Betaler milliarder for å komme til Norge

Said kjenner vinddraget fra hjulene. Bakken er bare en armheving unna. Hvis han glipper, kan han bli knust under de digre hjulene. Armmusklene skjelver. Han faller.

Noen år tidligere kjenner Said storebrors armer rundt seg. Den forte klemmen før broren snur seg bort, og sier med ryggen til, allerede på vei bort fra busstasjonen i Iran: Ta vare på deg selv, jeg kommer etter. Said klyver opp i bussen. Målet er et liv i Europa. Vil han noen gang få se broren igjen?

I årevis er Said Husseini blitt smuglet gjennom Asia og Europa. Det er langt fra Kandahar i Afghanistan til Norge, men han har reist mye lenger. Det ble store omveier. Da han startet på reisen, var han åtte år gammel. 13 år tok det før han oppnådde drømmen. De aller fleste asylsøkere bruker måneder og år på reisen til Norge eller et annet vestlig land, Said har brukt mesteparten av barndommen og hele ungdomstiden på flukt.

Milliardindustri.

Titusenvis av flyktninger som Said, har blitt smuglet til Norge de siste årene. Aftenposten har innhentet informasjon fra en rekke forskere, organisasjoner, politi i flere land, FN, Europol, flyktninger som har blitt smuglet og menneskesmuglere for å kartlegge hvordan denne virksomheten foregår. Det viser at menneskesmuglingen til Norge øker kraftig.

–Den økte grensekontrollen og strengere innvandringspraksis i Europa gjør at menneskesmuglingen øker. Flyktninger har ikke mulighet til å komme til Europa uten å bruke menneskesmuglere; de er helt avhengige av dem, sier den nederlandske forskeren Ilse Van Liempt som har forsket mye på menneskesmugling til Nord-Europa.

Hun forteller at prisene har skutt i været de siste årene. Bedre grensekontroll gjør at menneskesmuglerne må bli mer profesjonelle og investere mer i businessen, og de tar derfor mer for tjenestene sine. Etterspørselen har økt. Det samme bildet bekrefter flere organisasjoner, Europol og norsk politi.

Said betalte 75000 kroner for å komme til Norge, men han reiste på laveste smuglerklasse.

Aftenpostens kartlegging viser at det i dag er vanlig å betale rundt 100000 kroner for å bli smuglet hit, men ikke sjelden betaler man både 200000 og 300000 kroner. Det inkluderer ikke bare transport til Norge, men også dokumenter som sikrer opphold eller proformaekteskap. For 10-20 år siden kunne man bli smuglet til Norge for 10000 kroner.

Et forsiktig anslag som Aftenposten har gjort, viser at flyktninger bare i år vil betale smuglere 1,5 milliarder kroner for å reise til Norge. Det reelle tallet er trolig langt høyere.

Minst 15000 smugles.

Norske myndigheter regner med at 15000 flyktninger vil søke om asyl i Norge i år. Så godt som alle er avhengige av menneskesmuglere for å komme hit. I tillegg er det et økende antall som blir smuglet til Norge som ikke søker om asyl, men som isteden går under jorden – de blir papirløse innvandrere. Ifølge Europol er det et økende problem over hele Europa.

Ofte setter familien i hjemlandet seg i stor gjeld for å finansiere smuglerpakken.

–Fattige asylsøkere som ikke har noe å selge for å skaffe penger, låner av smuglerne. Dette må de betale tilbake. Andre fattige jobber seg fra land til land, sier Morten Tjessem fra Norsk organisasjon for asylsøkere.

Marit Nordsveen Bjørndal, fagleder ved Gardermoen politistasjon, forteller at en del flyktninger jobber svart og oppholder seg ulovlig i Norge for å betale tilbake gjelden til smuglerne.

–Det er gjerne smuglerne som definerer når gjelden er betalt. Noen bruker 20 år på å betale ned gjeld til en menneskesmugler.

Iran år 2000:

Mørket har senket seg over den iranske landsbyen Keshmeshtape. Said begynner å gå sammen med smuglere og 140 fremmede fra mange forskjellige land over fjellet mot Tyrkia. Smuglerne værer at grensepolitiet patruljerer. De stikker av uten å si noe til flyktningene. Flyktningene blir innhentet av sveipende lyskastere. Uniformerte soldater slår etter dem med våpnene sine. Said kjenner en lynende smerte gjennom skulderen. Armen til den afghanske gutten er dradd ut av ledd.

–Bare gå! Der er Iran, skriker politimennene og peker inn i natten.

–Kommer dere tilbake, skyter vi dere!

Noen dager senere prøver de igjen. Et hundretall flyktninger går innover fjellmassivet hvor de plutselig kan havne i kryssild mellom kurdiske opprørere som slåss mot tyrkiske regjeringssoldater. Det hender også at smuglere og politi åpner ild mot hverandre. Flere småbarn er med, og de er dopet ned. Smuglerne vil ikke risikere at barnegråt skal bli oppdaget av politi og grensevakter.

–Hold dere på veien, utenfor kan det være miner, roper smuglerne.

Fryser ihjel.

Denne natten regner det. Said krøker seg mot den isende vinden som trenger gjennom dyvåte klær. Barbeint. Bare plastposer rundt de frosne føttene. Tærne stivner, snubler i det ulendte underlaget. Said mistet skoene da han forsøkte å løpe fra grensepolitiet da de ble tatt for noen dager siden. Beinet til en mann er blitt svart opp til kneet. Han får hjelp til å skjære det av.

Gråten blir svakere. Den lille gutten, kanskje fire år, fra Afghanistan han også, blir svakere og svakere. Moren hysjer og trøster. Faren bærer ham, men kan ikke beskytte ham. Regnet blir avløst av kuldegrader. Klærne fryser til is på guttekroppen. Som fryser ihjel.

