Carl Ludvig Engel er død. Men han lever. Herr Engel var den tyske arkitekten som planla og tegnet det indre av Helsingfors slik den russiske tsaren ville ha byen. Den stråler i empire og fremtrer som en blanding av øst og vest. Den monumentale hvite kirken over Senatstorget er blitt Helsingfors kjennemerke. Det er Storkyrkan, Helsingfors domkirke, tegnet av Carl Ludvig Engel, innviet 15. februar 1852.

Trappene under kirken leder til Senatstorget flankert av empirebygninger som like gjerne kunne ha stått i St. Petersburg. Alle spillefilmscener fra Leningrad ble tatt opp i Helsingfors under den kalde krigen. James Bond var ofte å se i Helsingfors eller Helsinki som byen heter på finsk.

Det nye Helsingfors

Det har skjedd mye i Helsingfors i de siste 20 år. Tett ved det hvite operahuset ser jeg en kvinne i burka. Utenfor Siréns tunge jernbanestasjon midt i sentrum står enda en kvinne i burka. Men ellers? Hvor er innvandrerne? Hvor er alle fyllikene jeg så for 20 år siden? De må være et annet sted.

Trikken ruller gjennom byen, grønn nederst og gul øverst; sett deg bare inn på rute 3, så får man billig sightseeing rundt hele byen.

Jeg stiger på trikken som går til enden av byen ved havet, til Brunnsparken, som den heter på svensk, der det finnes et stort restauranthus som kalles Brunnshuset, som nordmenn alltid har kalt Brunsthuset. En lise å vandre i denne store parken ut mot sjøen. Fremdeles vasker kvinner sine tepper i sjøen fra en plattform. Ymse truer sine menn med å si at dersom de ikke oppfører seg ordentlig, får de selv vaske teppene i havet.

Russisk bjørnefilet

Jeg vet godt at det i Fabriksgatan finnes en ekte russisk restaurant. Under den kalde krigen var jeg der for sikkerhets skyld en vinterkveld med 25 minusgrader. Det var ved den anledning journalist Bjørn Granum i Arbeiderbladet tillot seg å rope: «Gromyko, fuck you!» utenfor den sovjetiske ambassade i samme gate.

Restaurant Sjasjlik (russisk for «grillspyd», red.anm.) er fortsatt en sterk adresse. From Russia with Love. Der har jeg i urtiden spist bjørn. Det kan man fremdeles gjøre. Tre bjørneretter står på spisekartet. Tsarens delikatesse består av stekt presset bjørnefilet. Flambert bjørnefilet er også blant bjørnefristelsene. Skal du spise bjørn, må du betale. Tsarens versjon kommer på 82,10 euro og den flamberte bjørnefileten koster 119,90 euro. Men ellers er det overkommelige priser på Sjasjlik. Kylling à la Kiev for eksempel. Alt nytes i tunge gammeldagse interiører, etter en aperitiff som eksempelvis Cocktail Molotov, som ikke må forveksles med en molotovcocktail.

–Sjasjlik har eksistert i 37 år, forteller Marko Huttunen, stedets direktør. Kjøkkensjefen heter Mika Huovinen.

De fremtrer i sovjetiske uniformer, og damegjester bruser av vodka.

–Smak på en hjemmelaget salami av bjørn, sier Marko Huttunen og serverer et lite glass med vodka fra Sibir til.

Han viser gladelig rommene i den særpregede russiske restauranten. Presidentrommet er ekstra mørkt. Her henger alle de finske presidentene på veggen. Det største portrettet er av Uhro Kekkonen. Han brukte å sitte i dette rommet i de mange årene han var president. Så ble han også en av de mest markante presidenter i Finlands historie. Han gjorde alt for å holde Finland utenfor sovjetisk aggresjon og brukte sauna i sine diplomatiske møter med Kremls biske herrer. Onde tunger sa om ham: «Vet du hvorfor president Kekkonen bruker dobbelt toalettpapir? Fordi han sender kopien til Moskva!».

Den varme lunsjen

Brunnsparken frister etter litt bjørnesmak. Café Ursula ved sjøen har utsikt mot festningen Sveaborg på en øy rett utenfor byen. Men lunsj skal jeg innta midt i sentrum, Ravintola Lasipalast (Glaspalatset) nær sentralstasjonen er navnet på funkisrestauranten.

–Finnene skal ha varm lunsj, ikke olapakker som i Norge. På mange spisesteder kan man få varm lunsj til ti euro. Helsingfors-meny på tre retter er ikke bare for forretningsfolk, forteller Kenneth Gillberg, bosatt i Oslo og virksom for Finnair.

Businesslunsj kommer på 29 euro. Blomkålsuppe, grillet sik og blåbærpai. Jeg morer meg med finsk: Blomkålsuppe betyr kukkakaalikeittoa. Den serveres med trøffelolje.

