Har du dratt en flyvertinne i skjørtet i det siste for å få henne til å hente en kald øl til?

Eller latt gullgutten din få hamre løs i flysetet til passasjeren som sitter foran, bare sånn at han får avreagert litt under en kjedelig flytur?

Vær da klar over at du har foretatt deg handlinger som ikke bare kan sjokkere og irritere dine medreisende, men som i høyeste grad kan utfordre tålegrensen for dem som jobber i flykabinen.

- De aller, aller fleste som reiser med oss er hyggelige og vennlige mennesker. Nordmenn reiser mye med fly, og har lært seg hvordan man skal innrette seg for å gjøre en flytur til en grei transport både for medreisende og oss som jobber om bord.

Krevende

De tre SAS-kabinansatte Ole Kristian Borud, Trine Sønsteby og Lene Langaard har alle mange år bak seg som cabin crew, og kjenner seg straks igjen i den store undersøkelsen som nå er blitt laget av flyvende kolleger fra verdens flyselskaper. Rapporten avslører hva de kabinansatte hater at passasjerene gjør om bord.

- Ordet hater er for sterkt, men jo da - vi ser oppførsel som kan være irriterende. Vi deler jo erfaringer oss imellom, vi som alle andre yrkesgrupper. Og den som tror at de verste passasjerene sitter bak gardinen, tar helt feil. I dag kan det være en vel så krevende utfordring å håndtere passasjerer som reiser mye og har en bestemt oppfatning om hva de har krav på av oss, som dem som sitter bak og synes de vil ha mer valuta for billettprisen, sier de tre.

Ubehøvlet

Når Borud, Sønsteby og Langaard deler sine oppfatninger om hva som kan få blodet til å koke bak uniformen, understreker de at det er for å rette oppmerksomheten mot forhold som rammer medreisende. For dem selv er dette en rent profesjonell utfordring.

- Ubehøvlet opptreden som irriterer oss, irriterer som regel også andre reisende. Derfor er det kanskje greit at folk flest tenker igjennom hvordan vi opptrer i et trangt fly for å unngå å gjøre reisen til en trist opplevelse. Det er kanskje lurt å forberede seg litt før en reise. For dem som flyr med barn, er det greit å ha med bøker og leker som kan underhode de små, sier de.

- Dette føles litt nedlatende, det vil nok de fleste mene som blir «tilkalt» på denne måten. Da er det bedre å trykke inn knappen for å få vår oppmerksomhet, eller stoppe oss på vanlig måte når vi går gjennom kabinen. Skal du først plystre til en flyvertinne, benytt anledningen om du skulle være så heldig å treffe henne i en annen sammenheng, er deres lattermilde kommentar.

- Mange synes å tro at kjøkkenet om bord, eller gallaen som vi kaller det, er et OK sted å stå og vente for å slippe til på do. Men at gardinen henger foran døren for å avskjerme oss fra kabinen, har sin årsak; vi trekker den for når vi skal jobbe der inne. Skiltet i kabinen forteller når toalettet er ledig, så folk skal jo vente utenfor gardinen.

- Vi har knappe marginer, og alle vil at vi skal gå til tiden. Av og til er det medpassasjerer som irettesetter dem som aldri får kommet seg på plass slik at også alle de andre kan komme om bord.

Her er en typisk flyvertinneopplevelse: - Det hender faktisk at passasjerer drar oss i skjørtene for å få vår oppmerksomhet. Barn som gjør dette, kan vi nok unnskylde, men når voksne mennesker får seg til å gjøre det, overskrides grensen for anstendighet. Å klappe kabinansatte på kroppen for å oppnå oppmerksomhet, er heller ikke spesielt hyggelig.

- Han på 14D ringer og bestiller en gin tonic. Flyvertinnen kommer med en drink, og da finner 14E plutselig ut at han kan tenke seg det samme. Den blir hentet, og da blir 14F tørst og vil gjerne ha en gin tonic også. Frem og tilbake, frem og tilbake. Drinkene blir servert med et smil. Etter kort tid ringes det fra sete 14D igjen. Vertinnen aner hva som er på gang, og forbereder et brett med tre gin tonic og går til setene, og blir møtt med «hvordan i all verden kunne du vite at vi også ville ha?»

- Like ille kan det være å komme over dem som mener de kan gå foran alle andre og ikke kan vente med å få servering, de begynner gjerne å dra ut skuffer og hente frem varer fra salgsvognen på egen hånd når vi nærmer oss setet deres.

- At barn går bananas om bord, skjer fra tid til annen. Noen foreldre mangler fullstendig forståelse for at sparking i setet foran, eller at ungen hyler og skriker og står med skoene i setet, kanskje ikke oppleves så OK for oss eller andre medreisende. Det er litt ille å si det, men mange foreldre unngår å ta affære i slike situasjoner, og forventer at vi skal holde podene deres i sjakk.

- Andre igjen mangler forståelse for andres reaksjoner når de for eksempel får seg til å skifte bleie på ungen mens de sitter i setet. At andre reisende spiser like i nærheten, ser ikke ut til å bety noe.

- Vi henter inn så mye søppel som mulig under flyvningen, slik at det skal være rent for de reisende og så vi skal kunne klargjøre flyet raskt for returen. Likevel etterlater noen seg rene søppelberg i setene når de forlater plassene sine. Oppfører de seg slik hjemme, tro?

- De som er plassert ved nødutgang med bedre benplass, får en kort briefing om nødprosedyren, som handler om vår felles sikkerhet. Når passasjerene så begynner å krangle og protestere på nødvendigheten av de samme prosedyrene, kan det røyne på tålmodigheten for noen hver. En kjapp løsning er ofte å plassere dem i et annet sete.