Dagny Hovi, ekte valdris, liker å "røre seg litt". Helst opp på en fjelltopp, eventuelt i et tre. Begge deler gror tett i vakre, ville Valdres, som har langt mer enn rakefisk å by på.
Oppdatert: 20.01.10 kl. 11:03
Sjekk ut våre nye reisesider.- Det beste ved Valdres? Å bli en del av stillheten. Her
velger du støy, hvis du vil ha det. Man behøver ikke å
oppsøke fred og ro. Dessuten er det så mange muligheter og kontraster, natur og fjell, Vassfaret og stavkirker, støler og rockekonserter, Jotunheimen og pilegrimsvandring, kunst og golf, rakefisk og kurvpølse . . . , ramser Dagny Hovi opp. Hun har inntatt toppen av en bjerk, i mangel av noe bedre å klatre i eller på. Lederen i Valdres fjellsportlag "samler" nemlig på fjelltopper på over 2000 meter. Foreløpig har hun klatret opp på 200. - Men det er 300 igjen, sier hun fornøyd. I sommer står Store Skagastølstind for tur.Det er vanskelig å fatte at den 51 år gamle dynamiske eieren og bestyreren av Tonsåsen rehabiliteringssenter faktisk satt i rullestol for 25 år siden. - Jeg hadde revmatisk feber, sier hun. Men med jernvilje, ernæringsbevissthet og fjelltrening har hun klart å holde sine revmatiske disposisjoner i sjakk.Det er nok fordi de ikke er helt som andre, hun og de 18 000 andre valdrisene. - De er vanskelige å bli kjent med, men når du først har gjort det, har du en venn for livet, sier Dagny Hovi.
Luft og vidder.
Det er kanskje luften. I Valdres' to dalfører er den klar som krystall. Beltet over Valdres mot Geilo har Norges beste luftforhold. Og så er det så stille på de valdreske vidder. Det er sjelden man hører en slik stillhet. Valdrisene tenker ikke over den. Men sammen med naturen og kulturen er den Valdres' største fortrinn. Dagny Hovis energi er ikke enestående i Valdres nå om dagen. Noe er i ferd med å skje. Det var på høy tid. Landbruket var på hell, og med det mye av maten og kunsten. I tillegg har en del valdriser dratt i eksil. - Vi måtte snu trenden. 30 prosent av melkeprodusentene har gitt seg siden årtusenskiftet. I Vestre Slidre har halvparten av sauebøndene lagt inn årene. Vi har ingen olje eller hovedflyplass. Men vi har andre verdier, for eksempel det tetteste stølsområdet i Europa, sier Eivind Brenna. Ordføreren i Vestre Slidre venter på landbruksminister Terje Riis-Johansen i solskinnet på Valdres Folkemuseum i Fagernes. Sammen skal de åpne Valdres natur- og kulturpark, den første i Norge. Omgitt av søte små valdriser fremhever statsråden distriktets "indre flamme". Men den var ikke nok. - Vi fikk ideen fra Frankrike, fra naturparkene i Rhône-Alpes, forteller Kjell Håvard Tuv. Han er kubonde i Vestre Slidre, og har jobbet mye med "merkevaren" Valdres. Han er skuffet over at ingen franskmenn dukker opp på en så stor dag.
Traust, men kreativt.
De har neppe rotet seg bort i Fagernes. Valdres' "hovedstad" er ikke akkurat noen attraksjon, men faktisk usjarmerende og kjedelig. Men også her finnes det kreativitet.Lærkunstner Erik Nimmo bruker skinn av kalv og geit fra Valdres på en unik måte. Til masker, vesker, belter og smykker. - Jeg er egentlig engelsk, men har bodd her i to år, forteller han. Nimmo bruker Commedia dell'arte-teknikker, selv om lærkunsten faktisk kommer fra amerikanske fengsler.- Akkurat nå holder jeg på med norrøne gudemasker til en utstilling. De skal også brukes på årets Vinjerock-festival, sier Nimmo.Armene hans er også et kunstverk, med tatoveringer overalt. Han som har utført dem, tilbyr sine tjenester hos Nimmo en gang i måneden. Vinjerock, i fjor kåret til Norges beste rockefestival, gir Valdres bakoversveis. I begynnelsen av august ljomer det 1100 meter over havet ved Eidsbugarden i Vang. Den 22 år gamle gründeren Eirik Høyme Rogn er ildsjelen bak festivalen. I år er han ikke lite stolt av å kunne presentere Blood, Sweat and Tears. Men her skal det også gås turer. Sammen med Den Norske Turistforening deles det ut en helt spesiell pris, "Gnagsårprisen", til den festivaldeltageren som er innom flest DNT-hytter.Siste uken av juli er det folkedans, kappleik og mer en uke til ende, på Jørn Hilme-stevnet, arrangert på Fagernes 47 år på rad. - Jeg liker også Valdres Sommersymfoni i slutten av juni. Alt dette gir musikalsk vidde og spenning, sier Dagny Hovi.
