vaffelpause

Enten man er på dagstur eller langtur, er pausene halve moroa. Varm fiskesuppe i solen i Henningsvær smaker usannsynlig godt etter at man har tilbakelagt dagens første par mil på sykkelsetet. Det er lett å stoppe akkurat der man finner det for godt. Og når man stopper slik på impuls, egentlig bare for å sniklåne doen, kan man ha flaks og finne det som må være en av Lofotens aller hyggeligste kafeer.

Mellom Gimsøya og Stamsund, i en liten bygd med fire hus, ligger den nyåpnede kafeen Rebecca. Her får du klassisk musikk, kaffe servert fra gamle porselenskopper og supersprø vafler dandert etter alle kunstens regler.

Per-Arne Johannessen og Kenneth Lindblom åpnet kafé i det gamle bedehuset på Vikjord i begynnelsen av juni i år. I 1995 reiste de på ferie til Lofoten og falt pladask. Da de sto på fergen tilbake og så fastlandet forsvinne i det fjerne, hadde de allerede bestemt seg – det var i Lofoten de skulle bo.

De sa opp leiligheten på Grünerløkka i Oslo samme år, og siden har de bodd i Lofoten, og kun hatt noen korte vinterpauser for å jobbe på Østlandet. Vintrene i nord kan nemlig være en prøvelse. Men orkans styrke i kastene og låvetak som blir tatt av vinden, er fort glemt når sommerdagene er lange og lyse og solen bare såvidt rekker en snartur ned bak fjellet før den er fremme igjen.

–Vi har havet rett utenfor vinduet. Snur vi oss rundt, har vi fantastiske fjell rett bak huset. Det fjellet rett bak oss, for eksempel, det er et flott sted for fjellturer. Der oppe ligger det fire vann på rekke og rad, og for hvert vann blir fjellørreten litt større, sier Johannessen.

Neste år planlegger de å åpne et billig overnattingssted, blant annet for syklister, i huset ved siden av.

De forteller at tyskerne kjører rett forbi med bilen full av medbrakt mat, mens engelskmennene ofte stopper for en rast. Dessuten blir nordmennene flere og flere.

–En stadig større andel av turistene i Lofoten er nordmenn. Kanskje er vi endelig i ferd med å oppleve alt vårt eget land har å by på, sier Lindblom.