På en liten plass står et tyvetalls menn og synger gospel av full hals på en improvisert gudstjeneste. Like bak dem ligger St. Matthew's Church, som er både kirke, restaurant og nattklubb. På hjørnene driver narkolangerne åpenlyst sin virksomhet. Vi er i Brixton.Den pulserende atmosfæren slår mot oss med en gang vi kommer opp trappene fra T-banen. Brixton handler om sanser, farger, mange inntrykk og et yrende liv av mennesker.Det oser historie, opprør og stolthet av navnet Brixton. Vi føler det når vi går nedover Atlantic Road. Her barrikaderte mange av Brixtons innbyggere seg i 1982, i protest mot politiets brutale behandling av bydelens overveiende svarte befolkning.Men selv om Londons store afrokaribiske kontingent på mange måter regner Brixton som sin bastion, er et av særpregene ved Brixton at det er plass til alle. Mens alle andre områder i London domineres av én bestemt befolkningsgruppe, er Brixton antagelig verdens mest multikulturelle bydel.Neglebarer og afrosalonger. Vi kikker inn i de fascinerende, store neglebarene som ligger i Brixtons hovedgate Coldharbor Lane. Her sitter det forventningsfulle kvinner i lange rader, med neglene på bordet for spesialbehandling. Frisørsalonger kryr det også av, først og fremst beregnet på siste mote innen afrofrisyrer.- Folk kommer fra hele London for å få en time på en ekte, svart salong, sier Sista, som driver Glamourland.Vi har ikke vært der lenge før en mann kommer brasende inn. Ryktene går om at vi er i området.- Er dere svenske? spør han rasende.- De er venner, sier Sista beskyttende.Vi forklarer hvem vi er. - Jeg var i Norge i 1991. Et forferdelig land. Dere undertrykker afrikanere og har for mye penger. Jeg var i Oslo i fire dager. Folk stirret på meg. Og selv om jeg hadde en diger pels, fikk jeg en kraftig forkjølelse, sier Kwame Africk med en anklagende pekefinger.- Han kalles bare Gudfaren, forklarer Sista.Rundt hjørnet ligger Bettie Morton Gallery, Brixtons eget kunstgalleri.- Dette begynner å bli en suksess nå. Vi har kunder fra hele verden som kommer innom, sier Bettie.Det kanskje mest iøynefallende i Brixton er det enorme markedet. Her får du klær, mat og alle andre mulig tenkelige gjenstander utrolig billig. Søramerikansk mat, afrikansk, karibiske spesialiteter, portugisisk, i en eneste stor forvirring. Her finnes mer enn du kan drømme om til å lage et virkelig festmåltid.- Blandingen av alle mulige folk. Det er det beste ved Brixton, sier Trevor Tappy, som gliser bak en disk.- Her er hundrevis av nasjonaliteter, og mange av dem er flyktninger. Brixton er rett og slett et samfunn hvor alle får plass.Kulturbydel. Mange kunstnere trekkes til bydelen, og det finnes flere spennende gallerier her. På Photofusion er det ofte fotoutstillinger av høy klasse. Fridge Gallery er et annet kunstgalleri, mens African Culture Archive forteller Brixtons historie som opprørsbydel.Bydelen har sin egen flotte kino, en gammel viktoriansk bygning fra 1911 som er totalrestaurert innvendig. Om sommeren kan du sette deg på takterrassen over kinoen, nyte et glass hvitvin og la blikket hvile på folkelivet.Glem ikke Brixton Academy, et av Londons mest anerkjente konsertlokaler som trekker internasjonale toppnavn.Tid for en sen frokost? Ta en lang, lat time i The Lounge, hvor stemningen er dempet, og servicen vennlig. Eller kanskje bare en caffe latte?Vi går inn på The Juice Bar. Et hyggelig lite sted; kjent for sin gode appelsinjuice, og sitt rikholdige bibliotek for gjestene. Her kan du la timene flyte, mens du leser eller bare betrakter menneskene som passerer ute på fortauet. På veggene henger bilder av kjente svarte kunstnere.- Hvis man leter etter urban storby, er det ingen ting som slår Brixton, sier eieren, Robert Beckford, til oss.- Det finnes så mange ressurssterke mennesker her. Kunstnere, journalister, filmfolk, politikere. Og butikkene og restaurantene er fortsatt eid av enkeltmennesker som bor i området. De store internasjonale kjedene har ikke klart å erobre Brixton.Men Beckford er likevel bekymret over utviklingen. Han opplever at den svarte befolkningen presses ut. Mer kjøpesterke mennesker som synes det er kult å bo i Brixton, overtar.- Dette var en gang hovedstaden til Londons svarte befolkning. Vi pleide å være stolte over å kunne si at vi bodde i Brixton når vi var ute i verden. Men vi er i ferd med å bli skviset ut. Unge, hvite med god inntekt overtar, sammen med alle studentene. Det finnes ikke lenger et eneste sted som opprettholder kulturen til den svarte befolkningen. Det er for eksempel ikke en filmklubb her som viser filmer med svarte skuespillere. Alle de nye restaurantene som åpner, retter seg inn mot det nye Brixton-samfunnet.Beckford mener at stoffproblemet også blir større på grunn av Brixtons økende velstand.- Langerne ser at det er flere mennesker med penger som kommer inn. Det er mulig å tjene store summer. Dessverre er det sånn at Brixtons popularitet er blitt bydelens verste fiende.Tid for å prøve Brixtons natteliv. En cocktail på The Brixtonian Havana Club, cubansk musikk og smektende salsarytmer i et fascinerende lokale. Forbi jernbanebroen og inn i et mørkt smug. Du tror ikke det er her, men det er det!Kvelden avsluttes med middag på The Bug bar i St. Matthew's Church. Kvelden er ung, men det er ingen fare. Den liberale kirken tilbyr nattklubb, og vi ser ingen grunn til å gå hjem riktig ennå . . .