Lisa Johnson har solgt smykker fra boden i Portobello Road siden hun var med sin far som 12-åring. Hun har markedsplass i The Good Fairy Antiques Arcade, men nå skal bygget rives og gi plass for en blokk luksusleiligheter. Men Lisa gir seg ikke som bodselger. - Jeg har tenkt å få meg plass ute i gaten, det er der turistene legger igjen penger. Og jeg skal holde åpent flere dager i uken. Lørdag ser travelt ut, men de fleste turistene kommer bare hit for å ta bilde av hverandre og si at de har vært her. En nydannet kampanjegruppe, Friends of Portobello, kjemper for at småforhandlere som Lisa Johnson skal ha en fremtid i området. Men de kjemper mot sterke krefter. - Kjeder kommer inn og viser fullstendig likegyldighet overfor livet på markedet, klager Tim Burke i den nydannede kampanjegruppen Friends of Portobello. - Når markedet er stengt, mister området mye av sin vitalitet, sier han.

Blonder og porselen.

De smale husene i rosa, gule og blå pasteller lener seg mot hverandre i et beskyttende favntak rundt gatelandskapet Portobello Road. "The Red Teapot Arcade" står det på den forvokste tekannen som henger utenfor et antikvitetsgalleri, på hjørnet av Westbourne Grove henger en stor viktoriansk lykt. Og foran butikker, arkader og gallerier står bodene, hundrevis av dem, med sølv og ur, viktorianske blonder, porselen, settekasser, kofferter, lamper, vaser, rammer, bilder og hundrevis av andre ting som har gjort Portobello Road til Londons mest berømte antikvitetsmarked.Gå videre nedover bakken, og du kommer til markedsboder med modne franske oster, delikatesser, fersk fisk, frukt og grønnsaker, urter og krydder - og trendy klær, saronger og skjerf, gryter og kjeler, stoffer og bånd. Bak dem er butikker som selger tatoveringer og hårklipp, psykedeliske plakater og Buddha-fontener, spansk keramikk og indiske tepper, postkort og sytråd.

Kjedebutikker.

Men kikk litt nærmere, og du vil se at noe nytt har krøpet inn i gatebildet. Lush, Office, Snappy Snaps, Tesco, The Body Shop, Accessorize . . . Kjedebutikkene har gjort sitt inntog i Portobello Road og truer nå med å gjøre Londons favorittgate om til nok et klonet område. En vestindsk gatemusikant tar en pause for å slå av en prat. Han presenterer seg som Jerome O'Connell. - O'Connell . . .? - I 1877 bosatte en av mine forfedre seg i Trinidad. Han var kinesisk, og for å gli bedre inn, tok han et vestlig navn. Det beste var å ta et gudfryktig, katolsk navn, derfor valgte mange, som min slektning, et irsk navn, forteller han.Mens han prater, klinger det jevnlig i mynt i kassa hans. Jerome O'Connell er tydeligvis et kjent ansikt i lokalbefolkningen. Men de som gir, er ikke den stadig økende gruppen av rike beboere. Det er rockerne, de eldre damene, bodholderne, folk uten stort mer enn de trenger selv, som deler. Og derfor er Jeromes fargerike historie av en variant som vil dø ut i den nye inkarnasjonen av Portobello Road, som bare de rike vil ha råd til.

Karneval.

Portobello fikk sitt navn etter at admiral Vernon erobret byen Puerto Bello i Karibia i 1739, og det har vært marked her siden 1860-årene. Hit flyktet forfulgte grupper som de franske hugenottene og de midteuropeiske moravianerne. På 1900-tallet var det betydelig tilstrømning fra Spania, Portugal, Marokko og Irland. Mange fra Karibia kom i 1950-årene og slo seg ned i Notting Hill fordi det var billig å bo der. Derfor er Notting Hill også kjent for sitt karneval, det største i verden utenfor Brasil. Den siste helgen i august samles opptil én million mennesker i de smale gatene. Men det lokale mangfoldet er truet av husleier som presser folk ut, og gatelandskapet er truet av planer om blokker med luksusleiligheter. Skyhøye næringsavgifter og eiendomspriser samt en utvidet bomring som betyr at det koster 100 kr. dagen å kjøre inn i området, har gitt nådestøtet til mange av de originale småbutikkene.

Tre investorer.

Tre eiendomsinvestorer står klare til å ta over: Den tidligere bodholderen Warren Todd, antikvitetshandleren Michael Lewis og UK Investments, et Guernsey-basert fond som skal være verdt 1,2 milliarder kr. Sammen har de påført området enorme, kontroversielle og skadelige forandringer idet de har kjøpt opp gamle eiendommer. Westbourne Grove, som krysser Portobello Road, er blitt spesielt påvirket. Leier på godt over 1,2 millioner kroner i året for de minste lokaler har drevet ut de gamle antikvitetsbutikkene, kuriosabutikkene og boutiquene.Da helsekost- og ferskmatbutikken Fresh'n'Wild nylig ble svelget av et stort amerikansk konsortium og flyttet, mistet Westbourne Grove sin siste nyttige butikk. Lewis snappet opp lokalet for 120 millioner kroner. Neste år legges posthuset ned. Mange frykter at Westbourne Grove er fremtidsmodellen for Portobello Road. Der skal Gourmet Burger Kitchen, en voksende restaurantkjede, snart erstatte den karakterfulle kinesiske takeawayrestauranten City Lounge. Todd kjøpte lokalet i 2005 for ti millioner kroner og har satt opp leien fra 450 000 kr. i året til 900 000, ifølge Lai Low, som drev City Lounge i 20 år. Det tvang henne ut, ikke bare fra restauranten, men fra hjemmet hennes i annen etasje. Naboer snakker fortsatt om dagen da hun kom ut på gaten oppløst i tårer og la mange lykkelige år bak seg.- Maten jeg selger, er billig. Jeg kan ikke overleve med den leien, sa hun.

Ruby Wax.

Lokale kjendiser som TV-stjernen Ruby Wax har engasjert seg for at området skal beholde sin unike karakter. Og det er et glimt av håp. Kensington &Chelsea Council, som til nå fritt har gitt ut byggetillatelser, har satt opp en detaljhandelkomité som skal vurdere Portobellos fremtid. Sir Terence Conran, som grunnla møbelkjeden Habitat, samt Monsoons grunnlegger Peter Simon, som begynte som bodholder i Portobello for 35 år siden, er i komiteen. - Etter loven må kommunen og entreprenørene konsultere oss om hva som skal skje med Portobello, sier Tim Burke i Friends of Portobello.- Vi startet ikke gruppen for å gjøre et poeng, men for å vinne. Vi vil ha gaten anerkjent som et "verneverdig forretningsområde". Notting Hill har alltid hatt en sterk politisk understrømning, det har vært opptøyer her før. Vår kampanje følger bare Portobellos tradisjon om å forsvare seg. Dette er det mest kritiske øyeblikket i Portobellos historie.