Herover! Som om vi var kameler på avveie opptrer kaféeieren som en trenet kameldriver. Så! Inn på kafeen med oss! Vi dumper ned på gule pinnestoler ved et bord med turkis voksduk vakkert pyntet med en vannpipe. Og hva skulle det være? Egyptisk kaffe skal bli. Han smiler bredt før han styrter ut på fortauet for å hanke inn enda flere kunder.I grunnen er det ikke særlig masete i Aswan, byen helt sør i Egypt, en gang porten til Afrika. For riktig lenge siden trodde man at sivilisasjonen endte her. I Aswan flyter tilværelsen stille som Nilen. Nubiernes dominans bidrar til byens tilbakelente atmosfære. Bare felukkaseilere med turister om bord og vind i seilene skaper små avbrytelser i en ellers rolig vandring langs elven.- Felukka? - Felukka! Felukka! Hvis nyankomne gjester allerede ikke er klar over det, evner felukkakapteinene ettertrykkelig å gjøre oss klar over at Aswan er som skapt for å nyte solnedgangen i en tradisjonell egyptisk seilbåt. Langs hele elvepromenaden lener små felukkaer seg inntil store cruisebåter. På elven flyter små frodige øyer - alle med sine fortrinn - botanikk, nubiske landsbyer eller et historisk nilometer, vannstandsmeter, fra ptolemisk tid. Fra land betrakter lokale aswanere nysgjerrig livet på cruisebåtenes dekk, hvor turistene slikker sol. Det er her et cruise på Nilen begynner. Det er her, på gamle, ærverdige Old Cataract Hotel, at "Døden på Nilen" ble skrevet. På hotellets terrasse skyllet Bette Davies og Peter Ustinov ned stive drinker etter dagens opptak til filmatiseringen av Agatha Christies berømte krimroman. Den som kan betale et par tusen kroner, eller vel så det, kan sove i krimdronningens suite. Hit, til byen med den slentrende stemningen, de vakre omgivelsene og den tørre heten søkte rike europeere i begynnelsen av 1900-tallet.Nå sitter også jeg på terrassen og slurper begjærlig av utsikten over Nilen. Kroppen siger ned i stolen, beruset av solnedgangen over Elefantine-øya og den røde ørkenen. Men før man slumrer, rekker man kanskje å besøke Abu Simbel-tempelet 28 mil lenger sør i Øvre Egypt. I begynnelsen av 1960-tallet ble Ramses IIs soltempel flyttet 61 meter høyere opp fra elvebredden i en historisk redningsaksjon i regi av UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur. Byggingen av Aswandammen truet med å oversvømme det antikke templet da hele dalføret ble lagt under vann. Tusenvis av mennesker måtte forlate hjemmene sine.Et annet kulturminnesmerke, Kalabshatemplet, ble også flyttet av UNESCO som følge av oppdemmingen. Vi ankommer til templet i båten til Salah, som arrangerer abborfiske på Nassersjøen - en populær aktivitet for utenlandske turister med tykke lommebøker. En krokodille på størrelse med en fiskebåt dormer i sanden på elvebredden før den lydløst smyger seg ned i vannet når den enser at vi nærmer oss.Tilbake i Aswan søker vi inn i basaren, som etter sigende er Egypts beste etter Kairos. Vi vandrer blant boder og sjapper som frister med tepper, nubiske sjal, kurver, hennapulver, krydder, papyrusbilder, vannpiper, lamper og vakre, små, glass parfymeflakonger - noen med gullmønster på.- Se her, denne flakongen har ekte gullbord, sier en ung selger med overbevisende alvor.- Unnskyld meg, men jeg er ikke helt dum. Det er ikke gull, selv om det glitrer. Du skulle ikke narre middelaldrende damer, erter jeg.Han halvveis snur seg bort, men greier ikke å skjule at ansiktet sprekker opp i et stort glis. - OK, oK, men jeg gir deg en god pris likevel. Og så har jeg fine, nubiske skjerf, flirer han og fører oss innover i basaren.En hard pruterunde i en varm og støvet basar kan være utmattende. Men når handelen avsluttes med at selgeren spanderer en lang prat, te og vannpipe med epletobakk i det lokale tehuset, er alle opplagt fornøyde.Plutselig ramler en andpusten britisk kvinne inn mellom mavedansutstyr og fargerike sjal. Strålende, som om vi har kjent hverandre lenge, spør hun om vi også er på cruise. For det er hun. Og det er fantastisk. Men vi kom med lokalbussen fra Luxor en grytidlig og kjølig morgen. Etter fritert calamares til frokost var vi klare for Aswan, byen som med Elefantine-øya fra tidenes morgen har markert grensen mellom Egypt og Etiopia, skillet mellom den arabiske og nubiske befolkning. Likevel er Aswan mindre berørt av masseturisme enn Luxor og Kairo. Cruisebåtene slipper passasjerene av for en liten visitt til File-øya og den uferdige obelisk før skipet igjen kaster loss. Og med en siste gin tonic i kveldsbrisen på Old Cataract Hotel skåler vi med Agatha Christie som står skjult bak de hemmelighetsfulle gardinene.