Gro Harlem Brundtland

Artikler

---

Hyllet av sine egne
Gro selv stemte i bursdagssangen da 36 av hennes tidligere statsråder sang bursdagssangen for jubilanten. Les mer Siste regjeringssjef uten PC
På Twitter, Facebook, Flickr, YouTube og Ustream skal det hypermoderne Ap feire teknosinken Gro Harlem Brundtland (70). Les mer Fornyer og landsmoder
Kommentar: I dag hyller Aps landsmøte Gro Harlem Brundtland på 70-årsdagen. En maktglad og resultatorientert foregangskvinne. - Hun var en uvanlig energisk motstander
Kåre Willcoh hedrer sin gamle erkerival dagen før 70-årsdagen. Les mer Roser kritiske innvandrere
På sin 70-årsdag gruer landsmoderen seg litt til hyllesten fra en fullsatt landsmøtesal. Les mer Gro mot Kåre - igjen
- Det var fem tapte år for miljø og likestilling, sa Gro og gikk rett i strupen på sin gamle erkefiende i 70-årstalen. Les mer

Video

---

- Mediehverdagen er blitt verre og verre
Eksklusivt videointervju: Aftenposten fikk et eksklusivt møte med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som fyller 70 år i mandag. Se Madeleine Albrights hilsen til Gro
USAs tidligere utenriksminister hilser til Gro Harlem Bruntdland på hennes 70-årsdag. Se Hillary Clintons hilsen til Gro
USAs utenriksminister hilset til Gro på 70-årsdagen.

Tidslinje

20. april 1939 : Oppvekst
Født i Bærum 20. april 1939, datter av lege, og senere statsråd, Gudmund Harlem (1917-1988), og konsulent Inga Brynolf (1918-).

Tilbringer de første fem årene hos foreldrene i Oslo og hos morens familie i Stockholm.

Elev ved Ruseløkka skole i Oslo, blir medlem i Arbeiderpartiets barneorganisasjon da hun var kun syv år gammel. Einar Gerhardsens ektefelle og statsråd Rolf Hansen var ledere og viktige rollefigurer i denne organisasjonen.

I 1949, da Brundtland var 10 år gammel, flytter familien til USA der faren har mottatt Rockefeller-stipend.

1960 - 1966: Ungdomstid og utdanning
Gymnasiast på Hegdehaugen skole i Oslo og er med på å stifte Sosialistisk Gymnasiastlag.

Medisinerstudent ved Universitetet i Oslo hvor hun fullfører medisinsk embetseksamen i 1963. I universitetsperioden er hun også aktiv medlem av Sosialistisk Studentlag og Arbeiderpartiets Studentlag.

21 år gammel gifter hun seg med høyremannen Arne Olav Brundtland.

Fullfører mastergrad i sosialmedisin ved Harvard University i USA i 1965.

1966 - 1974: Tidlig arbeidsliv
Blir assistentlege i Helsedirektoratet i 1966 og fortsetter som assisterende overlege ved Oslo Helseråds avdeling for skolehelsetjeneste i 1969.

I denne perioden jobber Brundtland mye med barnehelse og områder som amming og kreftforebygging.

1974 - 1981: Tidlig politisk liv
Ved siden av familie og arbeid er Brundtland engasjert i lokalpolitikk for Arbeiderpartiet på Bygdøy i Oslo.

Miljøvernminister I 1974 blir hun innkalt til statsminister Trygve Bratteli for det hun tror skal være en drøfting av en stortingsmelding om selvbestemt abort. Bratteli ønsket derimot en yngre kvinne som miljøvernminister og 6. september 1974 trer Brundtland inn i rollen.

Fortsetter som miljøvernminister i Oddvar Nordlis regjering i 1976. Blant de viktige sakene var vern av Hardangervidda, oppstart av oljeboring utenfor Midt- og Nord-Norge og den internasjonale kampen mot sur nedbør. Får internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med den ukontrollerte utblåsningen på Bravo-plattformen i Nordsjøen våren 1977.

Blir valgt inn i Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo i 1977, men møter ikke siden hun er aktiv statsråd.

I 1979 blir hun tatt ut av regjeringen etter Arbeiderpartiets dårlige kommunevalg. Reiulf Steen tar plassen som miljøvernminister. Brundtland blir medlem av Stortingets finanskomité og senere leder for utenrikskomiteen.

4. februar 1981 - september 1985: Første regjering, partileder og valgnederlag
Tidlig i valgåret 1981 har regjeringen Nordli slitasjeproblemer og statsministeren sviktende helse. 29. januar kommer nyheten om at Nordli ville gå av på grunn av sykdom.

