Eika spirer, selv om den er blitt så gammel og skrøpelig at de enorme greinene må støttes opp med jernstenger. Et kraftig gjerde er satt opp for å hindre at noen kommer nær treet. For 30 år siden kunne man gå bort til treet, stryke hendene over barken eller krype inn i den hule stammen, som var så tykk at 20 personer fikk plass samtidig. Så mange valfartet hit at bakken ble trampet hard som betong. Vann rant ikke lenger ned til røttene, treet holdt på å visne bort. Redningsaksjon ble iverksatt.

– De ivrigste Hood-tilhengerne hevder at treet er 800 år gammelt. Ekspertene er nesten sikre på at den kun er 500 år. I beste fall var den bare et lite tre da Robin vandret gjennom skogen. Eika var i hvert fall ikke stor nok til å tåle vekten hans.

Robin Hood-feber i Nottingham

I verdensrommet.

Robin Hood er ikke bare mystikk og eventyr, han har også alltid vært en stor inntektskilde for forfattere og filmskapere. I middelalderen ble det nesten daglig skrevet en ballade om ham. I tegnefilmen «Rock it, Robin Hood», som kom på slutten av 1960-tallet, er Sherwoodskogen en asteroide som svever i verdensrommet. Han er tolket av kinesiske skuespillere, han er beundret som homofilt ikon, han er gjenstand for vitenskapelige avhandlinger. Småbarnsfamilier legger tykke pundbunker igjen når de forlater souvenirbutikkene med grønne hatter, plastsverd, pil og buer, sjokoladefigurer, bamser. Robin Hood er storindustri.

Men var han en virkelig person?

Følg Aftenposten REISE på Facebook!

Lovløse og ulver.

John Charlesworth fnyser indignert.

– For et kjedelig spørsmål! Selv om vi ikke har konkrete bevis på at han har levd, bygger legenden på flere virkelige personer. Han var en landeveisrøver, og historiene om hans gjerninger ble første gang nedtegnet tidlig på 1500-tallet. I dem fantes det hverken en skjønn jomfru som måtte reddes, eller en drikkfeldig munk. Å finne sannheten om Robin Hood er som å fange en sky med hendene.

Historikeren understreker at lovløse herjet langs landeveiene for 600 år siden. Ikke bare fattige valgte å bli tyver, også munker og hertuger hevet sverdet for å presse reisende for penger. Men det var et farlig yrke. En pris ble satt på deres hode. Belønningen for å drepe en banditt var i middelalderen nøyaktig den samme som for å ta livet av en ulv.

Gjør som 25.000 andre. Meld deg på nyhetsbrevet til ap.no/reise

Trenger helter.

–Fantasibildene vi selv skaper av Robin Hood er viktigere enn ordene og filmene som skildrer ham. Han har ingen magisk kraft, han er ingen superhelt som kan plasseres i et bestemt historisk øyeblikk. Han er en mann som forsøker å gjøre godt.

Han kan være meg.

–Deg?

–Eller deg. Verden er fattig på helter. Vi trenger noen som kan bekjempe urett, som vil stå på de svakes side, som vil straffe de onde. Robin Hood er enormt fleksibel. Han kan være alles helt. Det er mye av grunnen til hans popularitet. Når vi føler oss hjelpeløse og utrygge, trenger vi helter som fører oss ut av engstelsen. Så lenge det er trær i Sherwoodskogen, vil Robin Hood leve, hevder Charlesworth.

Permanent og bamser.

«The Home of Robin Hood». Bannerne blafrer i regnbygene over hovedgaten i den lille landsbyen Edwinstowe, som dormer i utkanten av Sherwoodskogen. Byen ble en turistattraksjon tidlig på 1900-tallet da det ble hevdet at Robin hadde gitt jomfru Marion sitt ja i den lokale kirken. Selv om ingen bevis på ekteskapet noensinne er funnet, holder handelsstanden liv i myten så godt de kan: En statue av de nygifte som holder hender pryder fortauet i High Street, Robin Hood Plaice reklamerer med byens beste fish and chips, Maid Marian’s Hair and Beauty salon har denne uken tilbud på permanent, mens souvenirbutikken Robin’s Den har hyller fulle av bamser som skal forestille den grønnkledde helten.

Du kan følge Aftenposten REISE på Twitter!

Troverdig.

Nottinghamshire har et fascinerende historisk landskap. Her er legender og myter, her er gamle slott og sjarmerende puber fra middelalderen. Her ble dekadente og skandaleombruste Lord Byron inspirert til poetiske utbrudd. I byen Nottingham smelter moderne arkitektur sammen med middelaldersk skjønnhet.

–Robin er synonymt med troverdighet. Han er til å stole på. Derfor brukes hans navn av mange. Et motemerke i Kina er oppkalt etter ham. En radiostasjon i Finland heter Robin Hood. Et fond som samler inn penger til hjemløse i New York bruker hans gode navn og rykte.

Bob White er formann i Robin Hood-klubben som har medlemmer over hele verden. Han har følgende teori om hvorfor Robin fremdeles fascinerer: –Vi trenger noen å beundre. Vi trenger å tro at rettferdigheten vil seire. Han er jo en fantastisk mann.

Han ser seg sjenert rundt i puben. Samtalene flyter høylytt over glassene. Han hvisker: –Noen ganger føler jeg at jeg er Robin Hood.

Quiz: Hvor godt kjenner du Europa?

Sheriff for et år.

Clir Leon Unczur, den nåværende sheriffen i Nottingham, ser overraskende snill ut. Han har et vennlig ansikt, smiler ofte, og er full av høflighetsfraser der han sitter i en stor trone. Rommet kalles Bastion, og ligger ved hovedporten til slottet i Nottingham. På veggene vaier flagg og et stort hjortegevir. Unczur er kledd i en svart kappe. Over brystet henger et stort gullkjede. I nesten 1000 år har byen hatt sheriff. Unczur er valgt for ett år, og han elsker hvert eneste sekund.

–Da jeg leste om Robin Hood som barn, likte jeg best sheriffen. Så dette er drømmejobben.

–Er du ond?

–Utvilsomt. Jeg har alltid vært slem. Det er mye mer moro enn å være god.

Sist sommer ble tonnevis med sand kjørt inn i sentrum. Byen skulle få sin urbane strand. Sheriffen gjorde det til sin oppgave å spørre foreldrene om han kunne få sparke i stykker barnas sandslott. De fleste svarte ja. –Herlig, humrer Unczur.

Nottingham har vært halvhjertet i å utnytte Robin Hood som en turistattraksjon og inntektskilde. I dag er det få gjenstander som viser de tette båndene mellom byen og det globale ikonet: En liten statue av Robin utenfor de tykke slottsmurene, plakater som proklamerer at mai er dedikert til Robin, Nottingham Building Society har Robins hode som logo.

–Vi må få mer ut av Robin, mener sheriffen, som har fått sine menn med politisk makt og penger til å satse på bygging av en stor middelalderby ved siden av slottet. Det skal stå ferdig om seks år, og vil gi kunnskap, opplevelser og gleder til store og små. –Er det ikke ironisk at jeg, den slemme i historien, sørger for å gi Robin den stjernestatusen han fortjener?