Ekstremværet er kommet for å bli

TV-bildene fra mjøsdistriktet leder tankene hen til flommen i 1995: Flere hundre har flyktet fra hjemmene sine, campingplasser er vasket vekk. E6 ble stengt, og toget går ikke lenger enn til Hamar. Skadene er ventet å komme opp i en samlet verdi av 200 millioner kroner.

For under en måned siden var det et vulkanutbrudd som hindret fremkommeligheten - et drøyt år etter at askeskyen fra Island lammet lufttrafikken i store deler av verden og lærte oss alle ordet askefast.

Med et halvår fullt av værrekorder bak oss (kaldeste november noensinne, og varmeste april på over 100 år), vil noen og hver spørre seg: Hvor skal dette ende?

Vel, svaret er at dette bare er starten. Og snarere enn global warming snakker man om global weirding . Ekstremværet er kommet for å bli.

12 måneder med ekstremvær

I London har juni så langt vært kaldere enn mars. På fjellet Snowdon i Wales gikk snøen allerede i februar, mens det snødde igjen i forrige uke.

Den britiske landsdelen Kent hadde like mye regn i mai som Timbuktu (4 mm), mens Manchester hadde mer sol enn Marbella, ifølge Guardian.

• I juli og august ble Russland lammet av . Samtidig ble landet herjet av mer enn 800 skogbranner som til sammen dekket et område på nærmere 2000 kvadratkilometer, større enn Stor-London. 11.000 mistet livet. I tillegg spratt matvareprisene i taket.
• Styrtregn i august og september i fjor førte til flom i ni av elleve provinser i Kina. Uværet førte til en prekær humanitær situasjon som fremdeles er synlig i form av under- og feilernæring og hyppige strømbrudd. I år har sørlige og sentrale regioner først opplevd en hundreårstørke, for deretter en ny flom som har tatt nærmere 100 menneskeliv.
• En ekstrem sommermonsun rammet Asia. Monsunen førte til den verste oversvømmelsen som har rammet Pakistan på 80 år, der
• I ble over 200.000 rammet av flom etter svært kraftig regn i en periode da landet vanligvis preges av kraftig tørke og skogbranner.
  

  Klimaendringer vil høyst sannsynlig gi flere kraftige orkaner i årene fremover. Også i Norge vil vi merke mer til klimaendringene. Bildet er fra byen Joplin i Missouri. FOTO: MIKE GULLETT/AP

  FOTO: MIKE GULLETT/ AP

• Også Indonesia, Thailand, Vietnam, Sentral-Europa, Sør-Amerika og Vest-Afrika ble rammet av voldsomt regn og oversvømmelser på tampen av 2010.
• I februar ble australierne rammet igjen, denne gangen av syklonen Yasi. Syklonen forårsaket store materielle ødeleggelser, men tok ingen menneskeliv.
• I Amazonas opplevde man den verste registrerte tørken på 40 år. Vannstanden i verdens mest vannrike elv og sideelvene var den lavest siden målingene startet i 1902.
• I Arktis målte man tidenes tredje laveste utbredelse av sjøis i fjor.
• Åtte amerikanske stater ble i april herjet av den nest dødeligste tornadoen i amerikansk historie. Flere enn 300 personer mistet livet, og
• Perioden fra mars til mai var den tørreste i Frankrike på minst 50 år, og den varmeste siden år 1900. Store deler av Europa fikk kun halvparten av normal mengde regn i mars, april og mai. Det er ventet ekstremtørke i 16 europeiske land i år.

Rasmus Benestad. FOTO: BÅRD GUDIM

Mange varmerekorder

Listen kunne vært mye lengre. Ifølge den amerikanske meteorologen Jeff Masters, som står bak nettsiden Weather Underground, registrerte 17 av verdens land temperaturrekorder i fjor. Antallet land som har hatt unormalt lite eller mye nedbør, eller ekstreme tørkeperioder i løpet av de siste fem årene, er ifølge Guardian enda større.

Ifølge forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt har flommen i Norge en viss sammenheng med ekstremværet i resten av verden.

- Det forekommer flom uavhengig av klimaendringer, og det er vanskelig å si hva som er hva. Men en klimaendring betyr at vi vil se disse flommene oftere, sier Benestad til Aftenposten.no.

Mer regn her betyr mindre der

Når temperaturen øker ved bakken holder luften mer vanndamp, noe som igjen fører til mer regn. Og når det regner mer et sted, blir det mindre nedbør andre steder, forklarer forskeren.

- Vi ser at vi må forvente oss mer kraftig nedbør på våre breddegrader, mens andre steder får man mer tørke. Stiger luften et sted, må det synke et annet sted, sier Benestad.

Han tror vi må forberede oss på uvanlig vær i et sted mellom hundre og to hundre år fremover.

- Klimaendringene stopper ikke der. Men dette har sammenheng med hvor store CO _² -utslippene er i fremtiden, sier Benestad.

Helge Drange. FOTO: HELGE SKODVIN

FOTO: Helge Skodvin

Sør-Norge kan få tørke

Professor Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen mener det er usikkert om den pågående flommen i Norge har sammenheng med været i resten av verden.

- Vi ser på klimamodellene for Norge at det forventes mindre snø til fjells og at vårflommen derfor vil avta. Flom som skyldes nedbør forventes derimot å øke. Men ettersom snøsmelting og store nedbørsmengder kom samtidig i dette tilfellet, skyldes flommen vi nå ser sannsynlig naturlige variasjoner i været, sier Drange.

Han mener uansett at vi vil se større og hyppigere flomsituasjoner i årene fremover, og at Norge også vil få sin del av andre klimaendringer.

- Litt sør for Norge forventer vi stadig oftere og mer langvarig tørke sommerstid, og dette kan man også forvente i Sør-Norge. I forhold til tornadoer og orkaner er det altfor kaldt i havet hos oss, men det har blitt spekulert i om dette kan oppstå i Middelhavet, sier Drange.

(Kilder: NTB, Yr og Aftenpostens arkiv)