Snyte og snylte

SPRÅKET VÅRT. Temaet i går var en overflødig og misvisende t i et ord som «sjeldent».

Sjeldent kjøtt

SPRÅKET VÅRT. Det er ikke alltid så lett å mestre forskjellen mellom sjelden og sjeldent.

Problemet med det lille ordet «som»

SPRÅKET VÅRT. Bak dagens overskrift skjuler det seg en gammel klassiker som er blitt gjentatt noen ganger:

Navn med ståplass

SPRÅKET VÅRT. Bak dagens overskrift skjuler det seg en gammel klassiker som er blitt gjentatt noen ganger: det besværlige, men ytterst viktige problemet med å sørge for at det lille ordet «som» ikke viser tilbake på noe annet eller noen annen enn det helst skulle.

Plassopptak

SPRÅKET VÅRT. Det er noen engelske uttrykk som ikke kan overføres direkte til norsk uten at det blir både feilaktig og latterlig, og i dag byr spalten på to månedsgamle eksempler fra NTB.

«Paljettens farger»

SPRÅKET VÅRT. Det er forskjell på palett og paljett, og det er forskjell på etikett og etikette, selv om det ikke er mer enn én bokstav som skiller.

Sin, seg og sitt

SPRÅKET VÅRT. Vi blir ikke ferdige med problemet hans, sin, seg og sitt, og det er på tide med enda en repetisjon.

Med hevet skalle

SPRÅKET VÅRT. Bruk av dikteriske metaforer kan føre skribenter og talere ut i farlig lende, og i en lederartikkel 13. august gikk Drammens Tidende seg vill i et tyveri fra William Shakespeare: «Derfor kan ordfører Bye og rådmann Nystrøm nå heve Hamlets hodeskalle og stille seg spørsmålet: To be og not to be?»

Grovkornet?

SPRÅKET VÅRT. De lesere som av overskriften blir forledet til å tro at saftige og grisete saker står på menyen i dag, bør dempe forventningene: Igjen byr vi bare på høyst hverdagslige feiltolkninger av vanlige norske ord.

Mer påseplikt

SPRÅKET VÅRT. Etter suksessen med behandlingen av ordet «påseplikt» i spalten 5. august og 25. august, kom det et språkhistorisk bidrag som bør inn i fremtidens betraktninger om hvordan håpløse nyord både oppstår og forsvinner i dypet og mørket.

Inversjon

SPRÅKET VÅRT. I dag er det på tide å drøfte et intrikat problem i norsk.

Hamsuns sannhet

SPRÅKET VÅRT. Når nordmenn bor i eksotiske land som USA, Storbritannia eller Danmark, blir det krevende å holde styr på det refleksive eiendomspronomenet sin/sitt/sine.

Dyrisk politikk

SPRÅKET VÅRT. Bruk av dyrebetegnelser på politiske motstandere har vært en spesialgren på ytre venstre fløy.

Dobbeltgrad

SPRÅKET VÅRT. Det gikk ikke helt bra i NRKs nyhetsavdeling på morgenkvisten 27. august.

Ny forholdisme

SPRÅKET VÅRT. En kollega i Aftenposten noterte seg for en forholdistisk nyskapning i begynnelsen av måneden og fortjener om ikke hederlig, så i alle fall offentlig omtale.

Forhåndsregler

SPRÅKET VÅRT. Partiet Rødt og dets glødende tilhengere skal ifølge sin ideologi være så internasjonale i sjelen at det kanskje ikke er så rart hvis det kniper med norskferdighetene iblant.

Dem som satt

SPRÅKET VÅRT. Bruken av de og dem vekker store diskusjoner som har ett likhetspunkt med mange norske debatter:

Barbie-Ku

Språket vårt. Barbie-dukken er et omdiskutert leketøy, og interesserte bør merke seg at Barbie runder 55 ½ år tirsdag 9. september.

Grundig vask

SPRÅKET VÅRT. Personlig renhold er en viktig side ved tilværelsen, og det kan gjelde mer enn det menneskelige legeme.

Knytte vennskap

SPRÅKET VÅRT. Det vanlige uttrykket er vel å knytte vennskapsbånd, og betydningen er sikkert klar nok for dem som kjenner teksten på barnesangen om Tuppen og Lillemor.

Spekulasjon

SPRÅKET VÅRT. Jo oftere vi skriver om forskjellen på de to uttrykkene spekulere på og spekulere i, desto vanskeligere blir det.

Hva heter barnet?

SPRÅKET VÅRT. Blant de mer overraskende kommentarene fra den gruppen av propagandamakere som nå heier intenst på president Vladimir Putin, var en artikkel av den russiske journalisten Eduard Birov i slutten av juli.

På grunn av

SPRÅKET VÅRT. En leser i Finnmark mislikte en formulering i lokalavisen i slutten av juli.

Churn-analytiker

SPRÅKET VÅRT. I juli kunngjorde Schibsted-konsernet en rekke nye stillinger.

Bindestreker

SPRÅKET VÅRT. Det er fremdeles mange som tror at det er journalistene som strør om seg med bindestreker på ravende galt sted, men det er altså de allmektige dataprogrammene som ikke mestrer denne finessen.

Selvsanksjoner?

SPRÅKET VÅRT. Gamle redaktører som aldri slutter å skrive, er et kjent og nærstående problem som spaltebestyreren vet mer om enn han skulle ønske at han gjorde.

Booking

SPRÅKET VÅRT. Verbet å booke i betydningen bestille, reservere blir ganske hyppig brukt i moderne norsk.

Fordervet

SPRÅKET VÅRT. Fordervelse er noe man bør vokte seg for; det ligger som begrep svært nær fortapelse og har en eksistensiell dimensjon:

«Ingen vet»

SPRÅKET VÅRT. Det kan aldri bli hyggelesning av det hvis temaet er språkbruken i reportasjene fra nedskytingen av det malaysiske flyet over Øst-Ukraina. Men hvis man ser bort fra været, har dette ikke vært en hyggelig sommer.