Frihet og Gud.
Vidde, ja. Der sa hun det. Eller
viddi som valdrisene sier. De føler det som Ibsen:
Her oppe på vidden er frihet og Gud, der nede famler de andre. Det er særlig de ville, snødekte toppene i Jotunheimen som tiltrekker alle fra utblåste diktere til ferske hytteeiere. De siste blir det flere og flere av. Det er allerede 16 000 hytter i Valdres, og flere blir det. Oppover mot fjellet er gravemaskinene i full sving, og etterlater åpne sår i terrenget. - Hyttebyggingen har eksplodert de siste årene, sier Dagny Hovi. Hun er fullstendig klar over betydningen for økonomien, men ønsker en mer kontrollert vekst. Til gjengjeld vil ikke alle lenger ha full komfort, med oppvarmet badegulv, oppvaskmaskin og bredbånd. De mange stølene i Valdres fra evig tid har ikke noe av dette. Nettopp derfor er de hyppig besøkt. Å fremme stølsdriften som "kulturbærer og merkevare" er en del av ideen bak natur- og kulturparken. Grønt reiseliv skal det være nå. Stølene er ikke de eneste laftede kulturminnene i Valdres. Nesten en femtedel av Norges stavkirker finnes her. Hedalen er trolig den eldste, fra 1160. Den skal ha ligget skjult i 200 år, og blitt gjenfunnet etter svartedauden. - Legg merke til bjørneskinnet. Denne bjørnen lå i hi foran alteret, sier klokker Gerd Sukke. Hun viser frem kirkens fremste klenodium, relikvieskrinet, et av de få i Norge. Sammen med mannen passer hun på helligdommene. Kirken brukes ennå som sognekirke, blant annet til vielser. Og herfra starter Pilegrimsferden 6. juli. Fem dager tidligere blir det sjanser for en helt annen, mer aerodynamisk ferd, denne gangen på Beitostølen. Der åpner Norges første sommer bob-bane, et nytt alternativ til flåteferd i Begna eller kano på et av fjellvannene. For ikke å nevne bukkeritt på Besseggen, i Peer Gynts fotspor.
Green var min golfbane.
Hilde Kopstad fra Bærum foretrekker å gå i egne fotspor, på den vakre golfbanen i Aurdal. Der vanker en femtedel av hyttefolket i Valdres. Hun er imponert over vedlikeholdet av banen, utført av valdriser på dugnad - som så ofte når det gjelder.Innflytteren Jens Aksel Moberg bestyrer golfbanen, men har også startet matbutikken "En smak av Valdres" i Aurdal, sammen med kona Lene. Den gir akkurat det navnet tilsier, med beinrot-te, Valdres-øl og fløyelsfisk, en ny ørretvariant. Men rakefisk ligger selvsagt fremme, samt et godt utvalg beksvart kurvpølse, eller spekepølse. - Det finnes mer enn 100 kurvoppskrifter i Valdres. Kurvenes kommersielle verdi er nå like høy som rakefisken. Dette er en utfordring, sier Oddgeir Melbybråten fra Helle Slakteri i Rogne.
En smak av Frankrike.
