Ropende selgere og popmusikk fra bareneoverdøver minaretenes bønnerop etter solnedgang. I ensidegate treffer vi Mustafa.-Jeg savner minbarndoms Side. Fiskerlandsbyen vår har mistet sin karakter.Kulturen er ødelagt. Nå er det for mange butikker her, sierMustafa Yesilipek (34). Han er født og oppvokst i det somfor 15-20 år siden var en historisk og naturskjønn perle aven liten fiskerlandsby mellom Alanya og Antalya på TyrkiasMiddelhavskyst.

Invadert av turisme

Somen tunge strekker Side seg med over 2000 år gamle ruiner uti Middelhavet. Langstrakte og barnevennlige strender påbegge sider. Bymuren (fra andre århundre f. Kr.), gjordebyen uinntagelig for fiender fra land. Nå har masseturismenfor lengst trengt gjennom alle smutthullene.Medgreske, romerske og bysantinske ruiner som safran i det somkan oppleves som en udelikat rett av turistsjapper ogstøyende selgere, kan man ane hvordan Side var før stedetble invadert av turismen. Halvkvalt hvisker ruiner og resterav marmorsøyler at det fattige Tyrkia "glemte" å beskyttebyen mot moderne invasjon - tøylesløs turisme.For åfornemme noe av hvordan det var her en gang, må vi inn isidegatene.Restene av en tre kilometer lang akveduktviser vei inn til byen. En gang for lenge, lenge siden kunnetilreisende skrubbe av seg støvet i det romerske badet (frafemte århundre e. Kr.) ved byporten, før de handlet påmarkedet rett over gaten eller i butikkene som lå på rekkeog rad under de romerske søylegangene som førte den antikkegaten fra byporten og ned til havnen med Apollo- ogAthene-templene (andre århundre e. Kr.). Eller de betraktetskipene som la til med slaver og pirater. På kveldstid lotman seg underholde med gladiatorkamper i byens utendørsamfiteater - et av Tyrkias fineste (ca. 100 e. Kr.).For rundt 100 år siden ble Side befolket av folk fra Kreta.Mustafas bestemor, som ble 110 år, var blant dem. Nå bor detikke lenger mange tyrkere i selve Side, de fleste flyttet utda turismen flyttet inn. De pendler til jobben i feriebyenfra nabolandsbyen Manavgat tre kilometer unna.

Det romerske bad

Side er ennå ikke ferdig utbygget.Nye hotellkomplekser dukker stadig opp, men det meste avbyens historiske skatter, gravet frem av tyrkiske arkeologerpå 1940-tallet, ligger på det flotte museet som en gang vardet romerske badet ved byporten. Jeg likte Side best påmuseet.Det gamle badet med bassenger og søyler rammerinn samlingen av byster som forteller hvordan datidensmennesker så ut, dessuten statuer av gudene Apollo, Hermes,Herkules, gudinnene Nike og Hygea, diskoskasteren fra Myronog sarkofager fra andre århundre etter Kristus. Museets hageer et svalt sted å fordøye inntrykkene.I den lillebyen merker vi mindre til det tyrkiske Tyrkia med kulturell,historisk og politisk engasjement som vi i fullt monn haropplevd andre steder i dette grenselandet mellom øst ogvest. Spaserturen på den mest utbygde av de to langstraktestrendene og nedover hovedgaten kan nok oppleves enerverendemed alle de pågående selgerne i butikker, restauranter ogbarer. For andre er det slik Syden-paradiset skal være. Manblir invitert på te, gjerne med et ønske om avsetning på etteppe, en skinnjakke, et måltid, et gullsmykke, etbackgammonspill ellerviagra-te.

