Siesta i nord
Stengt.Siesta betyr stengte dører på Husøy. Det nytter ikke å handle brød og melk mellom klokken 12 og 13. ( Foto: Ole Magnus Rapp )
Den stille time. - Jeg er ikke i tvil om at "middagen" er helsebringende, sier Tor Pettersen. Han tar seg en blund hver eneste dag. ( Foto: Ole Magnus Rapp )
Himmelen er blå som i Spania, og sydlandsk siesta hører med til dagsordenen på idylliske Husøy. Mellom tolv og ett stenger fabrikk, butikk og skole - folk lukker øynene og tar seg en blund. Noe å tenke på for andre?
THOMAS SPENCE Husøy
F�rst publisert: 24.04.04
Oppdatert: 21.06.07 kl. 10:38
Om så hele verden banker på, lar ikke de 230 innbyggerne i fiskeværet på nordsiden av Senja seg stresse. Uansett om turister vil inn på posten eller i Joker-butikken, eller telefonen kimer inne på fiskebruket, alt arbeid stanser klokken 12.00. Siesta er siesta. Eller "middag", som det heter på øya som er forbundet med en 300 meter lang molo til Senja.Samtidig stenger skole og barnehage. Roen senker seg over alt. Folk lever tett på øya, og er sterkt knyttet til hverandre. Middagstradisjonen er hellig for alle.Lønnsom søvn. Inne i oppholdsrommet på fiskebruket til Brødrene Karlsen står et par velbrukte stoler og en skai-sofa. Her slenger formann Tor Pettersen (49) og kollegene seg ned for en strekk. - Jeg er ikke i tvil om at timen med "middag" er helsebringende. Du får det igjen i det lange løp. Om vinteren er det lange dager, gjerne 14- 16 timer i døgnet, syv dager i strekk, forteller han.Arbeidsdagen starter 07.30. Når sjark og trålere kommer inn med torsk, sei og blåkveite, står alle mann på utover kvelden til siste fisk er sløyet. Unntatt i denne ene timen.Selv brukseier Rolf Karlsen sverger til den stille timen. - Da parkeres trucken. Og vi svarer ikke på telefonen. Vi tar en blund, forteller han.En spanjol gikk i land . . . Tidligere hadde andre fiskevær, som Gryllefjord, opptil to timers siesta. Men i dag er Husøy alene om skikken. Ingen vet helt hvor tradisjonen stammer fra. Men det går en historie om et spansk skip som forliste en stormnatt for flere hundre år siden. Noen av mannskapet berget seg og gikk over fjellet til Gryllefjord.Her slo spanjolene rot, og sørget for at siestaen, som i Syden er en måte å verne seg mot den sterke ettermiddagssolen på, ble en del av levemåten også i det forblåste fiskeværet langt mot nord.Ingen kan av den grunn beskylde innbyggerne for å være late slabbedasker. - De er dyktige som bare det her ute, sier fylkesordfører Ronald Rindestu.Fisk, fisk og fisk. For Husøy strutter av velstand og optimisme. Mens andre fiskevær preges av forfall, flassende husvegger og nedlagte bruk, bor det folk i alle hus her. - Her lever vi av ett enkelt ord: Fisk, sier brukseier Karlsen.Det gjelder både ung og gammel. Barna skjærer fortsatt torsketunger, enkelte tjener hele 50 000 kroner på noen vintermåneder. Nå jobbes det for å regulere den siste rest av øya til boliger. Faktisk er Husøy blitt et pressområde, noe man skulle forsverge var en umulighet på denne kanten av landet.På "fastlandet" kan ingen bo. De bratte fjellene som vokser rett ut av havet, er rene dødsfellene vinterstid. Derfor klumper folk på Husøy seg sammen, tett i tett. Selv om de må bardunere takene i bakken som vern mot vinterstormene, trives folk. Her trenger du ikke ringe på forhånd for å besøke naboen.- Vi har tjent mye gode penger. Også tar vi "middag". Da trives folk, sier Roar Karlsen om hemmeligheten bak suksessen.
Ha dette i bakhodet når du bestiller sommerferien.Les saken
Nordmenn flest drømmer seg ikke til solen når kulden herjer her hjemme.Les saken
Nå skal samtlige av superjumboene undersøkes. Les saken
