Det ser da ut som barberskum, eller is,eller stivpisket kremfløte. Pamukkales hvitekalksteinsklipper over den frodige Menderesdalen er etunderlig, fascinerende og unikt naturfenomen som står påUNESCOs liste over verneverdig natur- og kulturarv.Jegtar av meg skoene og stikker tærne i vannet i bassengene somfylles av vann fra den naturlige kilden like bakbomullsslottet. Det kalles Pamukkale på folkemunne. Særligsvalende er det ikke, vannet holder 35 velgjørendevarmegrader.Pamukkale i det sørvestlige Tyrkia er enhvit flekk i landskapet, men ikke på kartet. Forskere menerat det mineralrike, særlig kalkholdige, kildevannet kan hasildret over kalksteinen i bortimot 16 000 år.Avleiringene har farget den hvit og formet store og småavrundede bassenger nedover den 100 meter høye fjellsiden.Når bassengterrassene er fylt, speiler de cumulusskyene påden blå himmelen. Stalaktittene som henger overbassengkantene minner om store barder i en hvalkjeft.Langs en renne som fører vannet nedover, balanserer jegforsiktig på ujevn grunn fra det ene bassenget til detandre. En kvinne i gul tangabikini vekker såpass oppsikt atdet oppstår en aldri så liten kork i strømmen av muslimske,katolske og andre turister.Jeg er absolutt ikke aleneom denne helt spesielle vasse-opplevelsen. På en måtefortoner det seg som å være på en overfylt sandstrand. Hitkommer hvert år tusenvis av turister fra heleverden.

Kleopatras kildebad

Det statseidePamukkale hotell er bygget ved kildens oppkomme, og makentil basseng kan det ikke være mange hoteller i verden somhar. På bunnen ligger rundt 2000 år gamle marmorsøyler, defungerer således som undervannsbenker for dem som bader idet som hevdes å være Kleopatras kildebad. Vannet, somsmaker soda, sies å være helsebringende.

Slo alarm

På toppen av de hvite kalksteinsterrassene liggerødelagte marmorfliser og betongfundamenter som sår etter defire hotellene som ble oppført på 1950-tallet. Palmene somble plantet i de frodige hagene vaier fortsatt i brisen.Hotellene, men også bønder i dalen nedenfor, tappetbassengene for vann. Naturens underverk i Pamukkale var iferd med å bli ødelagt. Det måtte UNESCO og tyrkiskemyndigheter sette en stopper for.Så sent som i fjorble det siste hotellet revet. Sammen med den tyrkiske statbetalte UNESCO store summer i erstatning til hotelleierne.For noen år siden ble det forbudt å bade i de naturligebassengene. Myndigheter og naturvernere fryktet at tusenvisav turistføtter var en fare for det sårbare kalklaget. Menfremdeles kan man altså nyte varme fotbad.

Den hellige by

Ved Pamukkales skulder ligger restene av denhellige romerske byen Hierapolis og Tyrkias største og bestbevarte nekropol (en by av graver utenfor oldtidsbyer). Oppi dagen, hulter til bulter i gresset med blodrøde valmuer ogbleke margeritter, ligger 2000 år gamle sarkofager oggravkamre som representerer hele perioden fra grekerne tilde kristne. De siste begravelser ble foretatt rundt300.I 1957 startet italienske arkeologer utgravingeneav Hierapolis. Arbeidene pågår fortsatt. Hierapolis komunder UNESCOs beskyttelse i 1987.Vår ypperligetyrkiske guide, Oktay, forteller om Evmenes ll, konge avPergamon, som grunnla byen som kurbad rundt 190 før Kristus.Man antar det bodde rundt 150 000 her i blomstringstidenrundt 200 etter Kristus. Han forteller også at en storjødisk koloni førte til kristendommens utbredelse iområdet.Ifølge sagnet trodde folk i dalen atsurklingen de hørte, var åndedraget til Hades, dødsriketshersker. For å blidgjøre ham ofret de vin, tørket kjøtt,olivenolje, mynter og våpen. Men det folk hørte varPamukkales rennende kildevann.Byen medDomitianus-portalen, romersk bad, markedsplass, romsligeoffentlige toaletter og den linjalrette Frontiniusgaten, bleødelagt av et voldsomt jordskjelv rundt 17 år etter Kristus.Men et enda voldsommere jordskjelv rammet byen knapt 50 åretter under keiser Neros styre. Han unnlot å kreveHierapolis for skatt, og byen kunne dermed rekonstrueres.Når jeg vandrer i ruinene fra de romerske og bysantinskeperiodene, ingen spor etter grekerne, prøver jeg åforestille meg folkelivet som utspilte seg her. Nå liggerrester av marmorsøyler som drivved i den hardpakkede jordenog gresset. Uansett om det var Hades eller andreomstendigheter som forårsaket alle jordskjelvene, ble byenfraflyttet for godt rundt 1300.

Teatret

Detgodt bevarte romerske teatret, som stadig er underrestaurering, ligger som en tredje attraksjon ved Hierapolisog Pamukkale. Jeg teller 44 etasjer med benkerader oppoverdet åpne amfiteatret. Trappene er slitt og nedsunket avmenneskeføtter som i hundrevis av år har klatret opp mellombenkeradene. Jeg finner en plass, her må det ha vært perfektå sitte, bak de kongelige, når gjøglere og skuespillereholdt forestillinger for bortimot 10 000 tilskuere pådet meste.Teatret er dekorert med vakre relieffer somforteller historier fra jaktscener og bryllup, men også omvanlige mennesker med vinkrukker på armen. Her er statuer avgudene Artemis og Apollo. Svett i pannen og vel oppe påøverste rad nyter jeg utsikten over dalen. Det er et syn forguder.