En mann leser enkinesisk avis, mens en fransk kelner farer forbi. På bordetved siden av ligger en etterlatt tyrkisk avis. Utenforkaféen passerer en afrikaner i en iøynefallende fotsid,sennepsgul kjortel. På den andre siden av gaten støtter enaraber seg opp mot et gateskilt. En ortodoks jøde med sinkarakteristiske sorte hatt, dress og skjegg går ned imetro-stasjonen.Vi er i smeltedigelenBelleville.

Folkelige Paris

Denne folkelige bydeleni det nordøstlige Paris kunne like gjerne vært kalt Babelsby. Her går praten på alle mulige språk, de flesteuforståelige. Befolkningen i Belleville skal telle rundt 80etniske grupper, uten at noen ser ut til å ha storeproblemer med det.En gang i tiden kom folk tilBelleville for å la seg beruse av dårlig vin. Senere er denblitt et samlingspunkt for mennesker med ulike kulturelle ogreligiøse avskygninger på jakt etter et nytttilholdssted.

Kinesiske Paris

Man trenger ikke sittelenge på den tradisjonsrike kaféen La Vielleuse strategiskplassert på Place Belleville før man får et inntrykk av detfargerike mangfoldet.Tvers over plassen troner denkinesiske restauranten Le President i midten. På høyre sideligger Quick - en fransk hamburgerkjede, mens den kinesiskeRestaurant Paradis ligger på venstre side.Det ersærlig på søndager kineserne setter sitt preg på både LaVielleuse og Place Belleville. Er man her i rett øyeblikk,kan man også få med seg et vakkert kinesisk brudepar på veiinn i en blomsterpyntet bil.Kineserne er blant desiste folkegruppene som strømmet til Belleville. I dagutgjør de et av de mest markante innslagene ibydelsbildet.

Omskapte Paris

Menbefolkningen av Belleville startet faktisk med pariserneselv. Da den store byplanleggeren Haussmann skulle omskapeParis på midten av 1800-tallet, ble mange arbeiderfamilierjaget ut fra sentrum. De bosatte seg i Belleville, og fikksenere følge av franskmenn som kom fra distriktene på jaktetter billige boliger.Så kom innvandringsbølgene frautlandet: Jøder fra Sentral-Europa, armenere og spanjolersom flyktet fra Franco. Etter den annen verdenskrig komportugisere, og ikke minst sefardiske jøder fra denord-afrikanske landene, især Tunisia, fulgt av arabere ogmuslimer fra de samme områdene.Deretter var detindernes og pakistanernes tur, før kinesere og afrikaneregjorde sitt innrykk på 70- og 80-tallet.-Belleville er en bydel av innvandrere. Her lever mansammen uten de store spenningene, sier Jacob Szmulewicz(78). Han er jødisk, kom fra Polen i 1931 og vokste opp iBelleville.I dag har nær sagt alle befolkningsgruppenesatt sine spor her, noe området rundt metro-stasjoneneBelleville, Pyrenées og Menilmontant bærer preg av.Alle ser ut til å være involvert i en eller annen form forhandel. Vaskeartikler og plastikkbøtter, kjøkkenutstyr oghvite tennissokker kan anskaffes hos den indiske kjøpmann, irue du Faubourg du Temple.Opp langs Rue de Bellevilleligger kinesiske supermarkeder og billige restauranter, medglasserte ender hengende i vinduene og spisesaler i annenetasje. Kinesiske bakerier med fargerike bryllupskaker, ofterosa, blomsterforretninger og frisører er også på plass. Vedsiden av ligger tyrkiske, arabiske, afrikanske og franskekaféer og restauranter.Søte små kaker ligger ihyllene i de jødiske eller arabiske bakeriene langsBoulevard de Belleville, sammen med restauranter,skobutikker, arabiske halal-slakterier, dagligvarebutikkerog reisebyråer med tilbud om fjerntliggendereisemål.

Billige Paris

De storehandledagene langs boulevarden er likevel tirsdager ogfredager. Da er det markedsdager og absolutt fullt av folk.Det er forståelig når man ser prisene i det som må væreblant de billigste markedene i Paris: På en varm sommerdag iaugust kostet en kilo klasetomater 0,99 euro (ca. 7,50kroner). Samme pris for ferskener, nektariner og bananer.For en solid bukett med frisk persille eller dill holdt detmed å betale 0,30 euro (ca. 2,50 kroner). Og på slutten avmarkedsdagen blir det enda billigere. Hva med en kasse druerfor 1 euro (7,50 kroner)?

Paris-boboer

Idag er det tegn til en ny type innvandring til Belleville.Bydelen er blitt et tilholdssted for kunstnere og artisterpå jakt etter et relativt billig sted å bo og arbeide. Meddem følger gjerne mer velstående mennesker på jakt etterinspirasjon og bohemtilværelse. Bobo kalles de - borgerligebohemer.Det får mange til å frykte at prisene skalstige og at de "egentlige" innbyggerne presses ut av denfolkelige bydelen.

Edith Piafs Paris

For fortsatter Belleville så langt fra glamorøse Champs-Elysées og detstorslagne, luksuriøse Paris man kan tenke seg.-Belleville er historien om en forstad, historien om demarginale mennesker, rebellene, og arbeiderne. Den er etgjestfritt sted og en smeltedigel, sier Marion Derveaux ogNathalie Quillard i foreningen Belleville Insolite. Denarrangerer guidede rundturer i bydelen, og arbeider for åbevare Bellevilles egenart, status og renommé, som ikke erblant Paris' mest prestisjefylte.Men bydelen har hattsine kunstnere og storheter. Maurice Chevalier har fått enegen plass oppkalt etter seg ved en av Paris' størstekirker: Notre-Dame de la Croix.Men det er kanskjeførst og frem Edith Piaf man forbinder med Belleville. Denlille artisten som sang seg inn i folks hjerter med sinstore stemme og menneskelige varme bodde her. Hun har fåttsitt eget Piaf-museum, i 7, rue Crespin du Gast (besøk etteravtale). Her kan du få et nostalgisk innblikk i hennes livog udødelige sanger - som Non, je ne regrette rien, og LaVie enRose.