Det pågår en heftig kolonisering av Spanias kyster. Her møtes illegale jobbsøkere fra Afrika, klima- og helseflyktninger fra Skedsmo og Askim, lykkejegere fra hele Europa og Latin-Amerika.Diakonhjemmets høyskole har kartlagt en del nordmenns helse og omsorgsbehov i Spania. Studien presenteres på en konferanse utenfor Malaga i morgen. Forskerne har intervjuet 220 mennesker som har meldt flytting til Spania eller som bor i landet i vinterhalvåret.

Gjennomsnittsalderen blant de spurte er 72 år. De aller fleste har fått høyere livskvalitet, særlig de med reumatiske lidelser.
Halvparten har hjerte/karsykdom.
9 prosent har kreft.
9 prosent har en psykiatrisk diagnose.
11 prosent har en kronisk lungelidelse.
En av fem karakteriserer sin egen helse som dårlig.
Fire av fem er ute av boligen sin hver dag. De fleste tar del i organiserte sosiale aktiviteter med landsmenn.
Utdannelsesnivået er høyt. 58 prosent har universitets- eller høyskoleutdannelse. Men bare 15 prosent snakker brukbart spansk.
21 prosent tar sovetabletter, ni prosent trenger antidepressiva. 12 prosent klarer seg uten medisin.
21 prosent er plaget av ustabil gange, 17 prosent av svimmelhet.
Fire av fem drikker alkohol. Gjennomsnittlig drikker de fem ganger i uken, cirka to enheter alkohol hver gang.

De spurte hører til ulike områder og sosiale miljøer i det norske Spania, uten at forskerne har statistisk grunnlag for å kalle utvalget representativt. Trolig har de fått en underrepresentasjon av personer med psykososiale problemer, og en overvekt av informanter med pleiebehov. Men ett har de aldrende nordmenn felles: De har lite med spanske offentlige tjenestetilbud å gjøre. "Sosialtjenesten er nærmest fraværende for nordmenn i Spania", heter det i rapporten. De fleste vil hjem til gamlelandet når pleiebehovet blir stort. "Det er et spørsmål som hele tiden ligger der: Hva når en ikke orker å reise mer?"- De som flytter hit, må gjøre det på egen risiko. De kan ikke regne med at Velferds-Norge skal flytte etter dem, sier Per Stangeland, professor i kriminologi ved Universitetet i Malaga.Stangeland har arbeidet i Spania i 18 år. Han karakteriserer Solkysten som et "Europas Los Angeles", et sammenhengende internasjonalt storbyområde i 25 mils lengde, en motorvei der det blir stadig vanskeligere å se hvor den ene byen slutter og den neste begynner. Østkysten Costa Blanca, der flertallet av nordmennene bor, er noe mindre urbanisert. Men utviklingen går i samme retning.Stangeland trekker linjer til folkeflyttingen mot sør i USA fra 1960-tallet, da store folkemengder søkte seg til Florida og California. - Her dreier det seg langt fra bare om noen pensjonister som kommer for å nyte solen. Tendensen er at utlendinger, også nordmenn, flytter til Spania vesentlig tidligere enn før. 40- og 50-åringer prøver å bo her nede i kortere eller lengre perioder. Gjennomsnittsalderen for bosatte nordmenn i Spania, ifølge spanske myndigheters statistikk, er ikke høyere enn 51 år, sier Stangeland..Det er mange måter å mislykkes på. Konkurser, samlivsbrudd, sykdom. Det varme Spania føles plutselig så kaldt. Men Stangeland tror det er et fåfengt prosjekt å bygge opp norske tjenester for disse utflytterne. - Når man er bosatt her, er det et ansvar for spanske myndigheter. Det er helt klart etter EU-regler og internasjonale konvensjoner.Årlig reiser 700 000 nordmenn til Spania. Titusener har hus eller leilighet her. Tallet på fastboende blir løselig beregnet til mellom 20 000 og 30 000. Det vakte oppsikt da Carl I. Hagen for fire år siden fremmet forslag i Stortinget om en egen politikk for de norske bosettingene. Hva hadde vel Hagen ment, bemerket en kommentator i Aftenposten, "dersom nasjonalforsamlingen i Pakistan hadde utarbeidet en helhetlig politikk for pakistanere bosatt i Norge?". Ikke desto mindre lever kravet om et sterkere norsk engasjement. For mens utvandringen til Amerika var en engangshandling, et endelig oppbrudd, er koloniseringen av Spania en pendelbevegelse mellom gamlelandet og det nye. Flere norske kommuner vil opprette sykehjemsplasser i Spania. Private norske firmaer driver omsorgstjenester i landet.I budsjettforliket om statsbudsjettet for 2003, der Fr.p. fikk regjeringspartiene til å gi en halv million til en diakonstilling på Costa Blanca, fremholdt flertallet at det ikke er statens oppgave å løse alle problemer for nordmenn som har valgt denne formen for bosetting selv. "Samtidig kan ikke den norske stat fraskrive seg ansvaret så lenge dette er norske statsborgere innenfor svært begrensede områder langs kysten av Spania."halvor.hegtun@aftenposten.no
Kilder: Tre kartleggingsstudier fra Diakonhjemmets Høgskole: "Nordmenn i Spania. Pleie, rehabilitering og omsorg" av Liv Wergeland Sørbye, Anne Schanche Kristoffersen, Oddny H. Helland og Else Vegnes Grue. "Velferd for norske barn i Spania" av Odd Arild Halhjem. "Død i utlandet, sorg på avstand" av Brit Marie Hovland.