Ikke alle vet at Valdres allerede står på verdens spisekart. Det skyldes ikke minst Marit og Jørn Utheim på Nythun Høyfjellstue. For det første ligger den vakkert til ved et speilblankt fjellvann i Kruk. Dessuten er begge topputdannede kokker med erfaring fra og jevn kontakt med noen av Frankrikes beste kokker. De hadde allerede perfeksjonert seg som ganske unge i Gascogne da de tok over etter Marits far i 1994. - God mat er alltid viktig. Du må lage noe du kan tro på, sier Jørn. Det begynner med Marits "Fruens fantastiske fuglefrøbrød" til stor frokost med diverse hjemmelaget pålegg, og ender med Jørns gourmetmiddag. Konseptet videreføres med gourmetweekender om høsten, med vinekspert som kåserer, og noen ganger gjestekokker. For par som har fått øynene opp for hverandre, anbefales Nythuns brudesuite i den gamle løa. Den går inn i "Valdresromantikk", en nettside med møtemuligheter og anbefalte romantiske kosesteder rundt om i Valdres.
Raka fisk.
De 60 000 småørretene som svømmer rundt og rundt i de fire fiskedammene på Noraker gård i Aurdal, har det kanskje ikke fullt så koselig, selv om de blir - usedvanlig - godt tatt vare på. Da Gunnar Noraker var 6 år gammel, laget han sin første fiskedam og tok like godt vare på ørreten Petter, fisket i elven som da lå samme sted. - Som ivrig sportsfisker har jeg alltid interessert meg for fisk. Da jeg så utviklingen av landbruket, tenkte jeg mer og mer over det. Jeg skjønte at teknikken ville komme. De fleste brukene var for små og urasjonelle, forklarer Noraker. Han innså også nytten av teknikk. Akkurat som da gården fikk elektrisitet i 1914, og hans oldemor ble rasende.- Hun trodde det var trolldom. Bare hun fikk slå på bryteren. Det kunne være farlig. Den første fiskedammen ble laget i 1960. Siden har Noraker studert den nøye, og blant annet funnet enkle, effektive og selvrensende metoder for å fjerne fiskemøkk. Han vet også at fisken må ha mosjon, og kan bli stresset. Her blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Vannkvalitet, mikroflora, godt råstoff og mikrobiologi er noen stikkord. Det er mer komplisert enn man tror å rake ørret. Selv sykehus har vært på Noraker for å studere rutiner og sterilisering. - Rakefisk er dessuten nesten medisin. Pasienter med Alzheimer og høyt blodtrykk burde spise det, sier Gunnar Noraker. Kona, Unni Noraker, legger til at man kan godt servere champagne til, men det er de dyre som har riktig karakter. - All mat har en historie. Den gjør noe med oss, og er avgjørende for vår identitet, sier mannen. En gang i året, den første helgen i november, samles tusenvis av entusiaster til rakefiskfestivalen i Fagernes. Det er uten tvil årets høydepunkt.
Kraft i måneskinn.
Ikke alle har tid til å nyte rakefisk. Arne Erik Fønhus er såkalt måneskinnsbonde, det vil si med full jobb som daglig leder i Valdres Næringshage ved siden av skogsbruket i Sør-Aurdal. I tillegg driver han sitt eget kraftverk, sammen med nabobonden. Bekken mellom gårdene ble lagt i rør for tre år siden.Fønhus er slektning av Valdres' store forfatter Mikkjel Fønhus, og opptatt av forvaltningsfilosofi. - Skog og kraft henger sammen. Jeg vil drive bærekraftig naturbruk. Dette kraftverket leverer 2,5 GWh i året, eller nok til 120 bolighus, sier Arne Erik Fønhus. Ser man det. Valdres kan fremme grønn turisme, men ikke grønn kraft. Men grønt språk har de, ja, den flotteste dialekten i Norge, mener Dagny Hovi.Faktisk grønnes hele Valdres akkurat nå, og ikke bare takket være sommeren. Men det er synd at de seks Valdres-kommunene ikke klarer å slå seg sammen. Og så må servicen bli bedre. - Valdrisene er rause, og tar seg oftest for lite betalt for service. De har ennå en tendens til å stå med lua i hånden. Dessuten er det er problem å få tak i folk, sier Dagny Hovi.Noen sier det er Ibsen som ønsker velkommen til Valdres, fordi Valdreshornet i profil ligner på ham. Andre kaller Valdres Norges vakreste eventyr. Begge deler kan være sant. norge rundt I sommer reiser vi på kryss og tvers i Norge.
Neste uke: Fosen i Trøndelagreise
Vinn en reise til 10 000 kroner. Sjekk ut våre nye reisesider.