Klokken 07 norsk tid åpnet valglokalene i Tyrkia for landets første direkte presidentvalg. Lokalene stenger klokken 16.

Mye tyder på at Erdogan vil bli sittende som president de neste ti årene. Det vil gjøre ham mektigere enn landsfaderen Atatürk, mener Tyrkia-kjennere.

— Det foregår et åpenbart landssvik. Og når det gjelder slike saker er Erdogan veldig hard. Og jeg vil bli hardere fordi det er i landets interesse, understreket Erdogan på et valgmøte denne uken.

Tordentalen var rettet mot motstanderne i gülenistbevegelsen, som Erdogan hevder prøver å sverte regjeringen med blant annet anklager om korrupsjon.

Det var også en klar beskjed om at den mektige statsministeren ikke har tenkt å endre kurs selv om han blir president.

Vil være aktiv

De 53 millioner stemmeberettigede tyrkerne skal velge en president for en fem års periode.

Erdogan har hatt blikket festet på presidentposten i flere år, og det er få som tviler på at han vinner. Spørsmålet er om han får over halvparten av stemmene allerede søndag eller om det må en andre valgomgang til om to uker.

Erdogans motkandidat er samlekandidaten til de største opposisjonspartiene, Ekmeleddin Ihsanoglu.

- Det virker nesten som at opposisjonen tar det for gitt at Erdogan vinner nå og igjen om fem år, og dermed blir sittende i ti år, sier stipendiat Einar Wigen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Presidenten har i utgangspunktet kun en seremoniell rolle i Tyrkia, men Erdogan har selv gjort det klart at han ikke vil begrense seg til å klippe snorer. Han ønsker å bli en «aktiv president», som han selv formulerer det.

De tror at Erdogan er den eneste lederen som er i stand til å videreføre velstanden. Så lenge økonomien går bra, vil AKP og Erdogan fortsette å vinne valg. Jenny B. White, Tyrkia-forsker

- Tar den makten han vil

Skal han gå den formelle veien, må det islamistiske Rettferdighet- og utviklingspartiet (AKP) som Erdogan leder, først få to tredjedelers flertall ved neste års parlamentsvalg. Det vil gi partiet mulighet til å endre grunnloven og slik gi presidenten videre fullmakter. Den internasjonalt anerkjente Tyrkia-forskeren Jenny B. White ved Universitetet i Boston mener imidlertid at Erdogan kommer til å gjøre som han vil uansett.

— Han har de siste årene vist forakt for de etablerte institusjonene i landet, så det er sannsynlig at han kommer til å ta den makten han ønsker, uten først å gå gjennom de formelle stegene som egentlig kreves, sier White, som har skrevet flere bestselgende fagbøker om Tyrkia.

Som president må Erdogan gå av som leder for AKP og samtidig melde seg ut av partiet fordi statsoverhodet ikke skal være bundet av partilojalitet. Det vil imidlertid spille liten rolle i praksis, mener Wigen, som minner om at Erdogan har lang erfaring i å styre via mellommenn.

- Han gjorde det som leder av AKP før han ble statsminister i 2003. I årene som har gått siden den gang, har han bygget opp et korps av rådgivere som adlyder ham. Disse kan han benytte seg av nå, sier Wigen.

Dalende stjerne internasjonalt

Etter først å ha blitt hyllet både nasjonalt og internasjonalt for endelig å ha presset militæret ut av tyrkisk politikk, har Erdogan de siste årene vist seg som en stadig mer autoritær leder.

For et drøyt år siden var han stoisk i sin støtte til den hardhendte behandlingen av demonstrantene i Gezi-parken i Istanbul.

Senere har han sørget for omfattende utrenskninger i politi og påtalemyndighet som et svar på alvorlige korrupsjonsanklager mot partifellene hans. Det er disse anklagene han mener tilhengerne av imamen Fethullah Gülen står bak.

— Han er i full gang med å gå løs på de demokratiske institusjonene, for eksempel rettssystemets uavhengighet. Maktbalansen i det politiske systemet er i ferd med å forvitre, påpeker White.

