–Vi har en beskjed til medlemmer af Fattighusets årsmøde! Dere skal spise i 7 Seas-restauranten på Dæk 8, forkynner en bestemt damestemme over høyttaleranlegget på M/S «Crown of Scandinavia» klokken 17.23.

Danskebåten har for mange minutter siden passert Huk og fått Nesoddlandet på babord side. Meldingen til Fattighuset når også loungen i Commodore de Luxe-avdelingen på Dæk 11 der drikkevarer er inkludert. Passasjerer sitter der i ro og mak med rødvin og venter på havets brus. En jurist i sin beste alder fra Oslo nyter et lite glass. Han har ikke reist med båt til København siden 1975 og medgir at han har sine fordommer mot det å ta båten dit. Bråk, fyll, fest på diverse lugarer nær der noen vil sove i ro – dét er liksom danskebåten. Sier skepsisen i ham. Han er nå i alle fall kommet seg om bord og trives straks over det lille glass i salongen til skipets beste klasse etter å ha sett utseilingen med Aker Brygge og Bygdøylandet langsomt forsvinne.

Reiste 14 dager i strekk med danskebåten

Fortid med fyll.

Det er nødvendig å seile, lyder det gamle ordtak. DFDS Seaways har hatt et rykte å slite med. For 35 år siden kunne man lett tro at DFDS hadde hentet sine kelnere og serviceoffiserer rett fra en grøft i Istedgade. Danskebåten, utbryter enkelte nordmenn og får mindre pene ansikter mens de snakker om fyll, lugarbråk og elendig service. Det hører i dag til en fjern fortid. Idet man går om bord i M/S «Crown of Scandinavia» i Oslo blir man straks hilst velkommen av offiserer med smilefjes.

Bak de digre vinduene i aktersalongen Columbus Club blir Oslo borte for godt mens en dansk gruppe av unge herrer fra København drikker Dry Martini ved bardisken. Vårsolen skal snart avløses av skumring og natten den sorte. Den danske forsamlingen skal innta middagen i 7 Seas der «Det store kolde bord» lokker flere enn dem. Det handler om buffeten som ikke bare har et stort antall av kolde retter, men som også frister med en rekke varmretter. Columbus Club tilbyr et lite avlukke for røkere, de er jo en gruppe der mange føler seg forfulgt.

Kjekke folk.

Klokken 17.42 møter «Crown of Scandinavia» motorskipet «Stena Saga» på vei til Oslo fra Frederikshavn. I virkeligheten er det en lykke at det fremdeles seiler skip til og fra Oslo, tenker jeg lett idet skumringen setter inn over Oslofjorden og Oscarsborg festning passeres klokken 18.10.

Det er da ganske så mange kjekke folk som gleder seg over sjøreisen til Danmarks populære hovedstad? I Navigator’s Bar serveres Irish Coffee. Skipets brune pub langs vinduspromenaden på 8. dekk har de store vinduer mot sjøen. Anja fra Göteborg står bak disken og er vennligheten selv, hun vet hva service handler om, behagelig som hun er, det er nesten som om hun går i ett med det siste sollyset over skipet. Noen legger merke til en middelaldrende fyr som høylytt snakker med seg selv. Han ser ikke helt god ut. Men så glemmer vi ham.

Suiter og gourmetmat på danskebåten

Upåklagelig.

Middagstaffelene er i gang. Danskebåten har flere spisesteder for enhver lommebok. Servicen er upåklagelig, servitørene opptrer med en beundringsverdig profesjonell omsorg, gjesten føler seg komfortabel, enten de nå velger den store buffet eller menyen i à la carte-restauranten Blue Riband på Dæk 8.

«Det store kolde bord» har alltid vært godt – det gjelder bare å begynne i riktig rekkefølge. Silden først, for all del, kryddersild og marinert sild før den varme fiskefileten med remulade. Så kommer resten i tur og orden, med eller uten ferskt brød fra skipets eget bakeri, laks, leverpostei, danskepølse, varmretter i rikt monn fra kjøttboller til flæskesteg og kylling.

Italiensk rødvin.

Kvelden er kommet, tid for å oppleve skipet som ble bygget i 1994 og kjøpt inn av DFDS samme år. Det danses til en smule høy hoppsamusikk i Columbus Club. Men man må ikke være der. Like i nærheten finner vi skipets innbydende vinbar med de beste vinsorter og en kunnskapsrik vinkelner. Passasjerer som har sikret seg den dyreste billetten har også Commodore de Luxe–loungen på øverste dekk å glede seg over, der den unge servitøren Jakob fra Møn ustanselig iler til og spør om hva han kan stå til tjeneste med. Han er på post helt til midnatt. Juristen fra Oslo smiler tilfreds over en god rødvin av italiensk opprinnelse og innser fort at hans gamle forestillinger om danskebåten overhodet ikke holder stikk.

Nattklubb har skipet også – høyt oppe akterut, høyere opp kommer man ikke, derfor heter da også denne nattens discohule «Heaven».

-Syden? Er’u gæærn? Jeg hater sol!

Lytt.

– Skipet gynger, påstår en medreisende.

– Ja – det er litt sjøgang i dag, innrømmer Jakob, men det er sjelden det er voldsomt.

På øverste dekk venter en stor lugar med dobbeltseng, sofagruppe, fjernsyn og egen balkong. Det er som et gildt hotellværelse. De andre lugarene om bord er så klart mindre og mer enkle. Problemet kan være mangel på lydisolering og stundom noen mindre komfortable køyer. Men man kan risikere å sove seg godt frem og tilbake mellom Oslo og København.

Morgenmaten er klar tidlig neste dag. På luksusklasse serverer Jakob frokost til lugaren. Commodore-klassen har egen morgenmatrestaurant der man får eggerøre og bacon til fersk brød, men ikke speilegg lenger. Det spises også dansk morgenmad i den enorme 7 Seas-restauranten med panoramavinduer forut. Så man har noe å gå på til man skal innta dansk frokost hos Gitte Kik nær Højbro plass.

I spjeldet.

Den moderne havneterminalen i Damfærgevej tømmes hurtig for passasjerer som skal inn til sentrum. I virkeligheten har de kunnet oppleve en reise over hav med cruisekvalitet med badeland og disco og gourmetmåltider, kino og shopping og vinnytelse. En fyr i køen blir ført bort av to politibetjenter. Mannen har fått håndjern på. Det er den ubehagelige personen fra skipets pub kvelden før. For ubehagelige vesener har skipet en celle. Vi andre seiler oss godt frem.