Solseng-innkaster

Denlangstrakte stranden på vestsiden av halvøya er langt merutbygget med strandbarer, restauranter og utfluktbyråer ennden roligere stranden på østsiden som har noen fåstrandbarer. Her var også sanden finere og renere da vi varder. Det er på vestsiden turoperatørenes hoteller ligger pårekke og rad langs stranden. Flere hoteller er dessutenoppført på sletten rett utenfor byens sentrum. Her avlastersvømmebassengene det blå Middelhavet når man ikke orker taturen til stranden.Temel Kahveci, sjef for et avhotell- og restaurantkompleksene, håper å trekke enda flereturister med nyrestaurert strandrestaurant. Han er stolt avsine nye, hvitmalte romerske gips-buer på trappene opp frastranden.-Synes dere det er pent? spør han.-Nei, vi gjør nok ikke det.-Hvorforikke?-Buene er ikke akkurat ekte.-Mende blir ekte, om 500 år, smiler OÈmer, en av sjefensmurersvenner som snakker litt engelsk.Hvert"solseng-herberge" har sin innkaster. Sjarmerende Osman eren av dem.-Tone, Tone er norsk, ivrer Osman nårhan hører vi er fra Norge.-Ali kaffe kurerergruff. Eg e ikkje fra Norge, eg e fra Bææægen, skarrer Osmanmuntert. Norsk har han lært av turister, og ved å lese Se ogHør og Verdens Gang.Han haler oss bort til en solseng.Tone Skjølås (42) fra Oslo har, i likhet med tusenvis avandre nordmenn, funnet sitt ferieparadis i Side. De siste toårene har hun vært her fem ganger, i år blir det tre turer.Tone drar til Side for å ha ferie - sole seg, slappe av,bade, treffe andre mennesker og spise den gode tyrkiskematen.-Det er så fint i Side. Her er det envennligere atmosfære enn andre steder jeg har vært i Tyrkiaog Hellas. Det er som å komme hjem, på en måte. Jeg trivespå denne stranden, jeg liker at det er liv og røre. Det erklart jeg blir lei av å bli forsøkt dratt inn overalt, mende skal jo leve av dette, forteller hun.Selv om hunhar fått gode venner her, som også har besøkt henne i Oslo,snakker de ikke om politikk eller menneskerettigheter.-De vil at vi skal tro at det er bra her. Jeg spørheller ikke så mye. Hvis man først drar på ferie, hvorforengasjere seg så mye i det negative? spør Tone.Osman(28) får likevel en ny glød i øynene når han hører at bådefotograf Jan Tomas og jeg har vært i Diyarbakir nordøst iTyrkia.-Jeg er ikke tyrker, jeg er kurder. Mineforeldre bor i Diyarbakir, de snakker ikke tyrkisk,forteller han.Jungeltelegrafen gløder, her viser detseg at alle kelnerne er kurdere. De vil gjerne hilse på oss,det er ikke hverdagskost at utlendinger har vært på dereshjemtrakter.

Alt handler om penger

På denandre siden av halvøya ligger nattklubben Happy Days vegg ivegg med ruinene etter et romersk bad. Her driver Mustafasin business. Nå venter han på sommerens turist-bølge. Hankan surfe på den, inntektene i sesongen brødfør familienhele året, men den er også lumsk.-Masseturismenhar ødelagt landsbyen vår. Da jeg vokste opp her var forholdmellom menneskene preget av vennskap fra hjertet, nå handleralt om penger. Det er ikke her turistene møter det virkeligeTyrkia, sier Mustafa.For 14 år siden drev han medwindsurfing da han traff en australsk, ung kvinne på TheBeachhouse. Siden har de fått tre barn sammen, og driver tonattklubber og et pensjonat.Selv om Tyrkia er etsekulært land, er bortimot 98 prosent muslimer. Men mangemoderne tyrkere har samme forhold til moskéen og religionensom nordmenn til kirken og kristendommen. På kveldstidhygger tyrkere og turister seg på utestedene i havneområdet,ikke minst på diskoteket "Lighthouse" som har en unikbeliggenhet med dansegulvet omtrent ute i Middelhavet. Herhar nok Tyrkias popidol Tarkan Simarik størregjennomslagskraft enn bønneroperne iminaretene.