Er du morgenfugl, kan turen f. eks. starte i Smithfield, der flere av pubene åpner klokken 04.00... Det er ikke gitt at alle synes dette er en flying start på en dag i London, men er du disponert for en tidlig og kraftig frokost, langt unna spisesalen på hotellet der du bor, skal du ikke nøle. Sett deg i en taxi sånn i firetiden på natten. Be om å bli kjørt til Smithfield og det gamle kjøttmarkedet øst for finansstrøket City. Her åpner fortsatt flere av pubene kl 04.00, slik de har gjort siden midt på 1800-tallet. Her serveres mørkt øl og frokost så feit at du bør være svømmedyktig for å kunne fiske opp pølsene og baconskivene. Samt kaffe og te for sjeler som er blitt mer sarte enn de opprinnelige stamgjestene. Atmosfæren er unik, og myndighetene har brukt bortimot én milliard kroner (!) de siste årene på å restaurere de viktorianske bygningene. Vår favorittpub i området er The Bleeding Heart Tavern.

Du kan gjerne føle at du er à jour med verden fordi du alltid er bare et tastetrykk unna det ferskeste på bokfronten. Men bokgaten Charing Cross Road, dit du før i tiden dro og kom det norske markedet i forkjøpet med flere måneder, om ikke år, er like attraktiv nå som før bokamasonene tok nettet. Her kan du rote deg bort på enorme Foylés, bruke timer på mer strømlinjeformede Books Etc. - hvis du ikke forsvinner for resten av dagen i spesialbokhandlene. Nisjebutikkene biter seg fast i en gate der de store souvenirbutikkene står utenfor og presser opp leieprisene. Den største trusselen mot mangfoldet i Charing Cross Road er dem som vil inn for å selge prospektkort og nips til turistene.

Det lukter alltid mat når du kommer inn i Books for Cooks i bydelen Notting Hill. Det er ikke noe du bare innbiller deg fordi du er omringet av de lekreste kokebøker. Lengst inne i butikken putrer det nesten alltid fra en kasserolle, i det som er kjøkkenet i Books for Cooks. Butikken ble åpnet i 1983, og idéen med kjøkkenet var å gi liv til de etterhvert flere tusen kokeboktitlene. Flere av Londons mesterkokker frekventerer denne butikken i nummer 4 i Blenheim Crescent. Rett over gaten, i nummer 1, fins eventyrbutikken for alle som elsker krydder på tilværelsen. I The Spice Shop henter både Nigella Lawson og Jamie Oliver råvarene sine. Når du først er i Notting Hill, bør du også ta turen innom markedet i Portobello Road, om du aldri så mye har vært der før. Det er dyrere enn de andre markedene i London, mer upmarket - akkurat som Notting Hill.

Du mangler ikke grønne muligheter i London; med sentrale Hyde Park, Green Park, St. James' Park og Kensington Gardens, veldige Regent's Park og luftige Hampstead Heath i nord, planterike Kew Gardens langt vest i byen, skogområdet i Richmond Park i sørvest eller Greenwich Park i øst. En liten perle - om du opererer i Notting Hill eller handlestrøket i High Street Kensington - er Holland Park. Det ligger en utmerket kafé i parken, men først og fremst kan du finne roen blant tamme ekorn i Holland Park mens du hilser på noen av de mange frittgående påfuglene du treffer på. I gatene rundt Holland Park har du lunsjmuligheter i fleng, i noen av de mer tilbaketrukne kaféene på denne kanten av byen.

Det fins antagelig noen tusen puber i Storbritannia som kaller seg "The Red Lion". Men den ekte, røde løven ligger i Parliament Street, og var i sin tid vannhullet for parlamentsmedlemmer og politiske journalister. I sommersesongen domineres puben av turister på vei mellom Downing Street og parlamentet. Men skulle du slenge innom en tidlig ettermiddag i oktober-november, eller på en regnværskveld i februar-mars, vil du kunne kjenne igjen noen Labour-fjes, et par Tory-politikere og kanskje en og annen liberal-demokrat. I hvert fall om du følger sånn noenlunde med i hva som rører seg i britisk politikk. Og gjør du det, er The Red Lion et obligatorisk stoppested. Historien om puben kan du lese på veggene der inne.

