Skal pusse opp Versailles i 17 år
Glitrende. Et privat firma har gitt penger til å pusse opp den berømte Speilsalen, høydepunktet på rundturen i Versailles. ( Foto: TOVE GRAVDAL )
Fra grunnen. Le Grand Commun heter bygningen ved siden av selve slottet som nå skal brukes til administrasjon, forskningssenter, konferanser og kantine. Men her trengs totalrenovering. ( Foto: VERSAILLES-STIFTELSEN )
Påbegynti 1660 av Ludvig XIV. ( Foto: CHARLES PLATIAU - REUTERS )
Nyoppusset. Takmaleriene i dronningens audiensrom var ferdig restaurert i høst. ( Foto: TOVE GRAVDAL )
VERSAILLES
Ludvig XIII bygde en jaktpaviljong i Versailles i 1623. Hans sønn, Ludvig XIV, startet slottsbyggingen i 1660 og flyttet regjeringen og hoffet til Versailles i 1682. Frankrikes maktelite holdt til her inntil revolusjonen i 1789.Slottet ble åpnet som museum i 1837.Det har 700 rom fordelt på i alt 67 121 kvadratmeter. Bygningene og parken utgjør totalt 850 hektar (8500 mål).Versailles-slottet har 352 peiser, 67 trapper og 2153 vinduer. Her er også 6300 malerier, 2100 skulpturer og 5000 kunstgjenstander.Slottet drives av en offentlig stiftelse med 800 ansatte.Versailles skal pusses opp. Arbeidet vil vare i 17 år og vil koste 3,2 milliarder kroner, eller 400 millioner mer enn byggingen av operahuset i Bjørvika.
TOVE GRAVDAL Versailles
F�rst publisert: 30.11.03
Oppdatert: 21.06.07 kl. 10:19
Nasjonalt symbol. Da Solkongen Ludvig XIV bestemte seg for å bygge Versailles i 1660, tenkte han neppe på at tre millioner mennesker årlig skulle vandre gjennom soverommet hans ved tusenårsskiftet. Nå er slottet modent for overhaling, og nylig presenterte kulturminister Jean-Jacques Aillagon renovasjonsplanen for Frankrikes fremste perle på UNESCOs verdensarvsliste.- .De besøkende skal få større bevegelsesfrihet. Nå går alle turistene en fast runde, sier informasjonssjef Edouard Durand. Han viser Aftenposten rundt mens tåken ligger tett over slottet, og japanske turister strømmer inn jernporten fra Våpenplassen som skiller palasset fra kongens staller. For å rydde plass til å ta i mot turistene, skal administrasjonens kontorer flytte fra Dufour-paviljongen til det gamle tjenerskapets kvarter, Le Grand Commun.- Kokker, stallmestre, skreddere, alle som på ulike måter tjente kongen, holdt til her. Fra revolusjonen til 1995 ble bygget brukt som militært sykehus, men nå skal det pusses opp fra grunnen og huse administrasjonen, tekniske anlegg og et forskningssenter, forteller Durand.
Nesten i lufta
Det haster med å få teknikken på plass. For 50 år siden var Versailles nær ved å gå i luften da sentralfyren under selve slottet holdt på å eksplodere. Det var bare flaks at en rørlegger forhindret katastrofen. Sentralfyren står på samme sted, men innen 2008 skal oppvarmingen i Versailles styres fra et moderne anlegg i kjelleren i Le Grand Commun.Frankrikes fremste kunstnere arbeidet for kongen og hans hoff. De verdifulle verkene deres fyller Versailles, der temperaturen svinger kraftig i løpet av året. Et klimaanlegg som gir jevn temperatur står derfor øverst på listen når oppussingen kommer i gang. Ikke for det, oppussingen har pågått en stund allerede. Aillagons plan er forlengelsen av et kontinuerlig arbeid som har pågått siden slottsbyggingen startet. For to år siden ble for eksempel Gabriel-paviljongen ferdig bygget, nøyaktig etter tegningene som Ludvig XVs arkitekt Jacques Ange Gabriel laget på 1700-tallet. I aristokratenes salong, der dronningen tok imot i audiens, står også takmaleriene frem i ny prakt etter ti måneders renovasjon. Neste prosjekt er full renovasjon av fasaden som vender ut mot den berømte parken. Den fikk skader av et kraftig uvær som herjet Frankrike i romjula 1999. Enda verre gikk det ut over parken. Den blir nå gjenstand for en av de største grønne gjenreisningsprosjekter i moderne tid. Den mest synlige forandringen kommer ved inngangspartiet, der den opprinnelige jernporten vil bli rekonstruert, slik at den innerste kongsgården blir lukket. Politisk betydning
En offentlig stiftelse overtok styringen av Versailles i 1995, med kulturdepartementet som øverste myndighet. Driften finansieres av turistinntektene, men staten og noen private sponsorer betaler renovasjonen. To av tre besøkende på slottet er utlendinger. Men alle franskmenn har et forhold til Versailles. - Versailles er en klassisk myte, brukt for å forme en nasjonal fransk identitet: bekreftelsen av Frankrikes storhet, sier historikeren Christian Biet til avisen Libération. Selv har han liten sans for myten. Biet mener Versailles er et aldri helt fullført byggverk konstruert for å skjule hoffets hemmeligheter og maktmisbruk.Monarkisk maktutøvelse blir ett av hovedtemaene for det nye forskningssenteret i Le Grand Commun. Det er også meningen å gjøre stedet til et senter for studier i barokk kunst.Ble kastet ut
Kong Ludvig XVI og dronning Marie-Antoinette ble kastet ut av Versailles etter revolusjonen, og makten ble flyttet til Paris. Men slottet har fortsatt politisk betydning. Hver gang den franske grunnloven skal endres, må Senatet og Nasjonalforsamlingen avholde kongress på Versailles. I januar i år var det historisk sus over slottet da det tyske og franske parlamentet møttes der for å signere en avtale om enda tettere bånd mellom de to gamle europeiske erkefiendene. Det er ingen kritikk i Frankrike mot å bruke 390 millioner euro på Solkongens ekstravagante bolig. Det måtte i så fall være Le Mondes spørsmål til kulturministeren om hvorfor Versailles rustes opp når så mange andre slott også trenger et løft. Ingen land mottar flere utenlandske turister enn Frankrike. Det er gode grunner til det. 
Drøm deg bort før Valentinsdagen.Les saken
Den nye ordningen gir bedre klagemuligheter for togpassasjerer. Les saken
Syr du sammen din egen alpereise, kan du velge høydepunkter fra øverste hylle.Les saken
