–Ingen tvil om at det var hans entusiasme og interesse for den spesielle togturen som fikk oss med, sier Hans Stenøien.

Det er gått halvannet år siden han og kona Dordi Austeng tok med sine tre barn og la ut på lang, lang reise sammen med svigerforeldrene Siri og Ivar Austeng, på Den transsibirske jernbanen.

–Min fars interesse for tog har nok sammenheng med at han vokste opp nær toglinjen på Koppang. I mange år har han snakket om «den transsibirske» og om at han gjerne skulle ha reist nettopp denne strekningen, fra Moskva til Beijing, sier Dordi.

Selv om jeg har sansen for tog, ville vi nok ikke ha tatt denne turen om det ikke hadde vært for svigerfars initiativ, medgir Hans.

Den store drømmereisen

Generasjonsreise.

Morfar Ivar, som er litt dårlig til bens, ville gjerne gjøre en slik reise til en generasjonsreise. Dordi og Hans gikk en god runde både seg imellom og med de tre barna. De brukte den tiden de trengte for å bli sikre på at barna kunne tenke seg en slik ferie.

–Å reise en uke med tog når du er mellom syv og 12 år kan høres ut som mer enn lenge nok. Ikke bare for barna heller, forresten ... Men faktum er at tiden gikk mye fortere enn vi hadde sett for oss, sier Hans.

Med beslutningen tatt og påmelding til turarrangør gjort, begynte forberedelsene:

–Vi nordmenn er jo verdensmestre i å dra på tur. Det faller lett for oss både å ta hensyn til forskjellige typer klær vi trenger, legemidler – ikke minst med tanke på magetrøbbel i ukjente «farvann» – tørrmat/mellommat og leker og lignende som tidsfordriv. I tillegg til å bestemme oss for slike praktiske ting, brukte vi også en god del tid til å prate sammen om hva som ventet oss, forteller Dordi.

Reis verden rundt som backpacker

Storbyinnslag.

Det tregenerasjoners reisefølget hadde bestemt seg for å plusse på togturen både med storby, Moskva og Beijing – og spennende dager i Mongolia.

–Vi hadde vært i Russland/Sovjet tidligere, men Kina og Mongolia var nytt for oss. I Moskva hadde vi engelskspråklig guiding før vi gikk om bord på «den transsibirske», sier Hans.

På «transsibireren» ordnet storfamilien seg slik at de fikk anledning til både egen barnetid og egen voksentid.

Meld deg på nyhetsbrevet til ap.no/reise

Både barn- og voksentid.

–Når tre generasjoner skal reise så lenge og leve så tett sammen, kan det komme mye godt ut av det – eller det motsatte. For oss ble det bare en positiv opplevelse, forteller Dordi.

–Vi kjøpte med oss DVD-spiller og nye filmer. Slik kunne barna ha sine kveldsstunder i sin kupé, mens vi voksne kunne sitte i nabokupeen og ha voksentid, supplerer Hans.

Siden den lange reisen startet i midten av juni, måtte barna tas fri en uke fra skolen. Til gjengjeld fikk de som oppgave å skrive dagbok med tanke på å fortelle og lese til klassekameratene når de til høsten begynte på skolen igjen. Eldstejenta Inga laget sogar en PowerPoint-presentasjon av sine transsibirske, russiske, mongolske og kinesiske opplevelser.

Å reise med tog over en så lang distanse (knapt 8000 km) og til ukjente kulturer og natur, er en stor fordel fremfor å fly, er Dordi og Hans enige om:

–Når reisen tar tid, får du sjansen til å fordøye de nye inntrykkene etterhvert som de dukker opp. Det blir noe helt annet å sitte i fred og ro, kikke ut gjennom togvinduet og se stadig nye natursærtrekk dukke opp, og forsvinne, enn å fly fra Norge til Kina, for eksempel. Jetlag slipper vi også.