Det var tider da folk trakk på skuldrene av begrepet "britisk kokkekunst". I kosmopolitiske London har det da heller aldri budt på problemer å fylle maven med nær sagt hva som helst. Uansett: Britene hadde ikke vært hva de vitterlig er, om de ikke hadde dyrket selv sin gastronomiske historie med ømhet. I restauranten Rules i Covent Garden (35 Maiden Lane) får du servert ekte britisk mat - her er et rikt utvalg av viltretter og paier - til en overkommelig pris. Rules er Londons eldste restaurant, og et besøk her - eller på Simpsons-in-the-Strand nede på nordsiden av Themsen - er vel verdt et besøk. Spesielt på Rules bør du bestille i god tid.

Er du i London i fotballsesongen, er mulighetene mange, selv om det kan være vanskelig å fange billetter annet enn på svartebørsen på Premier League-arenaene. Den ekte lørdagsfølelsen får du likevel mange andre steder enn på Highbury og Stamford Bridge. Dra ut til koselige Griffin Park i sørvest-London, der Brentford med sine mange hyggelige tilhengere holder hus i 2. divisjon. I sommer kan du dra til Lord's, cricketfolkets hovedkvarter. Det ligger oppe ved St. John's Wood i Nord-London. Når du omsider har satt deg inn i reglene, er det plutselig tid for te, men du vil bli overrasket over hvor raskt det går å bli smått hektet.

En kort togtur ut fra Waterloo, og du havner på kongelig oppdagelsesferd på mektige Hampton Court (hvis du ikke velger å reise til Windsor, som også er en drøy halvtime ut fra byen). Mens Windsor gir deg landsby og slott, får du landtur og palass i Hampton. Og spøkelser på kjøpet, hvis du er heldig. Spøkelsene på Hampton skal ha herjet i mange år, men like før jul i fjor ble en person i lang kåpe fanget inn av overvåkingskameraene idet hun var i ferd med å lukke branndørene. Det må ha vært Jane Seymour, en av Henry
VIIIs koner, tipper mange.

Hvis du føler behov for å dyppe deg i havet, bør du unne deg en tur ut til den gamle viktorianske badebyen Southend-on-sea. Du kan dra til endestasjonen Upminster på District Line, hoppe på et lokaltog derfra - og vips, så er du nede på en badestrand med Englands lengste pir, i en by fra fortiden. Blackpool, Bournemouth, Eastbourne, Brighton, her er badebyene fra 1800-tallet. Southend var Syden for arbeidsfolk i Øst-London helt til det ble billigere å dra til Tenerife. Vannet er fortsatt avkjølende.

Det kan regne sidelengs, det kan blåse kuling, du kan være den eneste som møter opp - men vær sikker: Tur blir det. Byvandringene i London går døgnet rundt, syv dager i uken, og du finner oversikten i blant annet ukemagasinet Time Out. Her er noe for enhver smak, og kvaliteten sikres gjennom at guidene er profesjonelle skuespillere med solide historiske kunnskaper. London Walks har de beste og mest varierte byvandringene.

En elv kan være som en grensepost i en millionby, og det bor fortsatt noen tilårskomne londonere i sør som påstår at de aldri har vært nord for Themsen. I tradisjonelt mer poshe nord-London hevdet de det samme i hine hårde dager, men lenge før enorme Tate Modern ble åpnet i 2000, hadde det vokst opp et kultursentrum på Southbank rundt 50-tallets Royal Festival Hall. Det yrer av liv langs Southbank, der du kan krysse Themsen frem og tilbake over de mange broene, skaffe deg oversikt fra pariserhjulet London Eye og gjøre så mange raster du ønsker langs elven

De bygger på det, litt om gangen, liksom for å forsikre alle om at krigen blir man aldri ferdig med. Krigskabinettet til Winston Churchill holdt til i kjelleren under regjeringens kontorbygg, og The War Room står som det var da krigen sluttet. Nye rom er nylig blitt åpnet for publikum, senest kjøkkenet der datidens kjendiskokk Georgina Landermere regjerte. Ved London Bridge kan du for øvrig gå inn i en tilsvarende realistisk setting, og oppleve hvordan blitz-angrepene på London fortonet seg fra en undergrunnsstasjon.