Terri-Ann Senior fra Jamaica undret seg over hvorfor alle nordmenn snakker om været. Men nå sjekker også hun værmeldingen.
Oppdatert: 26.07.10 kl. 18:00
Hun husker fortsatt dagen da hun kjørte i land fra danskebåten i Oslo. Men det var ikke rådhuset, slottet eller Akershus festning som fanget hennes oppmerksomhet. Etter hvert som hun krysset fylkesgrenser på vei nord- og vestover – og hørte stadig nye stemmer komme ut fra bilradioen – skjønte hun at det kunne bli en utfordring å forstå alle dialektene her i landet.
– Jeg var så opptatt av å høre på radiosendingene og lytte til språket at jeg knapt enset naturen på alle kanter, forteller hun.
Slik ser en nederlender på Norge
– Hvordan går det med språket nå?
– Det ble heldigvis ikke så vanskelig å lære språket som jeg fryktet. Det har gått bra, selv om jeg fortsatt må konsentrere meg når jeg får enkelte trøndere på telefonen, forteller hun.
Hun var 27 år den gangen. 15 år senere er det bare så vidt at en liten aksent avslører at norsk ikke er morsmålet. Men 42-åringen har etter hvert erfart at det er mer enn språket som skiller oss. Hun merker tydelige forskjeller på nordmenn fra sør og nord og vest og øst. Det mest markante skillet er sør og nord for Bodø, mener hun.
– De fire-fem gangene jeg har vært nord for Bodø, så er det merkelig å oppleve at befolkningen der – i sitt lynne og sin væremåte – ligner mer på jamaicanere enn nordmenn flest. De er lette å få til å le, de som bor lengst nord.
Slik ser en tyrker på Norge
– Andre ting som forundrer deg?
– Jeg kommer aldri til å bli riktig klok på den norske drikkekulturen. Det er vanskelig å venne seg til at det må såpass mye beruselse til for at folk skal ha det gøy. Det er ikke alltid like behagelig å møte nordmenn som har drukket for mye.
Men synet av fulle nordmenn er kanskje det eneste hun ikke har klart å venne seg til. På de fleste andre områder er hun blitt som nordmenn flest, ifølge henne selv. Det gjelder til og med dette med været. Og trangen til å sjekke værmeldingene.
– Nå går også jeg inn på yr.no og sjekker været – og snakker om været til dem jeg møter.
Slik ser en svenske på Norge
– Hva med den norske maten?
– Jeg spiser kanskje mer norsk mat enn en gjennomsnitts nordmann. Jeg mener faktisk det norske kjøkkenet kan by på utrolig god mat, spesielt sjømat. Og også utvalget av bær er bra. Og sopp, da. Nei, jeg har aldri hatt problemer med norske matretter.
Og når det gjelder Jamaica, opplever hun at nordmenn flest har et positiv forhold til hjemlandet hennes. Tre ting forbindes med landet, har hun følelsen av: Friidrett, reggae og Harry Belafonte. Det synes hun er fint, og noen ganger må hun også erkjenne at norsk radio, P3 spesielt, er mer oppdatert på musikk fra Jamaica enn det hun selv er.
Slik ser en brite på Norge
– Men hvordan vil en gjennomsnitts jamaicaner ha opplevd møtet med Norge i dag?
– De fleste ville ha fått kultursjokk av å møte et samfunn som er så organisert på alle plan; fra stat, fylke og kommune og til frivillige organisasjoner. Det står i sterk kontrast til hvordan Jamaica er organisert på – eller rettere sagt; ikke organisert.
42-åringen har tatt turen over Atlanteren, tilbake til Jamaica, når hun har hatt svangerskapspermisjon. Det er en ordning som det knapt er mulig å få slekt og venner til å forstå. Hun blir også møtt med uforstående blikk på Jamaica når hun forteller om turene hun går. For Terri-Ann Senior har nemlig fått sansen for det urnorske: Å gå tur. Spesielt på fjellet.
– Det er mye fjell på Jamaica, så de fleste der har et forhold til fjell. Men ingen går på fjelltur for rekreasjonens skyld. Og i hovedstaden Kingston, der jeg er fra, er det ingen som går i det hele tatt. Ikke i gaten. Og i alle fall ikke fjellet. Det ligger ikke i jamaicanerens natur å bruke fritiden til å svette.
Slik ser en tysker på Norge
– Hva betyr fjellene for deg?
– Jeg kunne aldri bodd et sted der det ikke var fjell i nærheten. Kunne ha ofret sjøen, men ikke fjellet. Jeg bruker ofte de mindre toppene i nærheten av her jeg bor, men har også vært på toppturer til for eksempel Slogen – 1564 meter over havet.
I dag er det uaktuelt å flytte tilbake til Jamaica. Hun synes intoleransen til for eksempel ulike livsstiler er for stor i hjemlandet. Og hun må bare innrømme at hun ikke liker det hun mener er et litt for bedagelig tempo i hjemlandet. Hun vil ha punktlighet og effektivitet.
– En av grunnene til at jeg har følt meg hjemme her i Norge, er nok at jeg må ha hatt en nordisk sjel i utgangspunktet. Klart jeg savner familien, men jeg blir aldri så sentimental av det savnet at jeg kunne ha flyttet tilbake. Jeg føler at jeg har kommet «hjem» her i Norge.
