Hevet over strandlivet
Gammel ferdselsvei. Steinveiene mellom fjellandsbyene gir mange muligheter for korte og lange turer - med utsikt til store opplevelser.
FJELLFAKTA:
Hellas er fullt av fjell (høyestOlympos, 2917 m), fjellene er fulle av stier. Men mange avdem er ikke merket, og det kan være lett å gå segvill.
Syv nasjonale ruter, pluss de to transeuropeiske rutene E6og E4, er i prinsippet skikkelig merket og vedlikeholdt.
Detfinnes drøyt 50 enkle hytter spredt langs rutene.Åpningstider og utstyr varierer (se under). De fleste stederer det mulig å gå fra landsby til landsby. Har du eget telt,er dusikker.
Gode kart kan være et problem. Planlegger du en skikkeligfjelltur, kontakt:
TheHellenic Federation of Mountaineering Clubs, 5 MiloniStreet, Gr-10673 Athens, tlf: 0030 1 03645904, fax: 0030 103644687, e-post:
eooa@hellasnet.gr. De har hefter påengelsk som beskriver flere av rutene (inkl. E4). Der får duogså oversikt overhyttene.
Flere nettsteder har mye info., ikke minst norske HaraldHaugli, alias Mr. Walkers:
www.islandwalking.com www.oreivatein.com er også en bra ressurs forgreske fjell.Vil du vite mer om de europeiskelangdistanserutene, sjekk:
www.era-ewv-ferp.org.Flere europeiske turoperatørerarrangerer gruppeturer i greske fjell. Ved å søke på"trekking" og "Greece" på nettet finner du lettflere.
Fjelldorado. Strandlandet Hellas har fem topper over 2500 meter. Og et fristende nettverk av stier og ruter for både ruslere og topptullinger.
HILDE LUNDGAARD Taygetos, Peloponnes
F�rst publisert: 17.08.02
Oppdatert: 24.10.07 kl. 09:42
Hvempakker fjellstøvlene når de reiser til Hellas? Noen er det,og langt flere bør det bli. For høyt hevet over de lekrestrendene svever greske fjell. Med turmuligheter som fintmatcher værbitte DNT.Så skal det innrømmes at dengreske alpinklubben har ganske mye å lære av sine norskekolleger når det gjelder merking, informasjon ogtilrettelegging. Men ikke så mye at det bør hindre noen i ågi seg fjellene i vold.Selv har vi utfordret gnagsårog solstikk på Mani, den midterste fingeren på Peloponnes.En erfaring som frister til gjentagelse, og utvidelse.Med base i badebyen Kardamilli varmet vi først opp på detunike nettet av gamle ferdselsveier mellom fjellandsbyene.Etter sigende anlagt av de gamle spartanerne. Vi fulgte demmellom terrasserte åkerlapper, olivenlunder, beitende muldyrog små kirker. Alltid oppover, til neste landsby. Alltid medlitt videre utsikt over havet når vi tok en pust ibakken.Stinettet har flere geniale trekk: De eldgamlesteinene er så godt lagt at dagens vandrere føler at vi gårpå brostein. Rutene kan kobles og varieres, så bådebarnefamilier og seige slitere kan finne sitt. (For den somvirkelig vil gå langt, er det mulig å hekte seg på E4,vandreruten som går tvers gjennom Europa fra Spania viaFrankrike, Sveits, Østerrike, Ungarn, Serbia og Bulgariahelt til Kreta.)Til overmål er akkurat disse ruteneklart og tydelig merket med fargekoder som du finner igjenpå glimrende lokale kart.At det er varmt å gå iHellas, er ikke til å legge skjul på. Men vi startet tidligog var alltid tilbake ved havoverflaten i god tid til etforfriskende bad før solen sto høyest. Uansett er nokdrikkevann, solkrem og solhatt uunnværlig!En ren bonuspå turene var møtene med gamle landsbyboere som alltid lotseg imponere av turister som hadde gått hele veien fra havetopp til dem.
Ravinevandring
Men etter noendager med utsikt opp mot det forlokkende Taygetos-massivet,ble dragningen sterkere enn redselen for varmen.Viinnså at Profitis Ilias-toppen med sine 2404 meter ble fordrøy, og siktet oss inn mot nest største attraksjon, denstupbratte Viros-ravinen. Visstnok like dramatisk som sinmer berømte slektning, Samari-kløften på Kreta.Turenble lagt til ettermiddagen, og velsignet med noe så sjeldentsom overskyet vær. Perfekt temperatur for shorts ogT-skjorte.For å spare noen høydemeter kjørte vi tillandsbyen Tseria, ca. 600 meter over havet. Stien var godtmerket, og vi la modig i vei med fulle vannflasker. Helt til vi rundet første sving, og jeg innså atkartlesingen sto til stryk. Under oss en nesten loddrettfjellside. Langt, langt der nede, bunnen på ravinen. Og somen svak strek oppover på den andre siden, stien vi skullefølge. Hver eneste meter bilen hadde spart oss for, skullebetales med melkesyre...Men det var detverdt! Hver milliliter. For en mer imponerende anlagtfjellvei har jeg aldri hatt gleden av å gå på. Som enkomprimert, håndbygget utgave av Trollstigen slynget veienseg krapt nedover ura. Ikke bare var kampesteinenelagt i nesten perfekte trappetrinn. Innimellom sto det oppsmale, loddrette kanter som skulle gi dyre-hover tak. Flereganger måtte vi stoppe opp og bare måpe over en slikfjellets byggekunst.
Høy valfart
Mindremåpende ble vi ikke ut på kvelden, da vi vel nede iKardamili fikk servert historier om landsbyfolkets valfarttil Elias-fjellet på profetens navnedag, 19. juli.Medpresten i spissen trasket gamle og unge i tolv stive timer,2404 meter opp til den pyramideformede toppen. Absolutt altsom skulle brukes under gudstjenesten, den påfølgende festenog overnattingen, måtte bæres. Vann, vin, mat, ulltepper ogved.Flere tusen mennesker kunne de være der oppe. Hvisikke vinden var for sterk. Da var toppen livsfarlig. I daggår en bilvei inn på baksiden. Turen tar knappe to timer, savåre veteraner med et fnys.Mens vi var godt fornøydmed å være ved målet og klare for å snu etter knappe totimer. Særlig fordi vi visste at mini-Trollstigen nå skulleforseresnedenfra.
ALLE REISEMÅL
Drøm deg bort før Valentinsdagen.Les saken
Den nye ordningen gir bedre klagemuligheter for togpassasjerer. Les saken
Syr du sammen din egen alpereise, kan du velge høydepunkter fra øverste hylle.Les saken