–Ravintola Lasipalast sto ferdig i 1935. Det var meningen at huset skulle være midlertidig med marked og restauranter for 700 mennesker. Helsingfors trengte dette til de olympiske sommerleker i 1940. Men så kom krigen og ingen sommerleker. Restauranten ble et sted for å se og bli sett. Først i 1952 ble sommerlekene holdt i Helsingfors. Men så ble spisestedet flyttet over gaten og den lave bygningen sto tom og forfalt. Først i 1990-årene skjedde noe. Så kom midler fra EU, og da ble det bestemt at stedet skulle føres tilbake til 1930-tallets stil. Hele bygningen er bevart etter de gamle tegningene, fargene, takhøyden, alt. I 1998 sto den ferdig og er blitt veldig populær, sier hovmester Birthe Laitinen.

Helsingfors’ svar på Karl Johans gate er eksklusive Esplanaden med parkanlegg og folkeliv. Engel tegnet Esplanadparken som sto ferdig i 1840. En park for byens herskap.

Tid for sightseeing

Trikk, spasere, se. I denne hovedstaden kan vi ta Sporvogn Koff, en knallrød trikk som går gjennom byen som en pub.

Første mål: Tempelplatsens kyrka fra 1969 i bydelen Främre Tölö. Tempelberget ble utvalgt for en ny kirke. Men mange av områdets beboere ville ikke ha en høy kirke på toppen av dette berget med sine karakteristiske steinsorter. Så kom arkitektene Timo og Tuomo Suomalainen og tegnet en stor kirke som skulle sprenges inn i fjellet i en ramme av fjellveggene.

Sibelius’ «Finlandia» lyder idet vi trer stille inn i denne helt unike kirken som er en av Helsingfors’ attraksjoner. Busslaster med turister går fotograferende mot døpefonten som består av tre steinblokker fra fjellet kirken ligger i. Ingen altertavle.

Neste mål er Sibeliusmonumentet med 600 piper i stål. Komponistens ansikt rett ved stirrer mot pipene. Et monument fra 1967 som alle finner vil vise frem. Eila Hiltunen er mesteren bak verket. Noen menn ville hjelpe henne i det krevende arbeidet, men nei, skal de hjelpe meg, overtar de alt sammen, sa Eila Hiltunen bestemt.

Til slutt vil jeg til den store vakre kirkegården Sandudd tett ved sjøen. Der hviler de fleste presidenter. Et enormt gravmonument ligger over Uhro Kaleva Kekkonens grav. Det sterkeste er alle de finske krigsgravene fra vinterkrigen og fortsettelseskrigen. General Carl Gustaf Emil Mannerheim, som til slutt ble republikkens president, har sitt hvilested blant sine falne soldater.

Når det stunder mot kveld vil jeg gjerne ta en drink i baren på Hotel Torni, 87 meter over bakken, med byens beste utsikt. En fantastisk bar med god atmosfære og uteplass. Derpå venter M/S «Doris» ved Salutorget med tre retters middag som Reijo fra Vaasa serverer med perfekt vennlighet. «Doris» glir langsomt ut i skjærgården rett forbi Sveaborg med øyidyller som ligger der som en fristelse. På øyene går trehusene i ett med naturen, ikke prangende, men naturvennlig, i en skjærgård rett utenfor byens stuedør.

Saunafri sone

Tilbake til Salutorget passeres Restaurant Havis, plassert i Guide Michelin 2009. Fish you were here! forkynner skiltet for å fortelle om fiskefristelser.

Havis tilhører Hotel Haven med 77 elegante værelser. Hotellet åpnet i februar. Med fantastisk spa, men ingen sauna.

–Alle hoteller har sauna men ingen bruker dem, smiler direktør Katarine Kiiski.

Kvelden kan komme, byen har fått rikt natteliv. A21 i Annagaten, Bar Lounge med drinker er enormt populær blant unge folk. Drikk gjerne VEENström, en finsk spesialitet, vodka og mineralvann eller bare vann. På is. Senere havner vi på caféen i Svenska Teatern ved enden av Esplanaden. Stas!

Dagen derpå

En lunsj på Kosmos midt i sentrum dagen derpå er ikke det dummeste. Retten «Vorschmak» var general Mannerheims favoritt; malt fårekjøtt med innslag av oksekjøtt og ansjos, ledsaget av rødbeter og agurker. Jeg spiser det gjerne på Kosmos. Filmskaperen Aki Kaurismäki går gjerne hit og nyter «Gratrinert gös à la Kaurismäki». Han har selskap med mange kunstnere og mediefolk. Kosmos åpnet i 1924 og stilen er den samme, hvite duker så klart og lampetter med rosa skjermer. Eierinnen driver stedet i dag med glede og lyst. Hun heter Katri Hepolampi:

–I over 50 år har jeg arbeidet her. Jeg kommer til å fortsette å være her så lenge helsen holder. Restauranten har godt ry i Tokyo. Mange japanere vil hit. De liker fisk og vil gjerne ha finsk mat.

I nærheten konstaterer jeg at blomsterbutikk på finsk heter kukkakauppa.

Der kjøper en rund kvinne fra Karelen røde roser til sin finske helt.