Han vil leke Atatürk, og sitter han som president om ni år, vil han være en mektigere mann enn det Atatürk noen gang var. Einar Wigen, Tyrkia-forsker

Den nye landsfaderen

Erdogan foran landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk.
UMIT BEKTAS

Erdogan regnes allerede som den mest betydningsfulle politikeren siden Mustafa Kemal (1881-1938). Kemal er det moderne Tyrkias grunnlegger og er bedre kjent som Atatürk, tyrkernes far.Det er en dårlig skjult hemmelighet at Erdogan gjerne vil sitte som president når landet feirer hundre år som republikk i 2023. Makter han det, vil han i praksis ha styrt Tyrkia i 20 år.

— Han vil leke Atatürk, og sitter han som president om ni år, vil han være en mektigere mann enn det Atatürk noen gang var, mener Einar Wigen.

I så måte er det et paradoks at Tyrkia under Erdogan har beveget seg noe bort fra de strengt sekulære prinsippene Atatürk tuftet staten på. Forbudet mot hijab på arbeidsplassen og universitetene er opphevet. I Istanbul er alkoholsalget innskrenket, og statsministerens retorikk er full av religiøst ladede slagord.

- Tyrkia blir stadig mer enklavebasert, fordi tyrkerne i økende grad trekkes mot de områdene der folk ligner dem selv. Det er for eksempel områder av Istanbul der sekulære kvinner vegrer seg for å gå, fordi nabolagskjerringene vil skjelle dem ut for å kle seg uanstendig, mener Wigen.

Erdogan som borgermester i Istanbul i 1997.
MURAD SEZER

Jenny White mener imidlertid at kampen mellom islamistene og dem som forsvarer den sekulære arven etter Atatürk, får ufortjent mye oppmerksomhet.— Den skjuler den reelle skillelinjen i tyrkisk politikk, som står mellom dem som støtter et sekulært demokrati der man har rett til både å drikke alkohol og gå med hijab, og dem som støtter den tradisjonelle måten å innordne seg på der én mann står i spissen for alt, forteller hun.

Folk er ganske motløse etter fjoråret massemobilisering og skandaler. Einar Wigen, Tyrkia-forsker

Økonomien er nøkkelen

Til tross for at økonomien har tatt noen hvileskjær de siste årene, kan Erdogan vise til en gjennomsnittlig vekst på 5,3 prosent frem til 2011. Under ham har det også vokst frem et religiøst borgerskap som har investert tungt i stabilitet og status quo.

Presidentene Mustafa Kemal og Abdullah Gul sammen med Recep Tayyip Erdogan.
MURAD SEZER

— De tror at Erdogan er den eneste lederen som er i stand til å videreføre velstanden. Så lenge økonomien går bra, vil AKP og Erdogan fortsette å vinne valg. Ikke alle nyter like godt av veksten, men alle har glede av busser med air condition, ny undergrunnsbane, bedre veier og høyhastighetstog. Samtidig har de fattige fått bedre tilgang til helsetjenester, forklarer Jenny White.

Motkandidater uten karisma

Erdogans motkandidater har i liten grad klart å vekke opposisjonens begeistring.

Den 70 år gamle diplomaten Ekmeleddin Ihsanoglu er kandidaten til de sekulære og nasjonalistene. I motsetning til Erdogan vil Ihsanoglu beholde presidentembetet slik det er i dag.

Nasjonalistene og de sekulæres kandidat i presidentvalget, Ekmeleddin Ihsanoglu, har i liten grad vekket begeistring hos opposisjonen.
Volkan Yildirim

— Vi trenger en som ikke går ut over sine fullmakter. I Tyrkia bør politikk foregå i parlamentet, sa han til Financial Times tidligere denne uken.Stipendiat Einar Wigen, som er i Tyrkia og har fulgt valgkampen, forteller at opposisjonen er splittet.

- De stemmer på ham i kraft av at han ikke er Erdogan, og fordi de ikke ønsker at presidenten skal få mer makt, sier Wigen.

De kraftige demonstrasjonene mot Erdogan i fjor vår har ikke fått utløp i politisk mobilisering rundt en presidentkandidat.

— Folk er ganske motløse etter fjoråret massemobilisering og skandaler, poengterer Wigen.

Den unge kurdiske kandidaten Selahattin Demirtas har imponert som leder av det venstreorienterte Folkets demokratiske parti, men få tror han ender som noe annet enn nummer tre.