Kildesortert

SPRÅKET VÅRT: Det er lenge siden vi har behandlet problemet innendørs kildesortering.

Seg og sine

SPRÅKET VÅRT. Det er ingen grunn til å tro at det hjelper å skrive om det raskt voksende problemet med hans/hennes og sitt/sine, men det kan jo bli ganske morsomt hvis man velger å glemme at dette neppe kan skyldes annet enn svekket språkfølelse.

Tilsigelse

SPRÅKET VÅRT. Vi skal fortsette der vi slapp i går og si litt mer om Syria-krigere og tilsigelse.

Mange ord

Språket vårt. En fersk jusstudent har etter sitt første bekjentskap med pensum trukket den dristige konklusjon at jurister, også i lærebøkene, bruker mange ord.

Ordrekkefølgen

Språket vårt. Fordi det norske kasussystemet gikk i oppløsning for noen hundre år siden, blir det viktig å passe på ordrekkefølgen hvis vi skal unngå meningsforvirring eller tvetydigheter.

Oversett

Språket vårt. På norsk betyr verbet å overse å neglisjere, se bort fra, ikke legge merke til, ikke bry seg om, som i: «Han var sterkt interessert i henne, men hun overså ham fullstendig.»

Mangelfullt

Språket vårt. Det faste uttrykket «det skulle bare mangle» brukes ikke alltid riktig.

Det må du ikke!

Språket vårt. Det modale hjelpeverbet «må» kan bety å være tvunget eller nødt til, som «du må ta til deg næring for å få energi», eller «du må puste for å leve».

Vil obduseres

Språket vårt. Det er en stund siden vi behandlet problemet med en bestemt konstruksjon hvor vi bruker hjelpeverbet «vil» foran et passivt verb.

Dødelighet

Språket vårt. Vi fortsetter herjingene oppe på parnasset et par dager til, og nå skal vi holde oss på det medisinske fagområdet.

A-ah!

SPRÅKET VÅRT. Hvis vi sier at vi har kjøpt seks stoler à 200 kroner, er det entydig på norsk, selv om a-en har fått en aksent grave over seg og dermed er like fransk som en alpelue.

Last og fast

SPRÅKET VÅRT. Det er ingen spøk å være landslagssjef i Norges Fotballforbund.

Ovenpå

SPRÅKET VÅRT. Hvis Høyre får utenriksministeren, er det én ting som er sikkert hva de lange linjer angår: Det går minst ett år før han mestrer bruken av de to ordene ovenfor og overfor.

Omveier

Språket vårt: Preposisjonen «om» dukker opp i sammenhenger hvor den ikke gir noe bidrag til en teksts eleganse.

Avdomestisert

SPRÅKET VÅRT. Det er ikke så lenge siden vi avdomestiserte noen gamle stoler.

Storkjeftet

SPRÅKET VÅRT. På ettersommeren pågikk det en debatt om journalister, en yrkesgruppe som må regne med at deres arbeidsprestasjoner alltid kan debatteres.

Med forbehold

SPRÅKET VÅRT. Den som lover noe med forbehold, gir et løfte som ikke er fullt ut forpliktende:

Forholdismer

SPRÅKET VÅRT. Ved dette månedsskiftet skal vi begynne med en kortvarig glede, et eksempel på riktig bruk av «i forhold til».

Pimpe opp

Språket vårt. Pimper du opp maten din? Hvis du går i tanker om å begynne med slikt, var det gode råd å hente i en matspalte i august.

Forfall

Språket vårt. Da mørke skyer trakk seg sammen over den norske skolen, og det brygget opp til lærerstreik i forrige måned, hadde VG en samtale med en rektor i Oslo-området.

En blindvei

Språket vårt. Ordet blindvei har en grei betydning på norsk - det er en vei som ikke fører noe sted hen.

Fokusadresse

SPRÅKET VÅRT: Verbet å adressere brukes i oppskrudd byråkratprosa, og det har hverken morsmålet eller byråkratenes renommé godt av.

Hinsides

SPRÅKET VÅRT: At noe er hinsides, betyr at det er på den andre siden – på hi sida, hvis vi skal hente et eksempel fra nynorsk.

Skadefryd

SPRÅKET VÅRT. Skadefryd er definert som ekte og inderlig glede, og begeistringen var overveldende hos den store skare av lesere som i høyere grad enn redaktøren kan sin Hamlet.

Lite lokallag

Få fenomener er vanskeligere å forklare for utlendinger enn den norske forkjærligheten for å gå på tur.

Forløsning

SPRÅKET VÅRT: Fredag 1. august hadde Dagbladet en kommentar om bruken av religiøse symboler og klesplagg, og her var det to ord som ble brukt i en helt annen betydning enn de har.

Professor- gruppen

SPRÅKET VÅRT: I dag får spaltens fornemme professorgruppe et nytt medlem.

Et kanten?

SPRÅKET VÅRT. Et debattinnlegg 20. august førte til et interessant spørsmål fra en norskbruker som har engelsk som morsmål.

Snyte og snylte

SPRÅKET VÅRT. Temaet i går var en overflødig og misvisende t i et ord som «sjeldent».