4. februar 1981 overtar Brundtland regjeringsansvaret og blir dermed Norges yngste (41) og første kvinnelige statsminister. Hun arver blant annet den vanskelige saken om kraftubygging i Alta-vassdraget i Finmark.

Brundtland har et anstrengt forhold til partileder Reiulf Steen som tok plassen hennes som miljøvernminister i 1979. Steen trekker seg som partileder på Arbeiderpartiets landsmøte på Hamar i april 1981, og overlater plassen til Brundtland som blir partiets første kvinnelige leder.

Arbeiderpartiets oppslutning på meningsmålingene øker fra 31% i februar 1981 til 37% ved stortingsvalget samme høst, men Kåre Willoch overtar regjeringsmakten 14. oktober 1981.

Brundtland blir parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe i perioden 1981 - 1990.

9. mai 1986: Andre regjering
Ved valget i 1985 får Arbeiderpartiet 41% av stemmene. Willochs samlingsregjering blir avhengig av Fremskrittspartiets støtte. Etter at Høyre-regjeringen taper et kabinettsspørsmål på innstramningstiltak og høyere bensinavgift, overtar Brundtland sin andre regjering 9. mai 1986.

Den nye regjeringen har 8 kvinner, den største andelen kvinner i en regjering noensinne.

Ved valget i 1989 får Arbeiderpartiet 34,3% av stemmene, mens Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet får flertall. Den 16. oktober overlater Brundtland regjeringsmakten til Jan P. Syses borgerlige koalisjonsregjering.

April 1987: Brundtlandkommisjonen
I 1983 ber FNs generalsekretær Brundtland om å lede en verdenskommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål, den såkalte Brundtlandkommisjonen. Arbeidet resulterer i rapporten "Our Common Future" som presenteres i London i 1987.

Brundtland mottar en rekke priser for arbeidet i Verdenskommisjonen, og begrepet "bærekraftig utvikling" blir allment kjent som følge av kommisjonens arbeid.

Kommisjonens anbefalinger danner grunnlaget for FN-konferansen "Earth Summit" i Rio de Janeiro i 1992.

3. november 1990 - 1996: Tredje regjering og avskjed med norsk politikk
Jan P. Syses borgerlige koalisjonsregjering rakner etter uenighet om EU-forhandlinger, og Brundtland overtar sin tredje regjering 3. november 1990.

Spørsmålet om norsk medlemskap i EU dukker opp etter Sovjetunionens fall, og spesielt da EFTA-land som Sverige og Finland bestemmer seg for å søke medlemskap. I april 1992 går Brundtland inn for at Norge bør søke medlemskap i EU.

Brundtland går av som partileder etter at hennes yngste sønn tar sitt eget liv i 1992. Thorbjørn Jagland overtar stillingen mens Brundtland fortsetter som statsminister.

Ved stortingsvalget i 1993 gikk Arbeiderpartiet frem til 36,9%, mens Senterpartiet, som hadde mobilisert EU-motstanderne, ble det nest største partiet.

29. november 1994 blir det et knapt nei-flertall i folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Til tross for nederlaget fortsetter Brundtland sin sterke statsministerposisjon, men spørsmålet om hvor lenge hun kom til å fortsette melder seg.

I oktober 1996, et snaut år før neste stortingsvalg, kunngjør Brundtland på kort varsel at hun ville søke avskjed som statsminister. 25. oktober 1996 overtar Thorbjørn Jagland regjeringsmakten. Brundtland takker også nei til ny nominasjon til Stortinget.

1998: Generaldirektør i WHO
Etter å ha trukket seg fra norsk politikk kunngjør Brundtland at hun ønsker å stille som kandidat til stillingen som generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Høsten 1998 blir hun valgt med stort flertall og blir med dette den første kvinnelige generaldirektøren i organisasjonen. Brundtland gjennomfører store organisasjonsendringer i sitt arbeid.

I forbindelse med tiltredelsen i WHO, beskriver BBC Brundtland slik: -Sometimes seen as a left-wing version of Margaret Thatcher, Britain's former conservative Prime Minister, Ms Bruntland is a popular leader who will bring her iron-willed style to the WHO.

I 2003 mottar hun tittelen "Policy Leader of the Year" for koordineringen av arbeidet mot SARS-utbruddet. Senere samme år avsluttes engasjementet i WHO og Brundtland trekker seg tilbake til familiens nye bolig nær Nice i Sør-Frankrike.

I årene 2003-2004 deltar Brundtland i et internasjonalt ekspertpanel som foreslår omfattende reformer i FN-systemet. I mai 2007 blir hun en av FNs generalsekretærs spesialutsendinger i klimasaken.