Alle graver, med hender og steiner, graver og gråter et hull i bakken stort nok til å romme en fire år gammel gutt fra Afghanistan. Noen leser fra Koranen.

De fortsetter. Følger en grøft langs hovedveien, krysser en elv – langt der nede i dalen kan de se lysene fra politiets grenseposter. Så blir de loset inn i en tett og varm frysebil som frakter dem til den tyrkiske byen Van.

Kastet på havet.

Tidligere denne måneden nærmet en rustholk seg Jemen med 115 flyktninger. Flere kan ha vært på vei til Norge. Smuglerne forlangte mer penger, og de som ikke kunne betale ble kastet over bord. 40 av dem døde.

–Menneskesmuglingen er blitt mye farligere, og menneskesmuglerne er blitt langt mer kyniske, fremholder Göran Görtzen, sjef ved avdelingen for alvorlig kriminalitet ved Europol i Haag.

Ved flere anledninger har kystvakten oppdaget båter som har vært fullastet med flyktninger i Middelhavet og Atlanteren. Når smuglerne har fått øye på kystvakten, har de kastet flyktningene som ofte ikke kan svømme, over bord. Kystvakten må da sette i gang en redningsaksjon, mens smuglerne stikker av.

«Gang etter gang har det vist seg at smuglerne er skruppelløse og ikke bryr seg om sikkerheten til sine klienter. De bruker båter som ikke er egnet for å krysse åpent farvann, putter flyktninger i containere, bokser eller lukkede rom i kjøretøyer. Trusler og utpresning er vanlig», heter det i en fersk Europol-rapport.

Ifølge Liempt har strengere grensekontroller ført til at smuglerne tar større risiko, noe som gjør at grensekrysningene blir langt farligere.

–Dessuten har smuglerrutene blitt endret, og de nye rutene er farligere. Et godt eksempel er fra Nord-Afrika til Europa. Nå reiser man ofte fra Senegal, noe som betyr tre dager på båt, istedenfor å krysse over Gibraltar på et par timer.

Afghanistan 1995:

Et falmet fargefoto av en familiemiddag i Kandahar. Kvinner og menn på gulvet rundt en duk bredt ut over gulvet. En liten gutt på et par år. Said. Ved siden av en litt større gutt, fem år eldre. Storebror Nabi. Noen få familiebilder er det eneste håndfaste minnet Said har fra barndommen, oppveksten, hjemlandet.

Moren døde i barsel like etter at Said ble født, da var faren nylig død av hjertesvikt. Brødrene vokste opp hos tante og hennes frukttrær og grønnsakssenger.

–Said, pakk klærne dine, kommanderer storebror Nabi.

–Hvorfor det?

–Vi skal reise til Mashhad, sier Nabi som er 13 år og som en voksen å regne i denne familien, dette landet herjet av kriger, i denne byen Kandahar, Talibans hovedsete på midten av 90-tallet.

Storebror er redd for Taliban, vil vekk. Med noen penger fra tante fikser han en bil som frakter dem til Herat. Videre med en lokal smugler, de klemmer seg inntil ham bakpå motorsykkelen. I stupmørket på en slags kjerrevei innover fjellene humper de over steiner og hull. Når de nærmer seg den iranske grensen, slukker smugleren lykten på motorsykkelen for ikke å bli oppdaget av grensevakter. Said er åtte år og skjelver inntil brorens rygg.

Eseldriveren som venter på dem i fjellet, spør ikke om pass. Ikke at de har det. Dyret bærer dem med trauste skritt i det ulendte terrenget over grensen som skiller Afghanistan fra Iran. På den andre siden møter de en annen mann som viser vei til en landsby hvor de tar buss til byen Mashhad.

Alene i verden.

Leier rom hos afghanere, Said lærer å lese og skrive på en religiøs madrasa-skole, broren brødfør dem med å jobbe i en leketøysbutikk på markedet. De oppholder seg illegalt i Iran, og er hele tiden på vakt. Her bor Said og broren i tre år. Så vil Said jobbe selv. På en liten tekstilfabrikk i hovedstaden Teheran blir det lange arbeidsdager for den lille gutten som prøver å legge seg opp litt penger for å kunne reise til Europa.

Smugleren i Teheran forlanger 14000 kroner for en Iran-Tyrkiapakke. Skulder ved skulder bakpå et lasteplan til Tabriz. På busstasjonen ser storebror på ham med øyne fulle av vann. Storebror klemmer ham inntil seg. Prøver å si noe, men ordene blir sittende fast. Først flere år senere forstår Said at broren tok farvel. Said skulle reise videre alene. Broren har ikke råd til mer enn én smuglerpakke.

Said jager videre gjennom Europa. Endelig lykkes han med å henge seg fast under en lastebil som kjører inn på fergen til Italia. Som en lyssky flaggermus henger han etter armer og bein under buken på doningen. Når traileren kjører om bord i fergen, mister han grepet. Faller. Unngår med noen centimeter å bli knust av de store hjulene.

–Hvis jeg hadde visst alt dette, ville jeg aldri gjort denne reisen om igjen. Aldri.

Telefonen ringer mens Said forteller sin historie til Aftenposten. Han tar den, forberedt på det verste

–Ble det avslag?

Personen i andre enden svarer. Said ser forvirret ut.

–Opphold?

Ny taushet, mer forvirring, så:

–Opphold? Ble det opphold! Opphold.

Han blir sittende stille en stund, lar det synke inn, han har fått opphold i Norge. –Nå kjennes det akkurat som jeg smelter, sier han. For første gang på 13 år skal han ikke jages videre.

Reisen er over.

Artikkelserie: Menneskesmugling

Artikkelserie: Menneskesmuglere

FOTO: REUTERS