Last ned gratis guide til Paris og 274 andre byer.

- Å kjøpe er å selge, og å selge er å kjøpe, sa den franske økonomen François Quesnay for mer enn 300 år siden. Det kan man meditere over ved et besøk på ett av Paris' utallige markeder - av alle slag. Noen går amok når de kommer til byen. Mange av markedsturistene er kanskje bare interessert i ett bestemt marked. Andre flyr fra det ene til det andre. Uansett, markedene i og rundt Paris har alt. Ideer får man også der - gratis. Kunstnere kan ikke være foruten. Alt fra moteskapere til dadaister finner inspirasjon og motiver til sine verk på markedsstandene.- Loppemarkedene i Paris er anarki, sier Marianne Heske. Hun fant for eksempel sitt berømte dukkehode på Montreuil-markedet.

Eldgammelt.

Det aller første markedet i Paris, Palu-markedet på Île de la Cité, oppsto i det 5. århundre. Det eksisterer ikke mer. I stedet kan man kjøpe levende fugler (søndag) eller blomster (mandag til lørdag) på det livlige markedet mellom justispalasset og Notre-Dame. I dag er det i alt 95 markeder i Paris. I hvert strøk av byen selges først og fremst mat. Det eldste av de overbygde markedene er Enfants Rouges i 39 rue de Bretagne . Der kan man blant annet spise østers og drikke vin. Man går sjelden sulten fra et parisisk matmarked. Om ikke annet er øyet fullstendig mettet etter det overdådige utvalget. Særlig på Mouffetard-markedet (i nederste del av gaten med samme navn), til "musikk" av selgerne som overbyr hverandre. - Kom til meg, Madame, mine jordbær er de ferskeste . . .Grønnere markedsturister kan foretrekke et av de tre økologiske variantene, som "bio"-markedet langs boulevard Raspail (søndag). Der koster gulrøtter fulle av jord tre ganger så mye som ellers, men er da "riktige".

Det helt store

Det er selvsagt ikke lett å ta med fugler, blomster eller fersk mat hjem til Norge. Da er det nok bedre med lopper. Det største og mest kjente loppemarkedet ligger utenfor Porte de Clignancourt, i Saint Ouen (lørdag- mandag). Det er så stort at man trenger kart. Dette markedet vokste frem utenfor befestningene i Paris. Dit kom loppesamlerne med sin fangst etter nattens tokter inne i byen. De ble derfor kalt "månefiskere". I 1885 ble markedet offisielt åpnet.Her kan man virkelig finne alt, fra siste skrik i jeansmoten til verdifulle, antikvariske gjenstander. Her ute anbefales det å bruke flere dager. Men ikke nøl med å kjøpe store gjenstander, selgerne ordner med alle detaljer for internasjonal transport. Det lønner seg å se selgerne litt an før man begynner å prute. Noen steder går det rett og slett ikke. Dette loppemarkedet er nemlig mer organisert og kanskje litt stivere enn de andre. Men for all del, det går an å gjøre røverkjøp. Og innimellom slagene kan man spise et bedre måltid (på Le Biron, rue des Rosiers) eller lytte til Edith Piaf-sanger (Chez Louisette, Marché Venaison).

Naivt

Det er tre andre større loppemarkeder, Montreuil (lørdag- mandag), Vanves (lørdag og søndag) og Aligre (hver morgen unntatt mandag). Det siste er mindre, men inne i byen.Vanves (Av. de la portes de Vanves ved rue Marc Sangnier) er akkurat passelig stort, med "bare" 400 boder. Det lønner seg å være grytidlig ute lørdag morgen, det er da man kan gjøre kupp. Japanerne har skjønt det forlengst. - Vi japanere liker naive ting. Og særlig blonder, sier Kumiko Nakayama. Hun guider venninner rundt i virvaret. På den andre siden har selgerne åpnet den første vinflasken, kl. 10.30. - Vi begynner så tidlig, sukker Danielle Losage. Hun har holdt det gående i over ti år og selger også til amerikanere, italienere og russere, samt parisere. Blant bøkene på hennes stand finner vi Liv Ullmanns "Forandringen", på fransk, til to euro. - Hun er godt likt her, sier Danielle, som regner med å få solgt Ullmann uten problemer. Så setter hun seg til bords med mann og nabo. I mellomtiden kan potensielle kjøpere seile sin egen sjø.

Østers og bokstøv

Matpausen er hellig i denne bransjen. Midt blant gamle, støvete, mer eller mindre sjeldne utgaver på bokmarkedet iParc Georges Brassens, rue Brancion (lørdag og søndag) har flere selgere gått til innkjøp av 15 dusin østers, som de fortærer med et glass bedre hvitvin mens de lar kundene bla fritt i det fenomenale utvalget.- Jeg har hatt min stand her i nesten 20 år. De som kommer hit, elsker bøker, sier Jean-Yves Destin. Resten av uken har han en bokforretning i den lille byen La Charité-sur-Loire. Dette markedet er typisk, og helt spesialisert. Hit kommer virkelige kjennere, ofte hver uke, for å finne rariteter bare de kjenner til. Her får man stå i fred, og nesten lese ut en hel bok før selgeren bryr seg. Og det er ikke nødvendig å kunne fransk. Det er mange bøker på engelsk, og norsk, eller i hvert fall svensk. Selv fant vi for eksempel "Vort universitet gjennom 100 aar". Litt i dyreste laget (12 euro), men med litt pruting ble den overkommelig. Ikke verst å kunne finne Dr. Fredrik B. Wallem midt i Paris!

Ny vri

Markedstradisjonen er på ingen måte i ferd med å dø ut. Det siste nå er "kreative" markeder, som på République/Bastille , Bd. Richard Lenoir, mellom rue Amelot og rue Saint-Sabin (lørdager) eller Edgar Quinet/Montparnasse (søndager). Her stiller dagens kunstnere ut sine forskjellige verker, av alle slag. Det skjuler seg kanskje en kommende Picasso blant dem, men foreløpig holder de seg på et helt annet prisnivå. Disse markedene er bedre tilpasset kunder som arbeider resten av uken. Men ønsker man en investering som ikke veier tungt i kofferten hjem, er frimerkemarkedet tingen. Det holder til ved Champs-Elysées , ved Av. Marigny og Av. Gabriel (torsdager, lørdager og søndager) og skal ifølge kjennere ha stort, variert utvalg. Da gjenstår ett - eller flere - markeder som ikke står i noen guide: det man her kaller "marché noir" (svart marked), som man lett kan finne på diverse steder. Der tilbys varer til uhyre lave priser, men man kan bare betale kontant og får selvsagt ingen kvittering. Tro i hvert fall ikke at en Rolex-klokke koster 500 euro, det er i så fall ikke bare en kopi, men en elendig en. Og norske tollere er neppe snillere enn franske, som slår hardt ned på slike varer. Det er ikke gull alt som glimrer på parisiske markeder heller. Bare nesten.