–Togturens tempo gjør det mulig å henge med, både med hode og sinn. Vi slipper å bli rammet av «kulturlag», som Hans uttrykker det.

Ap.no/reise er på Facebook!

Grei standard.

–Hvordan var standarden på toget?

–Helt grei, både med hensyn til kupeene og maten. Vi var godt forberedt med ting som rett-i-koppen og annen tørrmat som vi spiste mellom måltidene i restaurantvognen. Køyene var kanskje i hardeste laget for vår smak, men ingen av oss fikk ryggplager eller andre mén. For meg fremkalte det minner om togturer på strekningen Trondheim–Storlien på 70-tallet og med noe gamle vogner, sier Hans.

–Vi hadde bestilt billetter på andre klasse. Det var greit nok. En førsteklassebillett koster ikke veldig mye mer, ca. 1300 kroner, tror jeg, mens tredjeklasse nok ikke er så hyggelig for en type tur som vår, sier Dordi.

–Under deler av turen var det ganske kaldt om bord. Eneste varmekilde var en stor samovar (vannkoker) i kupégangen. Det hjalp på i tillegg til at den forsynte oss med varmtvann.

–Hva med sikkerheten?

–Vi hadde jo lest og hørt om at det har vært noen ikke spesielt hyggelige episoder på dette toget, tyveri og ran og lignende. Men vi opplevde overhodet ikke noen situasjoner hvor vi følte oss utrygge, understreker Dordi.

Hoppetau.

De fleste stasjonsstoppene var på et kvarters tid. En gyllen anledning til å strekke på beina ¿

–Helt klart. Vi benyttet dem til å hoppe tau.

–Eldstemann i reisefølget er avhengig av rullestol. Hvordan gikk det på en slik tur?

–Faktisk gikk det veldig greit. Om bord på toget var det ikke mulig å bruke rullestolen. Der var en krykke god nok støtte. Men ute av toget fungerte det greit å ha med rullestolen. Og mot slutten av ferien klarte svigerfar å bli med opp på Den kinesiske muren.

–En erfaring vi gjorde var at hverken relativt små barn eller dårlige bein trenger å sette en stopper for spennende og lange reiser. Det handler mye om å gjøre gode forberedelser, er Dordi og Hans enige om.

Dette er dine rettigheter når reisen ikke går som planlagt

Mongolsk mellomspill.

Familiene Austeng/Stenøien hadde bestemt seg for å ta en fire dagers togpause i Mongolia. Det angrer de ikke på. Det første og det siste av de fire døgnene tilbrakte de i hovedstaden Ulan Bator.

–Forhåndsinntatte som vi gjerne er, hadde vi sett for oss en helt annen by enn den vi fikk oppleve. Folk gikk stort sett kledd som vi gjorde, og det virket slett ikke som de manglet mye. Tigging så vi ingenting til, og vi ble møtt med stor vennlighet, forteller Hans.

Å få bo i karakteristiske telt i steppelandskapet, lære om mongolsk historie og kultur og ri på hester, det kommer til å sitte lenge i.

Siste del av selve togturen til Beijing tok ikke mer enn halvannet døgn. Endringene som suste forbi togvinduene var av et langt større format:

–Å kjøre gjennom deler av den enorme Gobi-ørkenen var spesielt, det var flatt og goldt. Så ble variasjonen nærmest fullkommen da vi morgenen etter kjørte inn i et irrgrønt kinesisk ris- landskap.

I hovedstaden ventet det en uke med store, store opplevelser:

–Vi hadde halvdagsguidinger de fleste av dagene den uken vi var i Beijing. Følte at vi fikk med oss mange av høydepunktene; Den kinesiske muren, Den forbudte byen, akrobatikkshow og zoo.

–Og så bodde vi på et veldig bra hotell som til og med skrøt av at det var Beijing-hotellet med det største badebassenget. Mulig det; populært med bading var det i alle fall. Det tok ikke lang tid etter at vi sjekket inn før vi var i bassenget.