Fredrik Olsen går frem og tilbake på fortauet utenfor Hovedbanegården i København. Han ser ut som en hvem som helst som går og venter på noen. Men en stor oransje button på jakkeslaget avslører at det er han, den tidligere sjømannen fra Grønland og senere hjemløse københavneren som er dagens guide for Poverty Walks.

Siden slutten av mai i år har fem hjemløse guidet grupper av folk rundt i ulike deler av København. På den måten får de spredd kunnskap om det å tilhøre en utsatt gruppe av byens befolkning og vist frem deler av byen som er mer ukjent og oversett av folk flest. Bak opplegget står organisasjonen Udenfor, som arbeider med hjemløse. Denne dagen foregår turen i et område av indre Vesterbro, der deler av det grønlandske miljøet holder til og hvor det også er et stort misbrukermiljø. Alle som kjenner litt til København, vet at Istedgade har vært stedet for prostitusjon og narkotikaomsetning. Og det er her, i krysset ved Reventlowsgade og Istedgade, at Fredrik Olsen ønsker oss velkommen.

Uteliggere blir guider

Chinatown

Vi som har meldt oss på dagens byvandring, er, i tillegg til Aftenposten, en gruppe svenske sosialarbeidere.

- Jeg håper dere vil forstå litt mer om hva det vil si å være hjemløs etter denne turen, smiler Fredrik Olsen og forteller at han vokste opp på Grønland, men har bodd i Danmark i 20 år og også vært ute og seilt langfart blant annet i Vest-Afrika.

- Det var da jeg mistet hyren at jeg havnet på gaten, opplyser han nøkternt.

Bak oss ligger nå Hovedbanegården, som ble åpnet i 1847, mens sidebygningen som ligger ut mot gaten vi står i, først ble oppført i 1904. Olsen peker og viser at i området rundt oss har vi som vi kan se en rekke asiatiske butikker. Man kan nesten kalle det Københavns Chinatown, smiler han. Vi rusler videre ned til Halmtorvet, i alle år et stamsted for stoffmisbrukere og alle typer utstøtte. Men ikke nå lenger, sier Fredrik Olsen og forklarer hvordan byfornyelsen gjennom de siste ti årene har forandret hele dette strøket. Det er satt opp en minnesten for stoffmisbrukerne her, den har de selv bekostet, og de vil forresten ikke kalles misbrukere, men bare brukere. Gjennom sin egen forening har de satt i gang ulike tiltak, blant annet har de en ryddegruppe som går rundt og plukker brukte sprøytespisser og kanyler. I gatene nedenfor Halmtorvet ut mot Vesterbrogade har vi også to tredjedeler av byens hotellkapasitet, opplyser Fredrik Olsen.

Hoteller plages av sex-trafikk

På hotell

- Da jeg var hjemløs pleide jeg å leie et hotellrom en gang i måneden når jeg fikk utbetalt litt penger. Det var ren luksus å få en smule privatliv og ha eget bad. Som hjemløs lever man jo en marginalisert tilværelse uten privatliv, påpeker han. Ved neste stopp, Mariakirken i Istedgade, holder Mariatjenesten til, en tjeneste som drives av frivillige ildsjeler. Et unikt sted som er åpent for alle, også dem uten lovlig opphold, for her spør man ikke etter identitetspapirer.

- Her er det ikke forskjell på noen. Om man er stoffmisbruker, alkoholiker eller bare hjemløs, kan man komme hit for å snakke sammen, komme litt i form og få en kopp kaffe. De fleste hjemløse eier ikke mer enn det de går og står i, men her kan de få gratis klær og om vinteren en sovepose. Et godt og viktig tilbud, mener Fredrik.

Bertrams Hotel Guldsmeden

Østeuropeere

- I de siste årene har tilstrømningen av nye grupper hjemløse fra Øst-Europa vært enorm her i byen. Mariakirken er et av de få stedene de kan få hjelp. Men det har også oppstått en del konflikter mellom gruppene, for de mer lokale hjemløse føler seg skubbet ut av de nye. Etter å ha trasket litt på kryss og tvers gjør Fredrik et stopp foran et stort herberge kalt «mennenes hjem» i Lille Istedgade.

- 1200 brukere er innom hver dag. Varmestue, akuttstue og gratis tannbehandling er bare noen av tilbudene. De har også en avdeling for de psykisk syke, og så kan man selvfølgelig overnatte her. Men man må tidlig opp. Klokken syv på hverdager og klokken seks i helgen. Som hjemløs kan man ikke være syvsover. Lørdag er forresten de hjemløses verste dag, for da er alt stengt, opplyser Fredrik Olsen.

Købens beste fest-sted

Ballade i Kødbyen

Han tar oss med tilbake til Halmtorvet, som ikke bare er et torg, men en hel lang gate, og vi er kommet til den delen der Kødbyen ligger. Her var det så mye ballade og narkotika før i tiden at ingen ville bo her. Nå er det blitt et mondent område med dyre leiligheter, mange kafeer, designbutikker, restauranter og ulike kulturtilbud. Det er de unges bydel, sier Olsen og opplyser at 50 prosent av dem som bor her er under 35 år. Kødbyen er som navnet tilsier, et sted hvor slakterne holdt til i gamle dager, det ble både slaktet dyr og solgt kjøtt. Det siste dyret ble slaktet her i 1984, og deretter ble bygningene fredet. Vi har vandret rundt i over en time, men det er to ting Fredrik vil vise oss før vi avslutter.

- Jeg har fått lov til å ta dere med inn i det grønlandske kunstverkstedet Qiperoq og dessuten til Naapiffik, vår varmestue i Arkonagade, smiler han.

Det hippe København

Gratis verksted

På det første stedet har grønlendere i København mulighet for å møtes, lese grønlandske aviser eller jobbe kunstnerisk. Velutstyrte verksteder står til gratis disposisjon. Vel å merke for alle som kommer i upåvirket tilstand. I København er det rundt 5000 grønlendere. 1000 av dem har et misbrukerproblem, resten er godt integrert i samfunnet, sier Fredrik og forteller at de har oppkalt stedet etter en av de første grønlendere som kom til Danmark, fangstmannen Qiperoq.

Siste stopp er varmestuen i Arkonagade – et lyst kjellerlokale som byr på fasiliteter som dusj, kjøkken og nettilgang. Har man ikke råd til å kjøpe seg et måltid mat her, kan man betale ved å hjelpe til. Stedet som drives av Kofoed skole har også en minibuss til disposisjon, slik at det er mulig å bli med på turer ut av byen. For alle som ikke ser annet enn brosten, er det en deilig avkobling å komme litt ut i det grønne, forklarer Fredrik. Han håper vi har satt pris på byvandringen.

- Uvitenheten om hjemløses forhold er så stor, og særlig etter finanskrisen er det blitt lenger mellom smilene til folk. Derfor synes jeg Poverty Walks er et så viktig og godt prosjekt å være med på.

(Det klapper vi for alle sammen.)

Det går skip til København