De siste to årene har Turist-Norge tapt kampen mot et flertall europeiske land. På ti år er det brukt 2 milliarder kroner på å lokke flere turister til Norge. Likevel er antallet utenlandske besøkende omtrent på 1998-nivå.
Oppdatert: 05.07.10 kl. 23:19
Les også:
– Vi burde hatt flere gjester, og vi kunne hatt flere. Men det brukes for små ressurser i markedsføringen. Norge er fortsatt usynlig og ukjent i utlandet, sier reiselivsekspert Per-Erik Winther i konsulentselskapet Horwath Consulting.
En rapport fra selskapet viser at det var 24 prosent færre utenlandske overnattingsdøgn ved norske hoteller i fjor sommer enn i 1999. Flere turister på campingplasser og hytter kompenserer noe av tapet, men ikke alt. I sum er det nedgang, og den norske svikten i kriseåret 2009 var langt større enn den mange andre europeiske land opplevde.
– Det stemmer. Norge har for eksempel gjort det dårligere enn Sverige, både over tid og de to siste årene. Men landene imellom er det ingen entydig trend. Vinnere og tapere er det både i Nord-, Øst-, Vest- og Sør-Europa, sier forskningsleder Tom Ylkänen ved det finske turistbyrået. Han er ansvarlig for mye av det statistiske analysearbeidet til den europeiske reiselivsorganisasjonen European Travel Commission.
Aftenposten har sammenholdt de norske tallene med utviklingen i andre land publisert av internasjonale reiselivsorganisasjoner. I rangeringen over «turistprestasjonene» de to siste årene kommer Norge så vidt med i midtsjiktet. Sverige, Nederland, Tyskland og Østerrike har stort sett klart å holde på turistene. Irland, Spania og Litauen er blant taperlandene.
Opp og ned.
Utviklingen i Turist-Norge de to siste tiårene kan kort beskrives slik: Fra 1990 og frem til 1998 opplevde landet en kraftig turistvekst fra utlandet. Fra 1998 og frem til 2003 gikk det nedover. Antall ankomster fra utlandet (beregnet) gikk ned med 17 prosent i denne perioden. I 2004 snudde trenden, frem til tidenes beste år, i 2007.
I 2008 og 2009 har imidlertid nedgangen vært så stor at man er tilbake der norsk reiseliv var i 1998 – målt i utlendingers overnattingsdøgn på hoteller, camping og hytter.
Nedgangen har rammet det meste av landet, men svikten i utenlandske overnattingsgjester på hotellene fordeler seg ulikt mellom landsdelene. Ifølge Statistisk sentralbyrås tall var antall utenlandske overnattinger ved Oslo-hotellene i fjor sommer ca. 3 prosent under 1998-nivået. Hotellene i de fire vestlandsfylkene hadde 17 prosent færre utlendinger på besøk, mens svikten i Nord-Norge var 25 prosent.
– Nedgangen er dramatisk med tanke på den veksten som har vært i internasjonal turisme, konkluderer Horwath Consulting i sin siste rapport om norsk hotellnæring.
Mer penger.
I samme periode har det vært en kraftig økning i statlige bevilgninger til Norges-profilering. I år bruker Norge 235 millioner kroner på markedsføring i utlandet. Det er over 100 millioner mer enn for fem år siden. Siden slutten av 1990-tallet er det brukt ca. 1,5 milliarder statlige kroner og anslagsvis ca. 500 millioner kroner fra reiselivsnæringen på utenlands-PR.
– Men det er ingen som har spurt om hvordan midlene brukes, sier PR-strateg Bjørn B. Jacobsen. Han har i en årrekke har jobbet med idé- og strategiutvikling i reiselivet.
Pengebruken styres av reiselivsavdelingen i Innovasjon Norge. De siste månedene er organet blitt skyteskive for aktører som mener feilprioriteringer har skylden for turistsvikten. En av de hardeste kritikerne er Choice-sjef Petter Stordalen. Han mener blant annet satsingen på Asia er feil bruk av millionene.
– Hvorfor fyrer vi av så mye av markedsføringsskytset mot nye, umodne markeder milevis fra Norge geografisk og kulturelt, spør han i sin blogg – og mener satsingen bør konsentreres mot nærmarkedene: Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia.
Syr du sammen din egen alpereise, kan du velge høydepunkter fra øverste hylle.Les saken
